Denne vaksinen ønsker barnelegene at gravide skal ta

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning - les mer.

I dag anbefales flere vaksiner i svangerskapet for å beskytte både mor og barn. Likevel er det store forskjeller i hvor mange gravide som tar dem.

Nylig anbefalte Folkehelseinstituttet at gravide tar vaksine mot RS-virus, for å beskytte det nyfødte barnet mot alvorlig luftveisinfeksjon. (Foto: Unsplash)

I Norge anbefales i dag tre vaksiner til alle gravide.

Den ene er kikhostevaksinen, som også beskytter mot difteri og stivkrampe. 

Den andre er influensavaksinen, som anbefales dersom kvinnen er i andre eller tredje trimester i influensasesongen.

– Dette er den vaksinen vi barneleger har ønsket oss lengst

Nylig anbefalte også Folkehelseinstituttet at gravide tar vaksine mot RS-virus, for å beskytte det nyfødte barnet mot alvorlig luftveisinfeksjon.

– Dette er den vaksinen vi barneleger har ønsket oss lengst, sier forsker og overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.

For gravide er ikke infeksjonen farlig, men for nyfødte kan den være alvorlig.

Hvert år legges mellom én og to prosent av alle barn under ett år inn på sykehus i Norge med viruset.

To metoder fungerer

Det finnes to metoder for å forebygge RS-virus: 

Enten ved å gi barnet en slags vaksine rett etter fødsel som består av ferdiglagde antistoffer laget på laboratoriet eller ved å vaksinere mor i svangerskapet, slik at antistoffene som mor lager overføres til barnet. 

I begge tilfeller får barnet ferdige antistoffer som beskytter mot RS-viruset fra fødselen av.

Foreløpig er bare den sistnevnte vaksinen tilgjengelig i Norge, i motsetning til i de andre nordiske landene. 

Gravide må i dag betale vaksinen selv

Gravide kan få resept hos fastlegen, men må i dag betale vaksinen selv.

Prisen er rundt 2.500 kroner.

Folkehelseinstituttet har levert en rapport til helsemyndighetene, der de anbefaler at vaksine eller antistoff mot RS-viruset blir en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

– Det gjør litt vondt å anbefale noe vi vet er kostbart for veldig mange, men samtidig er det viktig å informere om våre anbefalinger, når vi vet at det er en såpass god effekt av vaksinen, sier Greve-Isdahl.

Forsker og overlege Margrethe Greve-Isdahl (til venstre) sammen med programleder Liv Ellingsen. (Foto: Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning)

Den nye vaksinen er testet på gravide fra start

Vaksinen mot RS-virus er den første vaksinen som er utviklet med tanke på bruk i svangerskap. 

Vaksiner mot kikhoste og influensa ble først testet ut i andre, ikke-gravide grupper.

– Vaksinen mot RS-viruset er den første vaksinen som ble testet ut på gravide, før den så ble godkjent. Det er veldig betryggende å se at det går an å gjennomføre studier med vaksiner på gravide og dermed komme med en anbefaling raskere, sier Greve-Isdahl.

I 2025 hadde nesten 84 prosent av gravide i Norge tatt kikhostevaksinen. Samtidig er det mindre enn halvparten som tar influensavaksinen.

Kikhostevaksinen gis på ordinær svangerskapskontroll

Ifølge forskeren skyldes mye av forskjellen måten vaksineringen er organisert på.

Kikhostevaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, fordi den ble innført for å beskytte barnet de første tre levemånedene. 

– Kikhostevaksinen er gratis og gis som en del av en ordinær svangerskapskontroll hos jordmor eller lege. Det gjør tilbudet smidig for den gravide, sier hun.

Influensavaksinen er derimot en del av vaksinasjonsprogrammet for voksne. 

Friske gravide tenker at de ikke er utsatte

Den må ofte tas hos fastlege eller på et vaksinasjonssenter, og krever en liten egenbetaling.

Samtidig anbefales den bare i deler av året.

En annen forklaring kan være hvordan gravide vurderer egen risiko.

– Friske gravide oppfatter ikke at de har noe høyere risiko for alvorlig influensa, sier Greve-Isdahl.

Hun mener det er forståelig at unge og ellers friske kvinner ikke opplever seg som en risikogruppe, og dermed kanskje ikke tar influensavaksinen. 

Gravide har økt risiko for alvorlig influensa

Samtidig viser forskning at gravide faktisk har økt risiko for alvorlig influensa.

– Forskningen viser tydelig at selv om det er sjeldent, så har gravide kvinner høyere risiko for alvorlig influensainfeksjon. Det øker også risikoen for at man mister barnet, sier Greve-Isdahl.

Hun legger til at influensavaksinasjon i svangerskapet også ser ut til å redusere risikoen for at barnet blir lagt inn med influensasykdom de første seks månedene etter fødsel.

– Det er mulighet for en «to for en»-beskyttelse, sier hun.

Ulikheter i hvem som vaksinerer seg

Forskning tyder også på at det er sosiale forskjeller i hvem som tar influensavaksinen.

En studie fra i år viser at gravide kvinner med høy utdanning, høy inntekt, norsk bakgrunn og som bor i byer har større sannsynlighet for å vaksinere seg.

Lavere vaksinasjonsdekning finner man blant gravide kvinner med lavere utdanning og inntekt, som har innvandrerbakgrunn og blant unge under 25 år.

– Det handler også om at vi ikke når alle like godt, og det er noe vi må jobbe mer med for å få et likeverdig tilbud til alle. Det skal ikke bare være dem som klarer å skaffe kunnskapen selv, som skal få vaksine. Det må bli likt for alle, sier lege og forsker Greve-Isdahl.

Hør episoden under: