Mye skjermbruk går utover livskvaliteten til norske ungdommer – med ett unntak

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet - les mer.

– Det vi har funnet ut er nok en indikasjon på at det er lurt å begrense bruk av skjerm, sier forsker.

– Det er gjort en del undersøkelser om det med psykiske plager rundt spilling og bruk av sosiale medier, men ikke gjort så mye sett opp mot livskvalitet, sier Annette Løvheim Kleppang. (Foto: Colourbox)

Foreldre engasjerer seg. Myndighetene kommer med konkrete nasjonale skjermråd. Digitale medier tar stor plass i livene våre, og mange er bekymret for hva denne skjermbruken gjør med oss, og da spesielt med de unge.

Her kommer et argument til for å øke bevisstheten rundt hva vi bruker tiden vår på.

– Det er gjort en del undersøkelser om det med psykiske plager rundt spilling og bruk av sosiale medier, men ikke gjort så mye sett opp mot livskvalitet. Det vi har funnet ut er nok en indikasjon på at det er lurt å begrense bruk av skjerm.

Det sier forsker Annette Løvheim Kleppang ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap på Universitetet i Innlandet (INN). 

Hun har stått i spissen for en gruppe forskere fra INN, Göteborgs universitet, Sykehuset Innlandet og Universitetet i Agder. Sammen har de undersøkt hvordan skjermbruk slår ut på livskvalitet.

Annette Løvheim Kleppang er forsker ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap på Universitetet i Innlandet (INN). (Foto: Sverre Galgum / Universitetet i Innlandet)

Mange tusen ungdommer bidratt

Grunnlaget for denne studien er data fra den såkalte Young HUNT-studien i Trøndelag. Der deltok over 8.000 ungdommer mellom 13 og 19 år for noen år siden.

For å måle livskvalitet er ungdommene spurt om sitt opplevde velvære og tilfredshet med livet. Ett spørsmål målte den generelle livskvaliteten, og seks spørsmål handlet om psykisk og fysisk helse, forholdet de har til familien sin og vennene sine, og hvordan de fungerer på skolen.

Det de svarte på disse spørsmålene ble så sjekket opp mot spilling og bruk av sosiale medier.

– Hovedkonklusjonen er altså at de som bruker sosiale medier og gamer mer enn tre timer i fritiden sin, har en lavere livskvalitet enn de som gjør dette mindre. Sammenhengen er svak, men den er signifikant som vi sier, forteller Løvheim Kleppang. Det vil si at sammenhengen ikke er tilfeldig.

Forskerne sjekket også om denne sammenhengen varierte med kjønn, det å tilbringe tid med venner eller psykologiske plager.

Og her fant forskerne forskjeller.

Slår ikke ut for gutta

– Vi fant at det var forskjeller på gutter og jenter. For gaming var det en sammenheng for begge kjønn koblet til lavere livskvalitet. Men når vi så på sosiale medier-bruk, så vi kun en sammenheng for jentene, ikke for guttene, forteller forskeren.

Det betyr at gutter som bruker sosiale medier mer enn tre timer på fritiden, ikke nødvendigvis får noe dårligere livskvalitet på grunn av det.

– Vi har ikke noen forklaring på dette. Det vi vet, er at jenter bruker sosiale medier mer og på en annen måte enn gutter. Om det forklarer forskjellene, vet vi altså ikke, sier Annette Løvheim Kleppang.

Forskerne sjekket også om det å være sammen med venner eller ikke hadde noen påvirkning. Funnene tyder på at sammenhengen mellom skjermbruk og livskvalitet er lik om du er sammen med venner eller ikke.

Tiltak mot økt skjermbruk diskuteres over hele landet. Noen land har allerede hevet grensen til 16 år. Norge jobber med å heve aldersgrensen for sosiale medier til 15 år. (Foto: Colourbox)

Om ungdommenes psykiske tilstand fant de noe rundt psykiske plager og spilling i helgene.

– De som ikke hadde psykiske plager og gamet i helger, hadde bedre livskvalitet enn de som oppga at de hadde psykiske plager, ifølge Løvheim Kleppang.

Gitt denne typen studie vet ikke forskerne om det er skjermbruk som påvirker livskvaliteten eller motsatt.

Økt bevissthet

Tiltak mot økt skjermbruk diskuteres over hele landet. Noen land har allerede hevet grensen til 16 år. Norge jobber med å heve aldersgrensen for sosiale medier til 15 år.

Rett over nyttår kom regjeringen med sine oppdaterte nasjonale skjermråd.

For den gruppa ungdom vi snakker om her, altså de mellom 13 og 19 år, er rådet at de maksimalt bør bruke 1,5–3 timer per dag på skjerm i fritiden sin, gjerne mindre.

Dette får de full støtte for av Annette Løvheim Kleppang.

– Vi har vist at tre timer eller mer med skjermbruk i fritiden kan påvirke livskvaliteten din. Resultatene våre bør gjøre myndigheter og andre som jobber med ungdom, mer bevisst på dette med skjerm og hvordan det påvirker denne aldersgruppen.

Referanse:

Annette Løvheim Kleppang mfl.: Social media use, gaming and quality of life among adolescents in Norway: results from the Young-HUNT study. Health and Quality of Life Outcomes, 2025. Doi.org/10.1186/s12955-025-02428-1