100 toppturer over 2000 meter før Reidun fylte 60, var målet hun satte seg. Og lørdag, ett år på etterskudd på grunn av tidligere skade, skulle milepælen endelig feires.
I stedet endte lørdagens topptur med en luftig haik til Lillehammer sykehus.
Steinblokker løsnet
På vei opp toppen balanserte turfølget på fire mennesker og to hunder over noen svære steiner. Det viste seg fort at steinene ikke var så stødige som Reidun trodde.
En av steinene løsnet, og datt først mot den ene hunden.
– Men hun smatt unna, så da fikk jeg den rett på beina.
Steinen trillet videre, men Reidun ble liggende igjen.
– Da skjønte jeg med en gang at begge beina mine var brukket og ødelagt.
Fjuken omtalte saken først.
- Jotunheimen kan være skummel. Det fikk Truls erfare da han plutselig hang opp ned i en bresprekk.
Måtte finne telefondekning
Eldstedatteren til Reidun, som var med, ringte etter 113 – så snart hun fikk mobildekning.
Hun måtte bare gå høyere opp på fjellet.
I mellomtiden forsøkte mannen til Reidun å ivareta henne så godt han kunne.
– Jeg fikk et åpent brudd, og blødde fra leggen. Så han tok snø inni noe tøy og trykket imot, sånn at det ble stoppa noenlunde.
Selv merka hun ikke til smertene, for adrenalinet pumpet i kroppen.
– Men jeg var veldig redd for at de skulle røre på beina mine, for jeg tenkte at det ikke var så bra.
- Forskere har funnet en tydelig økning i antall redningsaksjoner i Jotunheimen. Klimaendringene får skylden.
– Nei, nei, nei
Da luftambulansen ankom, ble det hele bivånet av yngstedatteren.
For også hun var på topptur – på nabofjellet.
– Vi så helikopteret, og tenkte på om vi skulle gå bort og hjelpe. Men det var mange folk i området, så vi tenkte vi skulle vente litt og se om det skjedde noe mer. Så tok det ikke mange minuttene før søstera mi ringte meg og sa det var mamma som var skada, forteller yngstedatter Ragnhild Kvåle Olstad.
«Fader!», og «Nei, nei, nei!» fôr gjennom hodet hennes før hun spente på seg skiene for å skynde seg bort til mamma.
Takknemlig for luftambulansen
Reidun ligger nå på Lillehammer sykehus og blir stelt godt med, forteller hun.
Bruddene er stabilisert med stålpinner gjennom leggbeina, og hun skal gjennom én operasjon til der plater og skruer skal på.
Hun kan ikke rose helsepersonellet godt nok, fra luftambulansen til traumeteamet på sykehuset.
– Det var alle yrkesgrupper, både radiografer og ortopeder og overleger og... jeg veit ikke hva de var for noe alle sammen. De sto på for meg og gjorde akkurat det de skulle. Det var helt fantastisk å oppleve.
Viktig markering
Og selv om Reidun ikke fullførte sin 100. topptur, har hun ikke gitt opp håpet.
– 100 topper var et mål jeg satte for meg selv, som jeg skulle nå før jeg fylte 60 år.
Dessverre skadet Reidun seg for noen år siden, noe som ga henne ett ekstra år å samle topper på. I tillegg var eldstehunden Izzie (10,5), som har vært med på mer enn 50 toppturer, med trass alderen.
– Hun kunne blitt truffet av steinen, men kom seg akkurat unna. Det er jeg glad for, for helikopteret ville nok ikke hentet «bare» henne.
Nå håper Reidun hun kommer seg på beina igjen. Og – etter hvert – nyte Baileys og sjokoladekake på en fjelltopp.
– Det er mitt høyeste ønske.
Publisert 09.05.2024, kl. 17.10