Oljefondets avkastning har passert 10.000 mrd.

ARENDAL (E24): – Gledelig, sier fondets nestleder Trond Grande.

Oljefondets leder Nicolai Tangen (t.v.) og nestleder Trond Grande legger frem fondets halvårstall under Arendalsuka. Foto: Heiko Junge / NTB

Samlet sett har norske regjeringer skutt inn rundt 5.600 milliarder kroner i Oljefondet.

De pengene har fått yngle seg i markedet, og blitt til en lang større sum. Ved utgangen av juni hadde fondet en verdi på 17.745 milliarder kroner.

Ifølge Oljefondets halvårsrapport har den samlede avkastningen siden oppstarten passert 10.000 milliarder kroner, før forvaltningskostnadene er tatt med.

– Jeg tror det er første gang, sier Oljefondets nestleder Trond Grande til E24.

– Og så er det jo gledelig. Det er jo nettopp derfor vi investerer på den måten og sparer disse pengene, for å høste avkastning. Det er jo litt som å finne olje på nytt, for vi har satt inn 5.000 milliarder og fått 10.000 milliarder i avkastning. Det er god avkastning, sier han.

En svak krone bidrar også til å løfte verdien, fordi eiendeler i euro og dollar blir verdt flere kroner. Den svake kronen bidrar til rundt 2.800 milliarder kroner av dagens verdi, ifølge fondets egne beregninger (se side 6).

– Den nye sokkelen

Onsdag la Grande og fondets leder Nicolai Tangen frem Oljefondets halvårstall under Arendalsuka.

Tangen påpeker at fondets aktive forvaltning har bidratt til å dra inn rundt 300 milliarder mer til fondet enn det ellers ville ha gjort.

– Det er derfor det er viktig for oss å utvikle kompetansen i Oljefondet og kompetansen på kapitalforvaltning i Norge. Vi er avhengige av det for å finne gode mennesker, for da kan vi skape så enorme verdier, sier Tangen.

– Oljefondet er på en måte den nye sokkelen, legger han til.

Enormt bidrag fra Nvidia

Store teknologiselskaper bidro betydelig til fondets oppgang i første halvår.

Chipprodusenten Nvidia bidro med hele 225 milliarder av fondets avkastning på nesten 1.500 milliarder i første halvår av 2024.

– Det er ikke noe enkeltselskap som har vokst like mye i børsverdi på så kort tid, sier Grande, og peker på de siste 12 månedene.

Tangen peker på at Nvidia er ledende innen den beste chipteknologien for å utvikle språkmodeller.

– Om de ikke har monopol, så er de i hvert fall den ledende med produktene sine, som opprinnelig var laget til spill men har vist seg å være helt perfekte til dette, sier Tangen.

– Så er det jo andre som forsøker å produsere tilsvarende chips. Men de har nok ganske god kontroll på dette markedet, for den programvaren som man benytter for å konstruere dette er det de som på en måte kontrollerer, til en viss grad. De har en veldig sterk posisjon, sier han.

Slik har Nvidias børsverdi utviklet seg som andel av aksjeindeksen i USA, ifølge Oljefondets leder og nestleder. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Håper ikke på fall

På pressekonferansen i Arendal gjentok Tangen sin sedvanlige advarsel om at fondets verdi ikke vil vokse inn i himmelen.

– Hadde det vært en fordel om verdien faktisk hadde falt i en periode, så man fikk en smak av et slikt fall og ikke trodde at fondet ville vokse inn i himmelen?

– Nei, man skal være forsiktig med hva man vil ha, sier Tangen.

Han erkjenner likevel at det er lett å bli fartsblind av et fond som siden januar 2023 har passert 13.000, 14.000, 15.000, 16.000, 17.000 og nylig også 18.000 milliarder kroner.

– Man blir litt blasert, selvfølgelig. Men det som er positivt er at verdien går ned når vi har stor innflyt i fondet, for da får man kjøpt billigere aksjer. Det har skjedd flere ganger, sier Tangen.

– Men det trengs ikke et fall for at folk skal skjønne at det kan skje? Fondet vokser nesten inn i himmelen, slik det ser ut nå?

– Du trenger liksom ikke å banke opp folk for at de skal skjønne at det er vondt å få bank, sier Oljefondets sjef.

De viktigste bidragene til Oljefondets avkastning i første halvår 2024. Foto: Oljefondet

Smell for grønn infrastruktur

Fondet har kjøpt seg opp i infrastruktur for fornybar energi i det siste, med havvind i Nederland i 2021, landbasert vind og sol i Spania samt havvind i Tyskland i 2023, og landbasert sol og vind i Spania samt havvind i Storbritannia i 2024.

Men disse investeringene fikk en skikkelig smell i første halvår, med en avkastning på minus 17,7 prosent.

Årsaken er at høyere renter gir lavere lønnsomhet.

– Det vi gjør er bare å neddiskontere alle fremtidig kontantstrømmer på en høyere rente, og da blir verdien mindre i dag, sier Grande.

Han understreker at fondet finansierer disse investeringene med obligasjoner, som har samme verdifall.

– For oss er det mer attraktivt å være investert i disse fornybarprosjektene enn å være i for eksempel tyske statsobligasjoner, sier Grande.

– Vi har sett en slags brems i det grønne skiftet, delvis knyttet til høyere renter. Må man se lavere renter for å se fart på dette?

– De investeringene skjer nå. Vi tenker det er bedre tidspunkt å gjøre det når kapitalkostnadene er høye og etterspørselen ikke så stor, sier Tangen.

– Teknologikostnadene har også kommet ned, legger Grande til.

Dette er Oljefondets meravkastning siden oppstarten av dagens fondsstruktur i 1998. Foto: Oljefondet