Disse gravene avslører prisen bak Norges første oljeindustri

2 hours ago 1

På gravplassen Likneset i Smeerenburgfjorden på Svalbard ligger levningene etter menn som døde under hvalfangst på 1600- og 1700-tallet.

Nå har forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Oslo universitetssykehus (OUS) undersøkt dem.

Skjelettene viser tydelige spor etter tungt fysisk arbeid, ensidig kosthold, sykdom og langvarig belastning – ofte fra svært ung alder.

Klimaendringer truer skjelettene

– Skjeletter som materiale er helt spesielt. Det gir oss tilgang til kroppen som historisk arkiv. Vi kan se hvordan arbeid, kosthold, sykdom og arbeidsmigrasjon faktisk har satt spor i menneskene som deltok i hvalfangsten.

Det sier Lise Loktu, forsker og prosjektleder ved NIKU.

Nå er imidlertid det unike materialet truet av eskalerende erosjon og nedbrytning som følge av klimaendringene på Svalbard.

Likneset er den største gravplassen på Svalbard.

Her er levninger etter hvalfangere bevart i permafrost. Forskerne finner også tekstiler, trekister og andre organiske materialer som normalt sjelden overlever i arkeologiske sammenhenger.

Nå er dette i ferd med å endre seg.

Materialet forteller ikke bare om død og begravelse

Studien bygger på analyser av 20 individer gravd ut i tre perioder: 1985–1990, 2016 og 2019.

Det gjør det mulig å undersøke helseforholdene til menneskene som ble gravlagt her. Forskerne ser også hvordan bevaringsforholdene på gravplassen har endret seg over tid.

Materialet forteller ikke bare om død og begravelse i Arktis. Det forteller også om arbeidsliv, mobilitet, helse og levd erfaring i en periode da europeisk hvalfangst utviklet seg til en stor internasjonal næring.

– Det har vært spesielt viktig for oss å dokumentere patologi, altså skader og sykdomsspor i skjelettene. Slik kan vi forstå hvordan denne industrien påvirket livene deres, sier Loktu.

Skjelettene gir et innblikk i vanlige arbeidsfolks liv

Tidlig moderne hvalfangst i Arktis var blant Europas første store energi- og ressursnæringer.

Før fossilalderen var hvalolje en ettertraktet råvare. Den ble brukt til blant annet belysning, oppvarming, såpe og smøring.

Likevel vet vi fortsatt overraskende lite om hvordan dette arbeidslivet faktisk påvirket menneskene som deltok i det. Vanlige arbeidsfolks liv er sjelden belyst i skriftlige kilder, forteller Loktu.

Her skiller Likneset-materialet seg ut. Fordi levningene er så godt bevart, kan forskerne studere helse, ernæring, arbeid og livsløp på en måte som sjelden er mulig for denne gruppen.

– Dette er et unikt materiale, også internasjonalt. Det gir oss en mulighet til å undersøke tidlig moderne arbeidsliv helt ned på kroppsnivå. Det gjør at gravplassen blir viktig for mer enn Svalbard-forskningen. Den har betydning også i større spørsmål om arbeid, mobilitet og helse i Europas tidlige globale økonomi, sier Loktu.

Unge kropper bærer spor av hardt og gjentakende arbeid

Forskerne fant omfattende tegn på hard fysisk og gjentagende belastning i store deler av skjelettet.

Særlig tydelig er slitasjen i skuldre, overarmer, kragebein, brystparti, ryggsøyle, hofter, knær og føtter.

Mange av individene har forandringer i skuldre og øvre brystparti. Vi kan se spor etter belastning ved kragebein, brystbein og skulderledd, forteller Loktu.

Dette tyder på gjentatt tung bruk av overkroppen – kanskje knyttet til løfting, trekking, roing, håndtering av tauverk og annet hardt fysisk arbeid om bord og i fangstarbeidet, forklarer hun.

Mange døde svært unge

Ryggsøylen hos flere av hvalfangerne har også tydelige tegn på belastning.

Flere har forandringer etter slitasje, forandringer i ledd og skader i virvlene som vanligvis forbindes med tung og repetitiv fysisk aktivitet.

Slike endringer forekommer ikke bare hos eldre individer, men også hos unge voksne.

– Noe av det mest interessante ved materialet er nettopp aldersprofilen. Dette er ikke bare eldre menn med et langt liv bak seg. Mange døde svært unge, men hadde likevel tydelige spor etter hard belastning, sykdom og fysisk stress.

Det sier rettsantropolog Elin Therese Brødholt ved OUS.

Ekspertene finner spor etter sykdom og mangel

Forskerne fant også omfattende tegn på fysiologisk stress og sykdom.

Nesten alle individene hadde forandringer i skjelettet som er forenlige med skjørbuk. Det kommer av alvorlig eller tilbakevendende mangel på vitamin C.

– Dette var en kjent og fryktet lidelse blant sjøfolk og hvalfangere på denne tiden. Den kunne føre til svekkelse, smerter, blødninger og i verste fall død, sier Brødholt.

Sporene peker mot lange sjøreiser, ensidig kost og lite tilgang på fersk mat.

I tillegg viser tennene at mange hadde opplevd stress i barndommen.

Hvalfangerne levde harde liv også som barn

Hos over halvparten av individene fant forskerne emaljedefekter.

Det er små forstyrrelser i tannemaljen. De oppstår når kroppen utsettes for sykdom, feilernæring eller annen alvorlig belastning i oppveksten.

– Samlet tegner dette et bilde av menn som jobbet under ekstreme forhold i Arktis. De ser imidlertid i mange tilfeller også ut til å ha hatt krevende oppvekstvilkår før de kom dit, sier Brødholt.

Arktisk hvalfangst må ha vært blant Europas mest krevende og risikofylte sjønæringer på denne tiden, mener forskerne.

Det var ekstreme forhold og lange sesonger

Arbeidet foregikk i kulde, vind og fuktighet, og besto av tungt manuelt arbeid.

Hval skulle lokaliseres, jaktes, slepes, bearbeides og lastes under ekstreme forhold, ofte over lange sesonger.

Mange av hvalfangerne hadde belastningsforandringer flere steder i kroppen samtidig. Det tyder på at slitasjen ikke skyldtes én enkelt skade, men et arbeidsliv preget av gjentatt tung belastning.

– Selv om vi sjelden kan peke på en sikker dødsårsak, tyder materialet på at mange døde med betydelig helsemessig sårbarhet. Det ser ut til å være summen av sykdom, ernæringsmangel, fysisk belastning og langvarig stress som har preget disse kroppene, sier Brødholt.

En transnasjonal arbeidsstyrke i Arktis

Forskerne forteller at menneskene som ble gravlagt her ikke nødvendigvis tilhørte én enkelt nasjonal gruppe.

Både historiske kilder og kjemiske analyser tyder på at dette var en transnasjonal arbeidsstyrke, rekruttert fra ulike deler av Europa.

Foreløpige analyser fra Likneset tyder på at noen har vokst opp i områder som samsvarer med dagens Nederland. Andre ser ut til å ha hatt bakgrunn fra norske kystområder, særlig langs vest- og nordkysten.

Dette passer godt med det vi vet om tidlig arbeidsmigrasjon mellom Norge og Nederland i denne perioden.

Det er en historie som er kjent fra skriftlige kilder, men fortsatt lite belyst gjennom arkeologiske og biologiske levninger.

– Dette gjør gravplassen ekstra interessant. Vi ser konturene av en arbeidsstyrke der mennesker fra ulike deler av Europa møttes i Arktis, sier Loktu.

Et helt spesielt arkiv som nå er i ferd med å forsvinne

Samtidig viser studien at gravplassen på Likneset er under press.

Sammenligninger mellom utgravninger fra 1980-tallet og nyere undersøkelser viser at tekstiler og andre organiske materialer er blitt langt dårligere bevart.

Tining av permafrost, mindre havis og økt nedbør fører til at kystlinjen brytes ned i et stadig raskere tempo og ødelegger en rekke kulturminner, forklarer Loktu.

– Når disse gravene brytes ned mister vi et helt arkiv over menneskers liv, helse, arbeid og bevegelser i fortiden som sjeldent er bevart andre steder, sier hun.

Kulturminner må inn i strategiene for klima og forvaltning

Naturendringer i Arktis overvåkes tett. Kulturminner har derimot lenge hatt en mer underordnet plass i både forskning, forvaltning og politiske strategier.

Det er problematisk, mener forskerne. Nettopp slike steder kan gi unik kunnskap om både fortidige samfunn og pågående miljøendringer.

Likneset viser hvor raskt slike arkiv kan gå tapt – og hvor mye de fortsatt har å fortelle.

– Kulturminnene på Svalbard må i mye større grad inn i klimaarbeidet og i politiske prioriteringer. Hvis ikke risikerer vi å miste noen av de mest unike kildene vi har til både menneskelig historie og klimaendringenes konsekvenser i Arktis, sier Loktu.

Referanse:

Lise Loktu og Elin Therese Brødholt: Skeletons in the permafrost: Exploring climate-driven heritage loss and occupational health at the early modern whaling burial site of Likneset, Svalbard. PLOS One, 2026. Doi.org/10.1371/journal.pone.0347033