Professorer om oljens klimaeffekt: – Norge har et visst moralsk ansvar

Professorene Steinar Holden og Michael Hoel ber Norge om å finansiere klimakutt i u-land. – Burde gjøre mer enn vi nå gjør, sier Holden.

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo. Foto: Berit Roald / NTB

Norge har ikke ansvar for klimautslippene ved forbrenningen av norsk olje og gass i andre land, hvis man skal følge prinsippene i Parisavtalen.

Men Norge kan likevel ha «et visst moralsk ansvar», skriver professorene Steinar Holden og Michael Hoel i en fersk utgave av bladet Samfunnsøkonomen.

Professor emeritus Michael Hoel ved Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo

– Vi sier dette litt forsiktig, men vi mener at det i alle fall kan argumenteres for det, sier professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til E24.

Norge er ikke forpliktet til å kompensere for utslippene norsk olje og gass bidrar til, mener han.

– Men når klimautfordringene er så store som de er, og vi tjener penger på mangelfulle klimatiltak, så mener jeg at vi burde gjøre mer enn vi nå gjør, og betale mer for å redusere klimaendringene, sier Holden.

• ‍Steinar Holden er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og kjent som «Norgesmester i NOU-erNOU-eroffentlige utredninger».
• Michael Hoel er professor emeritus i økonomi samme sted og assosiert forsker i Vista Analyse og ved Frischsenteret.

Vil finansiere tiltak i u-land

Professorene foreslår at Norge blar opp for tiltak andre steder.

– Vi foreslår å finansiere økte klimatiltak i utviklingsland, sier Holden.

– Der er det mulig å gjøre mange effektive tiltak med lave kostnader – klimatiltak som kan gjøres mye billigere, og i langt større omfang, enn ved tiltak i Norge.

De antyder mulige investeringer på 300 milliarder kroner, som delvis kan kreves inn fra oljeselskapene i form av et beløp per tonn olje som produseres.

– Dette grepet gir veldig mye bang for the buck. En klimakostnad på olje vil tilsvare en miljøavgift som gir et riktigere produksjonsnivå på olje, sier Holden.

Forslaget skal debatteres på et arrangement i regi av Samfunnsøkonomene og tenketanken Langsikt onsdag.

– Direkte mot oljeproduksjonen

Professorene mener det trengs nærmere utredning av en eventuell modell for å finansiere klimatiltak i u-land.

Én måte å gjøre det på er at staten låner 300 milliarder til klimainvesteringer i u-land, og dekker lånekostnadene med innbetalinger fra oljeselskapene samt med avkastningen på investeringene, påpeker Holden.

Dette er Oseberg-feltet i Nordsjøen. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX

Økonomen har kommet med lignende forslag før.

– Forskjellen med dette forslaget er at det knytter kostnaden direkte mot oljeproduksjonen. Jeg mener det ville være riktig å ha en sånn klimakostnad på olje, sier han.

– Vårt forslag vil innebære at oljeproduksjonen blir noe redusert, men ikke mye. Og det vil være fornuftig å videreføre oljeproduksjonen i en verden hvor det også er viktig å tenke på forsyningssikkerhet, kanskje særlig på gass men også på olje, sier Holden.

Han mener forslaget vil kunne virke raskt.

– Først og fremst ved at man gjennomfører klimainvesteringer i utviklingsland med rask effekt. Andre tiltak, som å begrense letevirksomheten, har veldig lang tidshorisont og en helt ukjent kostnad, sier Holden.

Andre har også tatt til orde for ulike avgifter på oljesektoren eller å bruke deler av Oljefondet til klimaomstilling, som SV, MDG og tenketanken Civita.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har avvist å tappe Oljefondet til slike formål.

Klimainvesteringsfondet forvaltes av Norfund, og er blant annet medeier i Enel Green Powers vindkraftverk Coral i India, sammen med KLP. Foto: Norfund

300 milliarder i finansiering

Holden omtaler det mulige investeringsbeløpet på 300 milliarder kroner som «en numerisk illustrasjon».

Regnestykket er basert på resultater fra Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund.

Hvis investeringene gir en reell avkastning på null i gjennomsnitt, inkludert tap, så vil Norge gå glipp av en årlig avkastning på tre prosent på disse investeringene, sammenlignet med forventet avkastning i Oljefondet.

– Det tilsvarer ni milliarder kroner i året, sier Holden.

Utslipp på 300 millioner tonn

Tallet på 300 milliarder i investeringer tar utgangspunkt i hva som skal til for å kutte utslipp tilsvarende fotavtrykket fra norsk olje og gass.

– Forbrenningen av norsk produksjon fører til utslipp på omtrent 300 millioner tonn CO₂-ekvivalenter300 millioner tonn CO₂-ekvivalenterom lag seks ganger Norges utslipp. I 2023 ble det ifølge Statistisk sentralbyrå sluppet ut 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge hvert år, sier Holden.

Professorene har regnet på hvor mye som må investeres via Klimainvesteringsfondet for å oppnå tilsvarende klimakutt.

Norfund rapporterer at de har unngått 14,7 millioner tonn i årlige utslipp gjennom investeringer på 3,7 milliarder kroner i klimatiltak i u-land.

Dette blir redusert til en fjerdedel, 3,7 millioner tonn, hvis man legger til grunn at halvparten av disse investeringene ville vært gjort uansett, og at halvparten av investeringene bare gir økt energibruk og ikke erstatter fossil energi, påpeker Holden.

– Da får du at en milliard kroner gir en million tonn redusert årlig utslipp av CO₂, eller tusen kroner per tonn, sier Holden.

– Hvis investeringen gir en årlig realavkastning på null prosent, inklusiv tap, vil kostnaden være 30 kroner per tonn, dersom alternativet er tre prosent realavkastning på Oljefondet. Det utgjør omtrent 13 kroner per fat.

– Så en avgift på 13 kroner per fat vil kunne finansiere denne ordningen?

– Sannsynligvis vil den være noe høyere enn det, hvis man skal gjøre dette i stor skala. Det er selvfølgelig stor usikkerhet, og dette regnestykket er mest for å illustrere størrelsesorden, vi tenker ikke at det er tigangeren av det vi har anslått her, sier Holden.