NRKs lakse­avsløring: Problemet er ikke at vi eksporterer fisk med sår

KOMMENTAR:  Problemet er at fisk med sår er syk og lider. Å kutte skinnet av laksen før salg gjør ikke noe for å gjøre fisken friskere.

Sår og skader på laks har økt. Løsningen bør ikke være å fjerne sårene, men å bedre dyrevelferden, skriver Aksel Kjær Vidnes. (Foto: Gorm Kallestad / NTB)

Dette er en kommentar-artikkel. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

NRK har avslørt at vi eksporterer fisk med sår i skinnet. Det er ikke bra. Saken er viktig, og den bør leses av mange. 

Men omtalen av problemene saken avdekker, kan gi et inntrykk av at alt er såre vel bare laksen flås før salg. Det stemmer ikke.

Denne saken bør ikke handle om tørre og tekniske vurderinger av regelbrudd. Den bør handle om hvordan vi behandler dyrene som er en av våre viktigste kilder til både inntekter og mat.

Er laksen god og sunn om den er syk?

Saken har bakgrunn i at NRK har fått være med på en laksefabrikk i Europa når de åpner kasser med laks fra Norge. I nesten alle forsendingene finner NRK laksesider med sår og skader på skinnet, selv om fisken er merket med høy eller standard kvalitet.

I NRK nyhetsmorgen samme dag intervjues leder av Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark om saken.

«For det første vil jeg være tydelig på at et regelverk skal holdes, og laksen er god og sunn selv om vi har kvalitetsnedskrivinger. Men så lenge vi har et regelverk som sier at det skal feilrettes før eksport, skal det følges,» sier sjømat-toppen.

Man må nesten sjekke hørselen når man hører dette. Laksen er god og sunn. Kvalitetsnedskriving. Feilretting.

Begrepsbruken er smått absurd, hvis man tar inn over seg hva det faktisk er snakk om.

Vintersår hos laks kan være svært alvorlig for fisken. (Foto: Arve Nilsen / Veterinærinstituttet)

Blir mat hvis fisken feilrettes

Frisk laks har ikke gapende sår i huden sin. Frisk laks har helt skinn. Det er grunnen til at veterinærforskerens tips til forbrukeren er å kjøpe hel laks med skinnet på.

Anbefalingen står seg også etter å ha lest administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene uttalele seg i saken. NRK beskriver at han reagerer sterkt på bildene fra fabrikken, og så sier han: «Dette er fisk som ikke skulle gått ut på markedet. Det skulle ikke gått til menneskelig konsum før de blir feilrettet i Norge.» (Min utheving.)

Her sier han egentlig rett ut at den syke fisken blir mat etter «feilretting». Men feilrettingen gjør jo ikke fisken noe friskere.

Når så enorme mengder med laks «kvalitetsnedskrives» og «feilrettes», altså at man kutter skinnet av fisken for å skjule at fisken har vært syk eller skadet før den ble slaktet, dekker man over et av de største dyrehelseproblemene vi har i norsk matproduksjon.

Spiser vi syke dyr? Ja.

Gjennom en lang artikkelserie i fjor gikk forskning.no gjennom forskningen på dyrevelferd i norsk matproduksjon, som åpnet med artikkelen Spiser vi syke dyr? (Svaret er ja.)

Målet var ikke å avsløre brudd på regelverket, som NRK fortjenestefullt avdekker i denne saken, men å avdekke hva som faktisk var lov; hvor mye dyrelidelse som faktisk var helt innenfor regelverket. Det er her noen av de virkelig store utfordringene til norsk dyrehold ligger.

NRK er også inne på det i sin artikkel, der de beskriver at sår og skader har økt, og at nesten hver sjette laks i 2024 var i kategorien som ble nedskrevet og derfor måtte feilrettes før den kunne selges som mat.

Forskere: Laksen har det verst

Laksen er blant de dyra som har det verst, men som vi kanskje bryr oss minst om. Søte lam, søte kyr, søte kyllinger. Det er lettere for mennesker å føle noe når de ser skader på pels enn på fiskeskinn. 

Men når vi spør forskere innenfor dyrevelferd og veterinærfaget om hva som er de store problemene i norsk dyrehold, så er det gjerne laksen de kommer trekkende med først.

Slik beskriver en avdelingsdirektør ved Veterinærinstituttet et lakseliv:

«Laksen svømmer stille rundt i merden med dårlig hjerte. Kanskje den har dårlig syn. Gjellene fungerer sånn passe. Den har store, åpne hudsår. Den sliter med mange smittestoffer samtidig, og den går gjennom et fysiologisk kaos før den blir satt ut i sjøen.»

En av veterinærene og fiskehelseforskerne vi snakket med sier dette:

«Oppdretterne har funnet ut at det er bedre å slakte laksen ute i merdene, for da unngår de at så mange dør på veien til land.»

Han forteller at mange laks slaktes akkurat i tide. Før de dør av seg selv og ikke kan selges. Men skadene på skinnet forteller sitt klare språk om hvor syk fisken er.

Lovbrudd er dumt, men syke dyr er dummere

NRKs fokus i saken er i og for seg viktig fra et handelsperspektiv: Fisk vi eksporterer skal være av høy kvalitet. Når vi eksporterer fisk med sår i skinnet, betyr det at den ikke er av høy kvalitet og det er ulovlig å eksportere. Når fisken likevel eksporteres, er det et brudd på regelverket. Og det er jo dumt. Det er ikke lov.

Men problemet er større enn dette. NRKs dekning og sjømatnæringens ordbruk får det til å høres ut som et teknisk problem, som lett lar seg løse ved å bare flå skinnet av fisken før vi sender den ut av landet. Feilrette litt, så blir alt bra, liksom.

Det er ikke problemet. Problemet er at vi tillater at så mye fisk er syk. At så mye fisk lider. Og at alt dette skjer innenfor regelverket vi har satt. Problemet er dyrelidelsene vi tillater. 

Den eneste feilrettingen vi trenger er bedre velferd for dyrene vi spiser. Ingen vil spise dyr som lider, men det lures vi til å gjøre hver dag.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på