2 hours ago
1
Norden har vært kjent for å møte kriminalitet med forebygging og rehabilitering framfor straff. Nå skjer det et skifte.
– Retorikken, både i det offentlig ordskifte og i politikken knyttet til ungdomskriminaliteten, preges av det som kan betegnes som tvangsoptimisme. Mer kontroll, straff og tvang trekkes frem som løsninger, sier Gunn Elisabeth Myhre Lie. (Foto: Politihøgskolen)
Danske og svenske forskere har gjort en analyse av hvordan de nordiske landene har svart på gjengkriminalitet de siste femten årene.
Forskerne har gått gjennom offentlige policydokumenter fra Danmark, Sverige og Norge og undersøkt hvordan språk, begrunnelser og tiltak har endret seg.
Konklusjonen er tydelig: Lovbrytere fremstilles i økende grad som trusler mot samfunnet, snarere enn mennesker formet av sosiale problemer.
Danmark først ute
Utviklingen startet i Danmark. Allerede i 2009 lanserte regjeringen sin første «gjengpakke» etter flere skyteepisoder i de store byene. Siden har en rekke nye tiltak fulgt, og straffeloven er gradvis blitt skjerpet.
Dette markerte starten på en mer kontrollorientert gjengpolitikk i Norden.
Ifølge forskerne handlet utviklingen ikke bare om kriminalitetsnivå, men også om politisk kultur.
Sverige kom etter
Sverige har senere fulgt etter. Særlig etter 2019, da det ble en dramatisk økning i gjengvold og skyteepisoder.
I 2022 ble den svenske kursen mot en hardere kriminalpolitikk ytterligere forsterket, særlig rettet mot gjenger, organisert kriminalitet og ungdomskriminalitet.
Nå diskuterer svenske politikere å senke den kriminelle lavalderen, som i dag er på 15 år.
Hva skjer i Norge?
Ifølge forskerne er utviklingen mindre dramatisk i Norge, men går i samme retning.
– Frem til 2015 var politikken tydelig velferdsorientert og inkluderende, sier Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus. Hun er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.
Hun peker Stortingsmeldingen om barne- og ungdomskriminalitet i 2020 som et vendepunkt, der denne typen kriminaliteten i større grad ble koblet til gjeng- og organisert kriminalitet.
Meldingen ble aldri behandlet på Stortinget, men tematikken ble videreført i gjengpakker som kom med Støre-regjeringen.
Ressursene til å drive rehabilitering i fengslene blir færre, mener Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus. (Foto: UiO)
Mer kontroll, mindre relasjoner
Guri Elisabeth Myhre Lie, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, mener utviklingen også påvirker hvordan forebygging forstås.
– Retorikken, både i det offentlig ordskifte og i politikken knyttet til ungdomskriminaliteten, preges av det som kan betegnes som tvangsoptimisme. Mer kontroll, straff og tvang trekkes frem som løsninger.
Dette bidrar til å trekke forebyggende politiarbeid nærmere en beredskaps- og risikologikk, mener hun.
Ungdom ses på som en mulig trussel
Tradisjonelt har norsk forebygging vært basert på lokal tilstedeværelse, relasjoner og bygging av tillit. Forebyggere skulle kjenne ungdommene, skolene, familiene og nærmiljøene, forteller Lie.
– Når forebygging i større grad organiseres som «bekjempelse», og etterretning og risikovurderinger får større plass, endres også hvilke tiltak som prioriteres.
Fokus flyttes fra å hjelpe ungdom, til hvordan man kan håndtere risiko.
Samtidig kan ressursmangel og økte beredskapskrav redusere tilstedeværelsen i lokalmiljøene. Tidkrevende relasjonsarbeid nedprioriteres til fordel for akutte oppgaver, mener hun.
– Da øker faren for at ungdom i større grad ses på som potensielle trusler, heller enn sårbare unge med behov for støtte, beskyttelse og inkludering.
Lite rehabilitering i fengslene
Gundhus mener at utviklingen skaper en spenning.
– Det er en balansegang mellom samfunnssikkerhet og barn og ungdoms rettigheter og inkludering.
Hun mener ikke at rehabilitering som prinsipp er forlatt, men at ressursene til å drive dette arbeidet blir færre.
– Ansatte i fengslene opplever at ressursene er knappe. Det er for få folk på vakt og i praksis foregår det veldig lite rehabilitering. Åpne fengsler, hvor det legges stor vekt på rehabilitering, legges ned.
Samtidig har sammensetningen av innsatte endret seg.
– Andelen unge menn som soner i fengsel for vold og seksuallovbrudd, øker. Denne gruppa domfelte soner de lengste dommene i fengsel. Det krever andre former for rehabilitering enn det systemet tradisjonelt har vært rigget for.
To tenåringsgutter kastet granater i Pilestredet i Oslo i fjor høst. Politiet knytter hendelsen til en målrettet, kriminelt oppgjør og det svenske nettverket Foxtrot. (Foto: Terje Pedersen / NTB)
Ikke bare nasjonal politikk
Forskerne bak studien peker på at utviklingen ikke bare kan forstås som nasjonal politikk.
Gjenger rekrutterer ungdom via sosiale medier og opererer på tvers av landegrenser.
Gundhus mener dette også har blitt viktigere i norsk politikk.
– Det gjenspeiles i at vi nå har fått internasjonale koordinatorer i politidistriktene, fordi man ser den transnasjonale dynamikken tydeligere nå.
Kilde:
Mette-Louise E. Johansen, Anna Hedlund og Sébastian Tutenges: Nordic Policy Responses to Gang-Related Crime 2009–2025: Policy Developments and Future Challenges in Denmark, Sweden and Norway, European Journal on Criminal Policy and Research, mars 2026.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)