Olje og gass: Full fart kan gi «ekstra oljefond»

3 months ago 31

Forskjellen mellom høy og lav fart på sokkelen frem mot 2050 kan tilsvare bortimot et helt oljefond, anslår Sokkeldirektoratet.

Kjersti Dahle er direktør for teknologi, analyser og sameksistens i Sokkeldirektoratet.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Anslaget kommer frem i en fersk ressursrapport onsdag, og baserer seg på flere usikre forutsetninger.

I rapporten tegner direktoratet opp tre ulike mulighetsbilder for norsk sokkel, som alle viser en nedgang i produksjonen på sokkelen etter 2025.

Men hvor bratt fallet blir og hvor mye penger staten vil tjene, det avhenger av tempoet i leteaktiviteten og teknologiutviklingen, påpeker direktoratet.

I det ene ytterpunktet faller produksjonen til nær null i 2050, mens det andre ytterpunktet legger opp til at produksjonen bare halveres innen 2050.

Forskjellen mellom det svakeste og sterkeste scenarioet kan utgjøre hele 15.000 milliarder kroner i netto kontantstrømnetto kontantstrømstatens netto kontantstrøm er summen av skatteinntekter fra olje- og gassbransjen, statens direkte olje- og gassinntekter fra egne felt og utbytte fra Equinor. Disse pengene går inn i Oljefondet til staten, anslår direktoratet.

Forskjellen tilsvarer nesten hele Oljefondets verdi i dag.

– Vi synliggjør mulighetene av å intensivere leting, teknologiutvikling og investeringsvilje, og hva som skjer hvis man ikke gjør det, sier Kjersti Dahle, direktør for teknologi, analyser og sameksistens i Sokkeldirektoratet, til E24.

Tusenvis av milliarder i forskjell

Scenarioet med høyest kontantstrøm fra norsk sokkel legger til grunn både høy produksjon og høy oljepris. Det lave scenarioet forutsetter både lav produksjon og lav oljepris.

– I det høye scenarioet med høy pris blir det 18.000 milliarder i kontantstrøm til staten, og i det lave scenarioet med lav oljepris blir det 3.000 milliarder i kontantstrøm, sier samfunnsøkonom Terje Sørenes i Sokkeldirektoratet.

Samfunnsøkonom Terje Sørenes i Sokkeldirektoratet.

Hvis man endrer på forutsetningene og legger til grunn samme oljepris i begge scenarioer, blir spennet naturligvis mindre, påpeker han.

– Når vi legger oss på en flat pris på 70 dollar fatet så blir det 12.000 milliarder i netto kontantstrøm i det høye scenarioet, 9.000 milliarder i basisscenarioet og 6.000 milliarder i det lave scenarioet, sier Sørenes.

Han sier at det er betydelig usikkerhet i anslagene.

– Det er lite sannsynlig både med det høye og det lave scenarioet, men dette spenner ut noen mulige utviklinger og kan stimulere til diskusjon om hva som skal til for i hvert fall å unngå det lave scenarioet, sier Sørenes.

Sokkeldirektoratets mandat er å bidra til å skape størst mulig verdi til samfunnet fra olje- og gassvirksomheten.

Hvor mye Norge satser på leting og utvikling i tiårene fremover vil kunne påvirke hvor mye landet tjener. Figuren viser hvor mye Sokkeldirektoratet anslår at staten kan dra inn i scenarioene basis, høy og lav frem mot 2050. Tallene hviler på en rekke forutsetninger og er derfor usikre.

Les også

Olje- og gassbransjen venter høyere investeringer i 2025

Venter fall etter 2025

Siden 2020 har den samlede produksjonen av olje og gass på norsk sokkel økt hvert år. Den er ventet å stige også i 2024 og 2025. Sokkeldirektoratet forventer at nivået i 2025 vil være det høyeste siden 2006.

Etter 2025 ventes produksjonen å falle igjen. Så langt støtter flertallet i Norge leting etter ny olje og gass for å forsøke å bremse fallet, men flere mindre partier ønsker å sette på bremsene.

– Hva er det beste som kan skje, for ressursforvaltningens del?

– Det er det som er beskrevet i det høye mulighetsbildet, at det letes enda mer og gjøres noen store funn, og at de settes i produksjon relativt raskt. Og at man utvikler teknologi slik at kostnadene kan holdes nede og man får ut mer av de feltene som er i produksjon, sier Dahle.

Stor forskjell i produksjonen

Sokkeldirektoratets basisscenario legger opp til en produksjon på norsk sokkel på 243 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter i 2025. Det tilsvarer 4,18 millioner fat oljeekvivalenter per dag.

I basisscenarioet ventes produksjonen å falle til om lag 83 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter (1,43 millioner fat oljeekvivalenter per dag) i 2050, fordi produksjonen ved større felt etter hvert daler
I det lave scenarioet er det bortimot null produksjon i 2050
I det høye scenarioet anslår direktoratet en produksjon på 120 millioner kubikkmeter i året (2,07 millioner fat oljeekvivalenter per dag) i 2050

– For at det skal bli et høyt case må man øke leteaktiviteten og gjøre noen store funn, og intensivere teknologiutviklingen og investeringsviljen til aktørene på sokkelen, sier Dahle.

– I det lave caset gjør man veldig lite leting, teknologiutvikling og investering. Det er egentlig en avvikling av industrien.

Mye igjen å finne

Ifølge ressursrapporten er det fortsatt store ressurser igjen på sokkelen.

Totalt anslås norsk sokkel å inneholde 15,6 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter, fordelt på 9,1 milliarder kubikkmeter væske og 6,5 milliarder kubikkmeter gass.

Rundt 55 prosent av dette er alt produsert, anslår direktoratet. Det vil si at det potensielt er rundt syv milliarder kubikkmeter olje og gass igjen å hente ut.

Statistiker Hans Martin Veding i Sokkeldirektoratet skiller mellom ressurser i åpne og uåpnede områder.

– Blant de som ikke er åpnet er det typisk Barentshavet nord, hvor vi tror det er store ressurser. Men dette er også de mest usikre anslagene. Og så er det også Lofoten og Vesterålen som også er utenfor de åpnede områdene, sier han.

– For å nå oppsiden innen leting så må vi lete mer i de åpnede områdene i Barentshavet og ha suksess der. Vi ser at vi har letevirksomhet i modne deler av Norskehavet og Nordsjøen som ruller og går, og hvor det er letesuksess med funnrate på over 50 prosent, sier Veding.

En nøkkel til å få sokkelen på linje med det høye scenarioet er å kunne få ressursene ut fra Barentshavet, for eksempel gjennom et gassrør, påpeker han.

– Uten dette, så når vi ikke det høye scenarioet.

Historisk produksjon på sokkelen og prognoser fordelt på ressursklasser.

Les også

SV ut mot gassrør i Barentshavet: – Spiller hasard med skattebetalernes penger

Økt aktivitet

Det har vært høy aktivitet på sokkelen etter at Stortinget i 2020 vedtok en krisepakke med gunstige skatteregler for å hjelpe bransjen gjennom coronakrisen.

I 2022 ble det levert inn utbyggingsplaner (PUD) for 13 nye feltutbygginger. Det ble også tatt investeringsbeslutninger for å videreutvikle felt i drift og øke utvinningen på eksisterende felt.

«Til sammen vil dette bidra til økt aktivitet i årene fremover», skriver Sokkeldirektoratet i rapporten.

«Lenger fram er det ventet at mindre gjenværende ressurser etter hvert vil trekke investeringene i olje- og gassproduksjonen nedover,» skriver direktoratet.

Sokkeldirektoratet anslår at prosjektene som ble realisert under den midlertidige skatteordningen i 2020–2022 til sammen har en netto nåverdi på 450 milliarder kroner (2024-kroner).