Sjeføkonom: – Norges Bank kan komme i en skvis

Norsk prisvekst og en fersk oppdatering fra Norges Banks regionale nettverk, er blant det som vil kunne prege overskriftene den kommende uken.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets, her fra en debatt under Arendalsuka i 2023. Foto: Heiko Junge / NTB

En rekke større begivenheter preger makrokalenderen til uken.

På et bakteppe av fortsatt høy prisvekst og en svak krone, er norske øyne rettet mot inflasjonstall for august og den seneste oppdateringen fra Norges Banks regionale nettverkregionale nettverkFire ganger i året intervjuer Norges Bank ledere fra over 400 bedrifter og organisasjoner om den økonomiske utviklingen og utsiktene fremover. Det regionale nettverket er med på å styrke analysene som ligger til grunn for Norges Banks pengepolitiske beslutninger. .

Begge er sentrale i Norges Banks vurderinger av styringsrenten, som i dag er på 4,5 prosent.

– Veldig, veldig viktig

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets mener nettverket vil være avgjørende for hva Norges Bank foretar seg.

– Det er veldig, veldig viktig, og vi vet av erfaring har Norges Bank legger seg svært nært nettverket sitt, i hvert fall som startbane for den forventede veksten i norsk økonomi, sier Andreassen til E24.

Dersom tilbakemeldingen fra nettverket blir svakere enn ventet, får sentralbanken en krevende øvelse i rentesettingen, mener han.

– Norges Bank kan komme i en skvis med hva de skal gjøre, der man har en kronekurs som gir fortsatt høy pris- og lønnsvekst, og en økonomi som ikke er sterk nok til å bære dagens rente, sier sjeføkonomen.

– I boks

Han legger til at det regionale nettverket har fortalt om gradvis bedring de siste kvartalene, fra å være svakt ned i fjerde kvartal i fjor.

I forrige rapport fra juni, ble kvartalsveksten i norsk økonomi oppgitt til 0,3 prosent i andre kvartal, som gir en årlig veksttakt i økonomien på 1,2 prosent.

Opprettholdes dette nå, underbygger det at det ikke er tegn til tilbakeslag i økonomien, og at Norges Bank ikke trenger å revidere sine anslag i nevneverdig grad, mener Andreassen.

Selv pendler han mellom en forventning på 0,3 og 0,4 prosent, og viser til at både aktivitetsindikatorer som PMI og industritallene har vært gode, og at nyboligsalget har tatt seg kraftig opp.

– Med et nettverk på 0,3 prosent så er Norges Bank i boks. Jeg tror mer på 0,4 prosent enn 0,2 prosent, som vil være en skuffelse, sier sjeføkonomen.

Høye forventninger

Norske inflasjonstall for august offentliggjøres allerede tirsdag, der det er ventet at kjerneinflasjonen, som Norges Bank ser til i rentesettingen, vil være på 3,2 prosent.

Det er eventuelt ned fra 3,3 prosent i juli, men fortsatt godt over Norges Banks langsiktige målsetting om to prosent. Sentralbanken venter prisveksten for august å bli 3,6 prosent.

Andreassen ligger på konsensus, på 3,2 prosent, og påpeker at kjerneinflasjonen nå er klart lavere enn Norges Bank la til grunn i sin juni-rapport.

– Selv om kjerneinflasjonen i Norge ligger langt over prismålet, er det viktig å ta med at mye skyldes snøen som falt i fjor. Om man ser på den underliggende veksten i prisene de siste månedene, så begynner den å nærme seg ikke langt over to-streken, sier sjeføkonomen, og fortsetter;

– Problemet er en fortsatt svært rask vekst i lønnskostnadene i norske bedrifter, på 6-tallet (prosent, journ.anm.).

– Degradert

Han peker også på at den underliggende prisveksten i USA ligger på like over 2,0 prosent målt over de siste månedene, mens Norge og Sverige er like over. Eurosonen har en prisvekst på tre prosent.

Amerikanske inflasjonstall for august offentliggjøres onsdag.

Andreassen mener at Den amerikanske sentralbanken (Fed) allerede har begynt å få orden på prisveksten, og derfor er mindre viktig for Feds rentesetting.

Samtidig har økt produktivitet redusert veksten i kostnadene per produserte enhet betydelig, til under 0,5 prosent, påpeker han.

– Det at inflasjonen har kommet ned og kostnadsveksten har kommet ned, gjør at Fed fokuserer på «maximum employment». Fed er tilfreds med inflasjonsbremsen men ikke med økning i ledigheten. Derfor har inflasjonen blitt degradert som viktigste indikator, og det kommer et rentekutt neste uke, garantert sier sjeføkonomen.

Europeisk rentekutt

Den europeiske sentralbanken (ESB) legger frem sin seneste rentebeslutning torsdag, samme dag som Norges Banks regionale nettverk.

ESB kuttet i juni renten for første gang siden 2019, med 0,25 prosentpoeng til 3,75 prosent.

Markedet har en klar forventning om nok et rentekutt på 25 basispunkter, med en liten sannsynlighet for 50 basispunkter, ifølge Andreassen.

Han frykter likevel at et rentekutt kan være noe overilt, og viser til at inflasjonen ligger på tre prosent, veksten i lønnskostnadene per produserte enhet ligger på 4,5 prosent, samtidig som at arbeidsledigheten i Europa faller og er det laveste siden 1981.

– Jeg tipper at ESB kutter 25 basispunkter fordi de har signalisert det. Men ser man på tallene er det ikke åpenbart at et rentekutt er det mest fornuftige å gjøre, sier sjeføkonomen.