Norge skiller seg ut: – Kan være syk og arbeidsledig

Sykefraværet er lavere i Sverige enn i Norge, men ledigheten er mer enn dobbelt så høy.

LO og NHO er i klinsj om sykelønnsordningens fremtid. Her fra LOs demonstrasjon utenfor NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum denne uken. Foto: Malene Emilie Rustad / E24

– Å bare sammenligne sykefraværet i prosent mellom ulike land, er ganske misvisende, sier seniorforsker Solveig Osborg Ose i SINTEF.

At nordmenn har høyere sykefravær enn svenskene, gjentas ofte. Men hvor sammenlignbare er tallene?

Like definisjoner, ulikt regelverk

Sykefravær som måles gjennom SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU), måles på samme måte som i de andre landenes AKU i hele EU- og EØS-området.

– De gir derfor sammenlignbare tall for arbeidsmarkedene på tvers av landene i Europa, sier seniorrådgiver Håvard Lien, som jobber med AKU i SSB, til E24.

Seniorrådgiver Håvard Lien i Statistisk sentralbyrå (SSB). Foto: SSB

Slik kan man sammenligne for eksempel arbeidsledighet eller sykefravær, uten å være bekymret for at ulike definisjoner eller målemetoder fører til forskjellige resultater, forklarer han.

– Men det som ligger bak av sykelønnsordninger og regelverk varierer fra land til land.

– Kan påvirke tallene

Det kan påvirke tallene, ifølge Lien.

– Hvordan?

– Både incentiver til å melde seg syk og hvor lenge man kan gå på sykelønn eller ikke, er forhold som kan påvirke tallene. Det samme kan sysselsettings- og arbeidsledighetsnivået, utbredelsen av deltidsarbeid eller bruk av hjemmekontor gjøre, sier han.

Det er for eksempel forskjeller mellom hvor lenge en person kan være langtidssykmeldt i Norge og Sverige.

I Norge kan en ansatt være sykemeldt med sykepenger i inntil 52 uker. Da må vedkommende gå over på arbeidsavklaringspenger, ifølge Nav. I Sverige blir terskelen for å få sykepenger høyere jo lengre en person er sykmeldt.

– AKU måler hele befolkningen, uansett om man jobber eller ikke, så man faller aldri ut. Men hvis man fortsatt er syk uten å ha en jobb, så skifter man kategori fra «sysselsatt, fraværende» til enten «arbeidsledig» eller «utenfor arbeidsstyrken». Da er man ikke lenger en del av fraværsstatistikken, sier Lien.

– Feilkilde

– Det er ganske vanskelig å sammenligne sykefravær mellom land. Man kan ikke bare se på sykelønnsordninger, men må nok se på andre ytelser og slå sammen arbeidsledighet, sykefravær, sosialhjelp, i tillegg til kanskje arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd.

Det sier seniorforsker Solveig Osborg Ose. Hun er ansatt i SINTEF og forsker på sykefravær.

– Så er det andre land som har andre ytelser. Man må prøve å få et overblikk over alle.

Solveig Osborg Ose, seniorforsker i SINTEF. Foto: Privat

– Har du sett noen sånne studier hvor man forsøker å se på «alt»?

– Nei, og det er svakheten. Man trekker gjerne frem ulike ytelser og sammenligner dem. Det er en feilkilde som bidrar til at alle tror sykefraværet er så høyt, sier Ose.

Hun viser til at blant annet OECDOECDOrganisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Har som mål å fremme økonomisk vekst i de 38 medlemslandene, som blant annet omfatter alle de nordiske landene. flere ganger har fremhevet at den gunstige norske sykelønnsordningen er årsaken til høyt sykefravær.

Mer enn 70 milliarder

Norge skiller seg ut med høyt sykefravær etter pandemien, ifølge AKU-tallene.

– Mange land hadde et høyere sykefravær i 2023 enn før pandemien, men i motsetning til Norge hadde de fleste av dem en tydelig nedgang i 2023, eller tidligere, sa seniorrådgiver Erik Horgen, som er Liens kollega i SSB, i en kommentar i september i fjor.

Sykefraværet i nordiske land og Nederland slik det måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Tall i prosent. Foto: SSB

Det er det langtidsmeldte fraværet som øker mest og er dyrest.

Utgiftene til sykepenger er ventet å øke med 8,2 milliarder kroner i år, til 64,2 milliarder. De totale utgifteneDe totale utgifteneBeløpet på 64,2 milliarder kroner omfatter post 70 "Sykepenger til arbeidstakere mv." og post 71 "Sykepenger for selvstendige". De totale utgiftene på 71,3 milliarder omfatter i tillegg post 72 "Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv.", post 75 "Feriepenger av sykepenger" og post 76 "Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte", opplyser Finansdepartementet. i statsbudsjettets kapittel for sykepenger er beregnet til 71,3 milliarder.

120 dager til «vabbing»

SSB har tidligere påpekt at ulike regelverk påvirker nivået på sykefraværet i ulike land.

Blant annet vil land med svakere stillingsvern enn Norge ha lavere sykefravær, fordi langtidssyke kan miste jobben. Da vil de ikke telles med i sykefraværstallene. «Det kan gjøre det problematisk å sammenlignet nivået på sykefraværet mellom ulike land», ifølge byrået.

Et annet forhold som har vært trukket frem flere ganger med hensyn til Norge og Sverige, er at svenske foreldre har 60 dager hver i året til «vård av barn». Ved å «vabbe» kan derfor et svensk foreldrepar være hjemme inntil 120 dager per år hvis barna er syke. I Norge har man som hovedregel rett til 10 dagerrett til 10 dagerAnsatte som er alene med omsorgen, kan søke om dobbelt så mange omsorgsdager. Har man tre eller flere barn, øker antall dager til 15. , ifølge Nav.

– Det kan påvirke. Det samme kan sammensetningen av sysselsatte. Det har også vært noe av kritikken mot IA-avtalen. Den ønsker å få folk med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet. Da vil fraværet i gjennomsnitt stige. Samtidig har den som mål å få ned sykefraværet, sier Lien.

– Nesten uinteressant

Sverige har også langt høyere arbeidsledighet enn Norge. I november i fjor var arbeidsledigheten her hjemme 4 prosent. Samtidig lå den på 8,5 prosent i Sverige, ifølge statistikkmyndigheten SCB.

– Du kan være syk og arbeidsledig, men da teller det ikke som sykefravær, sier Lien.

– Er det noen feiloppfatninger om sykefravær eller forhold som du mener kommer for dårlig frem i debatten?

– Min personlige mening er at det er veldig mye fokus på korttids- og egenmeldt fravær i den offentlige debatten.

Seniorrådgiveren viser til at den gjerne handler om kutt i sykelønn eller karensdagerkarensdagerDager i starten av en sykdomsperiode hvor man ikke får utbetalt sykepenger. , men påpeker at det er i det legemeldte langtidsfraværet den virkelige utfordringen ligger.

– Man ser på «skulkeantagelsen», men det utgjør så lite av de totalt tapte dagsverkene. Både fordi det er få tilfeller og de er kortvarige, er det nesten uinteressant, sier han.

– Vil ramme veldig skjevt

Ose sier at det med jevne mellomrom er stort press på sykelønnsordningen, særlig når utgiftene øker.

– Mange tenker ikke på at innstramminger vil ramme veldig skjevt. Man vet at det vil ramme de som har de hardeste jobbene og dårligst betalt. Det er greit at det er politiske motsetninger, men vi må ta hensyn til hvem som blir rammet, sier hun.

Norge har ikke alltid hatt høyere sykefravær enn Sverige. Før år 2000 var fraværet høyere i både Sverige (og Nederland), ifølge en analyse fra Lien, publisert i 2019.

Han analyserte da sykefraværet i Norge og seks andre nordeuropeiske landseks andre nordeuropeiske landDanmark, Sverige, Finland, Island, Nederland og Storbritannia i perioden 1983 til 2017, og fant at mye tydet på at svenske og nederlandske velferdsreformer hadde bidratt til en nedgang i de to landene. Samtidig hadde fraværet i Norge holdt seg noenlunde jevnt.

«Den sannsynlige årsaken til det høyere sykefraværet i Norge er med andre ord at man som syk i Norge blir gående med sykelønn, mens man i de andre landene er mer utsatt for å bli gående arbeidsledig mens man er syk.», lød konklusjonen.