Reagerer på nærings­ministerens lederlønn-svar: – Slapt

SV-leder Kirsti Bergstø krever bedre svar fra næringsministeren om lederlønn og bonuser.

SV-leder Kirsti Bergstø var blant initiativtagerne da flere partier på Stortinget i sommer tok saken om lederlønningene til Kontrollkomiteen. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Dette er et veldig lite overbevisende svar. Det betyr at det også er høyst usikkert om regjeringen faktisk har fulgt opp lønnspolitikken for statlige selskaper, som er forankret i et samlet storting.

Det sier SV-leder Kirsti Bergstø om svaret fra næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), som nå har kommet til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Temaet er lederlønninger i selskaper staten eier.

Flere partier på Stortinget reagerte før sommeren, da det blant annet kom frem at våpenprodusentene Kongsberg Gruppen og Nammo har trosset regjeringens nye retningslinjer om bonuskutt for ledelsen.

Børsgiganter som Equinor og Telenor har samtidig økt fastlønnen for ledere for å kompensere for lavere bonus.

Kontrollkomiteen sendte derfor i juni inn ni spørsmål til næringsministeren. Det var et første skritt mot det som potensielt kan bli en kontrollsak av om regjeringen har gjennomført politikken Stortinget har vedtatt om lederlønn i statseide selskaper.

I svaret viser Myrseth blant annet til at departementet har hatt flere møter med styrene i de aktuelle selskapene.

– Men hun sier ikke noe om hva innholdet har vært, sier Bergstø.

– Slapt

SV-lederen etterlyser også bedre svar på hvorfor regjeringen ikke har benyttet sjansen til å stemme mot selskapenes lønnspolitikk når de er lagt frem på generalforsamlinger.

– Det er viktig nå at regjeringen ikke bare er hard i retorikken, men også følger opp politikken. Myrseth er lite overbevisende når hun ikke svarer på hva som er gode begrunnelser for unntak fra regjeringens lønnspolitikk, som disse selskapene åpenbart opererer med, sier Bergstø.

– Hvilke virkemidler forventer du at regjeringen skal bruke?

– Det må være aktiv styring. Regjeringen har selv uttrykt klare forventninger om at lønnsfesten bremses, og at de vil vurdere å stemme mot på generalforsamlinger der det ikke skjer. Her ser det ut til å være veldig slapt når det kommer til oppfølging av egne forventninger. Ut fra svaret til Myrseth er det også helt umulig å vite hva regjeringen mener er en god nok begrunnelse for å ikke forholde seg til lønnspolitikken for ledere i statlige selskap.

Bergstø mener Kontrollkomiteen må vurdere å sende Myrseth flere spørsmål, eller foreslå å åpne kontrollsak.

– Myrseth kan umulig ha lagt seg i selen for å opplyse denne saken best mulig. Da hadde det kanskje kommet tydeligere svar, ikke gjentagelser fra tidligere.

Næringsdepartementet har foreløpig ikke svart på E24s henvendelse om kritikken fra Bergstø.

Ville ikke følge kravet

Reaksjonene lot ikke vente på seg da Kongsberg Gruppens lønnsrapport fra mai viste ledelsens faktiske godtgjørelse i fjor, og at taket for bonusene blir det samme også i 2024.

Kongsberg Gruppens styreleder, den tidligere Senterparti-politikeren Eivind Reiten, sa til E24 at Kongsberg Gruppen ikke kom til å innføre bonuskutt i tråd med kravene fra staten, og sa at styret vil «slåss for det lønnssystemet vi mener tjener selskapet».

Reiten var i etterkant i et møte hos næringsministeren, et møte han omtalte som «veldig hyggelig».

I stedet for å stemme mot rapporten, la Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) inn en merknad om at de forventer endringer i 2025, når Kongsberg Gruppen skal legge frem nye retningslinjer for lederlønn.

Det fikk SV, Rødt og Frp til å be Kontrollkomiteen sende sine skriftlige spørsmål til Myrseth.

Høyre var på sin side skeptiske til at saken hører hjemme i komiteen.

Statens nye retningslinjer for lederlønn ble drevet frem av Aps tidligere næringsminister Jan Christian Vestre i 2022.

Retningslinjene satt blant annet et tak på hvor store bonuser lederne i statseide bedrifter kan få, og Vestre truet med å kaste styrer i selskaper som ikke fulgte retningslinjene.

«Kan vurdere unntak»

Kontrollkomiteen ba blant annet om svar på hvordan de nye retningslinjene er nedfelt i bindende vedtak i selskapenes generalforsamlinger.

I svaret peker næringsministeren på at regjeringen forventer at selskapene følger opp forventningene, og at rollefordelingen i selskapslovgivningen legges til grunn.

Myrseth understreker at staten i utgangspunktet vil stemme mot ordninger som er i strid med statens retningslinjer, men legger til at «unntak kan vurderes dersom avvik fra statens retningslinjer er godt nok begrunnet».

På spørsmål om hvorfor Kongsberg Gruppens lønnsrapport ble godkjent, når det står i forventningene at statens retningslinjer skal være reflektert, viser Myrseth til at årets lønnsrapporter handlet om godtgjørelse som er utbetalt og opptjent i 2023.

Samtidig er forventningen at maksimal oppnåelig bonus på 25 prosent innføres senest fra 1. januar 2024, utdyper Myrseth.

«Som følge av dette hadde flere av de børsnoterte selskapene en maksimal bonus på 50 prosent av fastlønn i sine retningslinjer gjeldende for regnskapsåret 2023.»

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) har besvart de ni spørsmålene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om lederlønn. Her under åpningen av Eierskapskonferansen i juni. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Åpner for kompensasjon

Komiteen ville også vite hvorfor regjeringen stemte for lønnsrapportene til Telenor og Equinor, til tross for at de innebar at nedtrekk i bonus ble kompensert med økt fastlønn.

Myrseth presiserer i sitt svar at selv om regjeringen har kommunisert motstand for slik kompensasjon, så sier eierskapsmeldingen at det «ikke bær være automatikk» i at redusert bonusramme medfører økning i fastlønn.

Næringsministeren sier de forventer at hensynet til moderasjon ivaretas, men skriver samtidig at «det betyr imidlertid ikke at styrene ikke kan beslutte å kompensere med økt fastlønn».