Filosof: – Vi må forstå andres verden for å tilegne oss ny kunnskap

– Å bli presentert for ny informasjon, for eksempel å lese et innlegg på sosiale medier, er ofte ikke nok til å tilegne seg kunnskap, sier filosof Joey Pollock ved Universitetet i Oslo.

Selv når denne kunnskapen deles av en pålitelig kilde eller er forankret i god vitenskapelig forskning.

Pollock forsker blant annet på hvordan vi formidler og tilegner oss kunnskap i digitale nettverk som sosiale medier.

– Hvis du ønsker å tilegne deg kunnskap fra en annen person eller dele din egen kunnskap med dem, er det viktig å forstå denne personens perspektiv, sier hun.

Men det er ikke lett, og Pollock mener det er enda vanskeligere enn det filosofer tidligere har trodd.

Lukkede ekkokamre ligner sekter

I det vi kaller ekkokamre, der mennesker oppsøker likesinnedes ideer og interesser, er det egentlig ikke så mye håp om å nå fram med informasjon som ikke stemmer overens med medlemmenes etablerte sannheter.

Filosof Joey Pollock mener vi må ta oss tid til å etablere et felles grunnlag hvis vi skal forstå hverandre. (Foto: Eivind Torgersen)

– Filosofer som C. Thi Nguyen sier at innenfor et ekkokammer blir folk manipulert til å mistro bestemte informasjonskilder. Det hjelper ikke å komme med ny informasjon, fordi folk der inne har grunn til å tro at denne informasjonen ikke er til å stole på, sier Pollock.

I et ekkokammer som er skeptisk til klimaforskning, vil forskernes intensjoner og uavhengighet trekkes i tvil.

– Nguyen sier at de samme mekanismene finnes innenfor en sekt der de har interne regler for hvordan de skal forholde seg til informasjon som er i konflikt med sektens verdensbilde, sier Pollock.

– Så det fantes slike strukturer før internett også, men sosiale medier gjør det mer intenst siden vi hele tiden er koblet til så mange flere kilder, legger hun til.

Er erkjennelsesbobler mer åpne?

Om ekkokamrene anses som svært vanskelig å komme ut av, har filosofer vært litt mer optimistiske når det gjelder det de kaller erkjennelsesbobler. 

Også i en erkjennelsesboble mangler folk informasjon, men er ikke like avvisende til ny kunnskap. I hvert fall ikke i prinsippet.

– Inne i din erkjennelsesboble mangler du kilder til informasjon som kan være relevant for deg. Det skjer vanligvis ikke med vilje eller med hensikt, slik det kan være i et ekkokammer, men nettverkene dine inneholder gjerne folk og informasjonskilder som er i tråd med perspektiver du allerede har, sier Pollock.

– Vi ender ofte opp med å lese nyhetskilder vi er kjent med som kanskje reflekterer våre etablerte politiske synspunkter, sier hun.

Bobla sprekker ikke så lett

En boble høres ikke like ille ut som et ekkokammer, og det er det heller ikke. Men bobla er ikke så enkel å sprekke som enkelte filosofer tidligere har hevdet, mener Pollock.

Noen mener likevel at det er relativt enkelt å forbedre og utvide disse boblene. Hvis du ønsker det, og hvis du tar deg tid.

Du kan aktivt følge personer med andre oppfatninger enn deg, forklarer forskeren. Du kan lese avisartikler fra medier med andre perspektiver enn de du vanligvis oppsøker.

– Det er bra å gjøre de tingene. Men det er ikke så enkelt som at hvis du gjør det, så har du lagt disse kildene og informasjonen de deler til din boble og ditt informasjonsnettverk, sier Pollock.

Du vil sannsynligvis utvikle mer og bedre forståelse enn du hadde før, men du kan likevel misforstå hva som menes eller gjøre antagelser om hva som sies og hvorfor folk sier det de gjør, forklarer hun.

Menneskene i boblen mangler nemlig det Pollock kaller common ground – et felles grunnlag.

Toppen av isfjellet

Det er lett å glemme hvor mye sammenhengen har å si for betydningen av ting vi sier. De enkleste utsagn kan bety vidt forskjellige ting avhengig av hvor, når og av hvem som ytrer dem.

– Vi legger ikke merke til det når det fungerer, men skrift og tale er bare toppen av isfjellet. Under ligger all kunnskapen vi deler om denne sammenhengen og dette utsagnet som hjelper oss med å forstå hva personen mener, sier Pollock.

– Det er en del av de sosiale medienes natur at du får korte poster uten noe særlig kontekst, påpeker hun.

Dette mener hun er viktig å ha i bakhodet når vi skal prøve å forstå andre. Og ikke minst når vi vil prøve å få andre til å forstå oss. 

Misforståelser kan oppstå selv i de næreste relasjoner, med folk du kjenner godt, forklarer hun.

– Det er nyttig å se at bildet er mer komplisert. Det kan være frustrerende at folk ikke aksepterer fakta du presenterer for dem, men de kan ikke bare lese tankene dine basert på hva du sier. Du må først bygge et felles grunnlag for tolkning, ellers risikerer dere å snakke forbi hverandre, sier Pollock.

Tar tid, mye tid, å forstå hverandre

Å ta seg tid til å etablere et felles grunnlag vil hjelpe dere til å forstå hverandre. Ikke nødvendigvis bli enige, men det er heller ikke målet, mener forskeren.

– Det betyr ikke at dere må ende opp med samme meninger og overbevisninger. Det handler ikke om å ha samme verdensbilde, men om å være bedre i stand til å forstå et annet verdensbilde, sier hun.

For å kommunisere med noen må du først forstå hvordan verden ser ut for dem, hvordan de forstår det du forteller dem, utdyper Pollock.

Når du tolker hva noen har sagt, kan du bare basere det på informasjonen som allerede er innenfor din erkjennelsesboble. 

Hvis denne personen er i samme boble som deg, vil kommunikasjonen være enklere fordi dere bygger på den samme informasjonen – det samme felles grunnlaget.

– Jo lenger utenfor boblen din en person befinner seg, desto mindre felles grunnlag har dere å starte fra, sier Pollock.

Forskeren finner et lite håp i historien om tobakk

Problemet er at det tar fryktelig mye tid å etablere en felles forståelse og at det er så mange forståelsesgrunnlag å etablere. Det høres nedslående ut, mener hun.

– Jeg er ikke nødvendigvis optimistisk med tanke på hvordan det skal gå, men jeg tror det er viktig å se på dette i et lengre perspektiv, sier Pollock.

Hun finner et lite håp i historien om tobakkens skadevirkninger.

– Også da var det sterke krefter som prøvde å hindre adgang til denne kunnskapen, som aktivt undergravde den. Men til slutt kom vi dit, sier hun.

Selv om det er vanskelig for et enkelt individ å tilegne seg kunnskap på ukjente felter, hjelper det mye å være en del av et bredere fellesskap av mennesker med ulik ekspertise, mener forskeren.

– Da kan vi fortsatt dra nytte av hverandres kunnskap, selv når det er utfordrende å formidle denne kunnskapen, sier Pollock.

Referanse:

Joey Pollock: Epistemic Bubbles and Contextual Discordance (cambridge.org), Philosophy, 2024. Doi:10.1017/S0031819124000093