Parkeringsselskap sluttet med høye fakturagebyrer, men krever fortsatt samme sum og mener det er et produkt. De som klager sendes til forliksrådet.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
– Parkeringsbransjen spekulerer i at man ikke gidder å ta denne kampen, sier Arve Austad.
Han parkerte bilen sin på Gardermoen i et par dager i starten av mai. Noen dager senere fikk han regningen. I tillegg til fakturagebyr og betaling for parkering, måtte han også betale 49 kroner for noe som kalles «pay later».
Dette har Forbrukerrådet tidligere kalt «fakturagebyr i fåreklær».
Austad hadde lest om dette i avisene før. Derfor ba han Onepark avklare med Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet hvorvidt gebyret var lovlig.
– Istedenfor sendte de saken rett til forliksrådetforliksrådetForliksrådet megler mellom partene i sivile saker og har begrenset myndighet. I enklere saker kan forliksrådet avsi en dom på lik linje med en domstol., sier han.
– Det er rett og slett bølleoppførsel, sier Austad.
Nå risikerer han også å måtte betale omkostninger for saken. Kravet fra parkeringsselskapet er dermed på 2.500 kroner.
– Jeg tar den risikoen. Jeg er ikke jurist selv, men når Forbrukerrådet er klinkende klare, så stoler jeg mer på deres tolkning av loven enn på Oneparks tolkning av loven.
Les på E24+
Misfornøyd med banken? Slik flytter du fondene
Mener det er et produkt
Problematikken med fakturagebyrer og parkeringsselskaper har pågått i lengre tid.
Onepark ble på et tidspunkt kastet ut av bransjeorganisasjonen Norpark på grunn av høye fakturagebyrer. Deretter varslet de at gebyrene skulle settes ned.
Dette skjedde blant annet etter at betalingsselskapet Riverty tapte i forliksrådet mot noen som mente gebyret var for høyt.
Samtidig har selskaper, som for eksempel Onepark, fortsatt å fakturere 49 kroner i tillegg til parkeringen.
Det er dette selskapene kaller «et produkt», i Oneparks tilfelle «pay later», imens Forbrukerrådet kaller det et gebyr.
Forbrukerrådet anbefaler forbrukere å bestride summen som ikke er for selve parkeringen eller et fakturagebyr på maks ti kroner.
– Når kravet er bestridt, kan det ikke sendes til inkasso. Det kan derimot sendes til forliksrådet, sier leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord.
– Vi blir overrasket dersom forliksrådene gir parkeringsselskapene medhold med tanke på deres tvilsomme rettslige utgangspunkt. Vi anbefaler i tillegg de innklagede forbrukerne å kreve erstatning for skriving av tilsvar og eventuelt oppmøte i forliksrådet, sier han.
Har senket gebyr
I slutten av mai kom forbrukertilsynet med en veileder for fakturagebyrer. Der står det blant annet at fakturagebyrer kun skal inneholde kostnadene med å sende fakturaen, noe som også står i finansavtaleloven.
Betalingsselskapet Riverty har tidligere beklaget at de krevde 49 kroner i fakturagebyr. I midten av mai satte Riverty ned prisen på et fakturagebyr fra 49 kroner til 10 kroner, opplyser selskapet til E24.
Når det kommer til spørsmål om «pay later», henviser de til Onepark. De svarer ikke på spørsmål om hvor mange de har tatt til forliksrådet. Onepark er kunde av Riverty.
Forbrukerrådet sier gebyrene åpenbart er lovstridige og viser til at «både finansavtaleloven og Forbrukertilsynets forståelse er krystallklar».
– Gebyret kan kun dekke kostnaden for at den bestemte forbrukeren mottar regningen. At nesten hele parkeringsbransjen har valgt å finne opp nye navn på fakturagebyrer, endrer ikke på dette faktum, sier Instefjord.
«Godt informert»
Selskapet Onepark stiller ikke til muntlig intervju med E24 om denne saken, men skriver i en e-post at de mener «pay later» er et produkt de tilbyr.
Kommersiell direktør i Onepark, Henrik Haakestad Lervold skriver at det er totalt fem måter å betale sin parkering på: Automatisk trekk, betaling på automat ved avreise, via app, på nett innen 48 timer eller produktet «pay later».
«Onepark bøtelegger ingen. Når en bilist derfor velger ikke å betale, velges i realiteten «pay later»-produktet. Dette er det godt informert om og tydelig skiltet på alle våre anlegg», skriver Haakestad Lervold.
Denne forklaringen kjøper ikke Instefjord i Forbrukerrådet.
– Onepark kan ikke skilte seg vekk fra å følge finansavtaleloven, mener Instefjord.
– En brøkdel av kostnaden
Haakestad Lervold i Onepark legger til at «pay later» er mer kostnadskrevende fordi man ofte må manuelt sjekke opp hvem som eier bilen.
«Det er også andre kostnader som utløses når kunder velger ikke å betale på stedet eller i app, og disse inngår i prisen vi tar for produktet», skriver han.
Instefjord i Forbrukerrådet synes også denne forklaringen er for tynn. Han ber videre selskapene dokumentere hva som virkelig koster den summen de ber om.
– Det har vi til gode å se noen parkeringsselskaper gjøre, sier han.
– Bombrikkeselskapene har akkurat de samme utfordringene med å identifisere biler som kjører uten «Autopass», men de gjør det til en brøkdel av kostnaden som Onepark krever.
– Har formodentlig gitt kostnadsbesparelser
Haakestad Lervold i Onepark skriver at deres praksis er noe alle de store parkeringsselskapene har, og at det er «grundig belyst av flere juridiske miljøer at det er dekning for å ta betalt for tjenesten».
«Dette er også noe hovedorganisasjonen Virke stiller seg bak», skriver han videre.
Stein Johnsen, bransjedirektør, Virke Service skriver til E24 at de har hatt en dialog med Forbrukertilsynet og ønsker også dialog med Finanstilsynet for å få avklart den juridiske siden av denne problematikken.
– Vi synes det er betenkelig at Forbrukertilsynet foretrekker at parkeringsbransjen øker prisene for alle forbrukere, i stedet for at de som velger utsatt betaling, dekker utgiftene selv, sier Johnsen i Virke.
Til slutt skriver Haakestad Lervold i Onepark at det aller beste hadde vært om alle betalte på stedet eller i appen, slik at man slipper å sende faktura.
«Dette er også noe vi oppfordrer til når vi sender ut fakturaer», skriver han.
Forbrukerrådet svarer at det er parkeringsselskapene som selv har valgt å erstatte bommer med automatisk skiltgjenkjenning, og mener at selskapene trolig tjener penger på dette.
– Gebyrene for etterskuddsbetalinger er så store at det sannsynligvis motiverer selskapene til å dulte unødvendig mange bilister til å motta faktura, mener Instefjord i Forbrukerrådet.