Selvskading: – Vi må gripe inn tidligst mulig når ungdommer skader seg selv

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Jo lenger unge skader seg selv, jo større er risikoen for at selvskadingen skjer hyppigere og at den blir mer alvorlig. (Foto: Victoria Chemaeva / Shutterstock / NTB)

Ikke vent på at selvskading skal bli alvorlig, råder psykologspesialist Anne Brager-Larsen. – Krisene i livet vil komme. Da gjelder det å ha andre måter å håndtere dem på, sier hun.

Anne T. Brager-Larsen er psykologspesialist i barne- og ungdomspsykiatrien ved Diakonhjemmet sykehus og fullførte nylig en doktorgrad om selvskading ved Universitetet i Oslo.

Ett av funnene hennes er at jo lenger unge skader seg selv, jo større er risikoen for at selvskadingen skjer hyppigere og at den blir mer alvorlig. 

– Vi i hjelpeapparatet har en tendens til å intervenere først når selvskadingen er blitt alvorlig. Men klarer vi å sette inn tiltak tidlig, reduserer vi både risikoen for framtidig selvskading og risikoen for framtidige selvmordsforsøk, sier hun. 

Forskningen til Anne Brager-Larsen viser at det er viktig å komme inn med tiltak tidlig for å hindre at selvskadingen fortsetter over tid. (Foto: UiO)

Intervju med over 100 ungdommer

16,2 prosent av ungdommer har skadet seg selv en gang i livet, ifølge en studie fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

De fleste som skader seg selv, er mellom 12 og 18 år.

Brager-Larsen og kollegaene har intervjuet og undersøkt 103 ungdommer i denne aldersgruppen i Norge. Alle har vært til behandling i barne- og ungdomspsykiatrien og har dermed høyere risiko for selvskading enn andre norske ungdommer.

Ungdommene har også svart på flere spørreundersøkelser.

– Vi undersøkte både hva startalder betyr for hyppigheten av selvskadingen og hva det betyr for alvorligheten. I tillegg så vi nærmere på en gruppe som er underdiagnostisert i Norge, nemlig ungdommer med symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse (BPD), sier Brager-Larsen.

Unge med borderline-symptomer må fanges opp

Ungdommer som oppfylte kriteriekravet for en BPD-diagnose, hadde flere samtidige psykiske lidelser og lavere fungering enn andre ungdommer, forteller hun. De hadde også flere selvmordsforsøk og brukte flere selvskademetoder.

I tillegg rapporterte de om større vansker med å regulere følelser enn andre ungdommer gjorde.

– Det er viktig at de som har symptomer på BPD, fanges opp, slik at de kan få spesifikk behandling for de vanskene de har. For god behandling finnes, sier hun.

Selvskading løser ikke problemer

Brager-Larsen er opptatt av å få fram at selvskading skal tas på alvor både av pårørende og helsevesenet, selv om det ikke virker så alvorlig i utgangspunktet.

– Mange har disse mindre alvorlige selvskadingsforsøkene innimellom fordi de prøver å regulere følelsene sine. Men når de kommer i en krise, kan metodene bli mer alvorlige.

Det gjelder å ha andre verktøy enn selvskading for å håndtere problemene, mener psykologspesialisten.

– Selvskading er farlig fordi det øker risikoen for fremtidig selvmordsatferd, og det du øver deg på, blir du god i. Selvskading er ikke en klok måte å løse problemer på.

Oppmerksomheten kan flyttes 

Brager-Larsen har jobbet med ungdommer i mange år og har følgende råd til unge som skader seg selv: 

– Hvis du hjelper oppmerksomheten din over på noe annet, vil følelsene følge etter. 

For eksempel: Hvis du har noen som er gode å være sammen med, ta kontakt. Hvis du er glad i å trene, ta en løpetur. Har du en hund, ta ham med på tur. 

Eller kanskje du kan sette på en film?

– Tankene vil komme tilbake etterpå. De er der jo. Hovedforskjellen er at du ikke har fått en skade på kroppen din i mellomtiden. Jo lenger du klarer deg uten å skade seg selv, jo lettere vil det bli å la være neste gang. 

Viktig å snakke med noen

På lengre sikt gjelder det å ta tak i årsaken til at du har det vanskelig – hvis det finnes en årsak, poengterer hun. 

– Noen ting går det ikke an å løse, for eksempel hvis du har mistet noen du er glad i. Da må du prøve så godt du kan å lære å leve med det. Men det du kan gjøre noe med, er det viktig å ta tak i. Snakk med dem du har rundt deg, om det er mor, far eller venner. 

Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller fastlegen din. Fastlegen kan henvise deg videre til barne- og ungdomspsykiatrien. 

Oppfordrer voksne til å være der for ungdommene 

Rådet hun vil gi til foreldre og andre voksne, er å la ungdommene få vite at de kan snakke med dem – gjerne før de skader seg selv. 

– Det er lett å bli redd, bekymret og sint, og det er forståelig. Men prøv å formidle at du er glad for å få vite om selvskadingen. Og hvis du klarer å snu rekkefølgen, slik at ikke oppmerksomheten kommer etter selvskadingen, men heller i forkant, er det veldig bra. Kanskje dere kan gjøre noe hyggelig sammen fram til impulsene har lagt seg. 

Mange unge forteller ikke foreldrene sine om selvskading fordi de er redde for at det skal bli «mye styr», ifølge Brager-Larsen. 

– Unge beskytter foreldrene sine, for de vet at de vil bli redde og lei seg. Men i min praksis har jeg ennå til gode å se at det ikke har fått positive følger når foreldrene først har fått vite om det. Et tips til foreldre kan være å ta kontakt med helsepersonell, for eksempel helsesykepleier, for å få råd og veiledning i hvordan de best kan hjelpe ungdommen sin, sier hun.

Referanser:

Anne T. Brager-Larsen mfl.: Sub-threshold or full-syndrome borderline personality disorder in adolescents with recurrent self-harm - distinctly or dimensionally different?. Borderline Personal Disord Emot Dysregul, 2023. DOI 10.1186/s40479-023-00234-z

Anne T. Brager-Larsen mfl.: Is age of self-harm onset associated with increased frequency of non-suicidal self-injury and suicide attempts in adolescent outpatients?. BMC Psychiatry, 2022. DOI 10.1186/s12888-022-03712-w

Anne T. Brager-Larsen mfl.: DSM-5 Non-Suicidal Self-Injury Disorder in a Clinical Sample of Adolescents with Recurrent Self-Harm Behavior. Arch Suicide Res, 2023. DOI 10.1080/13811118.2023.2192767