Stor studie: Makrellstørja herjer i hele Atlanterhavet

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Den legendariske tunfisken bryr seg fint lite om grenser på kartet, viser tidenes største merkestudie.

Slik kan de se ut når makrellstørja jakter byttefisk på vestlandskysten. (Foto: Erlend Astad Lorentzen)

– Selv om makrellstørja i hovedsak fiskes i Middelhavet under gyteperioden, vandrer og beiter den utover hele Nord-Atlanteren gjennom mesteparten av året og størstedelen av livet. Den er en internasjonal spiller, sier havforsker Leif Nøttestad.

Forskere fra fem land har sammenlignet data fra over 1.700 makrellstørjer, merket elektronisk gjennom 30 år i USA, Canada, Norge, Kanariøyene og Irland.

Størjene gjør flere hittil udokumenterte krumspring. 

Størjene unnslipper fiskere hos fetterne i Amerika

Yngre makrellstørjer finner for eksempel på å krysse Atlanterhavet for å menge seg med «søskenbarna» i den vestlige bestanden utenfor USA og Canada. 

– Fordi det lenge har vært strengere minstemål og langt mindre fiskeri på nordamerikansk side, kan østlig makrellstørje i praksis nyte godt av et slags vern der, sier Leif Nøttestad.

Dette kan ha bidratt i den internasjonale, vellykka gjenoppbygginga av den østlige bestanden, skriver forskerne i en nylig publisert vitenskapelig artikkel.

Fiskene er merket og forskerne kan se at de beveger seg over enorme havområder. (Figur: Fra vitenskapelig artikkel)

Forskningen viser også tydelig to bestander

Det er de største fiskene på 200-500 kilo som tar turen til Norge hvert sommerhalvår, etter å ha gytt i Middelhavet.

– Vi ser få tegn til at disse fiskene krysser 45-graderen til Amerika, selv om de kan ha gjort det tidligere i livet, sier havforsker Keno Ferter, som har ledet det norske merkeprosjektet siden 2018.

Fiskene merket i våre farvann følger en ganske standard rute: Etter oppfeiting langs Norskekysten, vandrer de ut i midten av Atlanteren eller ved Kanariøyene for å beite gjennom vinteren. 

I mai samler de seg i Middelhavet for å gyte, før de svømmer raskt nordover til Norge igjen fra juni-juli av. 

Ungdommen vil ut i verden

Data fra fisk merket i Irland og Kanariøyene viser det samme: Sterk tilhørighet til østsiden av Atlanteren og gyteområdene i Middelhavet.

– Alt tyder på at det først og fremst er yngre fisk som kan ta seg dannelsesreiser ut i verden. Men vi vet ikke hvor stor del av bestanden som gjør dette, sier Leif Nøttestad.

Team Norge: Havforskere Leif Nøttestad, Otte Bjelland og Keno Ferter er medforfattere i den store studien. (Foto: Erlend A. Lorentzen / HI)

Middelhavet er et farlig sted

Nesten alt fiske på østlig makrellstørje foregår i Middelhavet. Hvordan fisket foregår der, har store konsekvenser for hvordan størja er fordelt over hele Atlanterhavet.

– Det er viktig at forvaltningen er bevisst betydningen av fiskeriet i Middelhavet. Å fiske på gyteansamlingene der er nesten som å gå på supermarkedet sammenlignet med å fiske i Norge, sier Nøttestad.

– Et eventuelt overfiske i Middelhavet av de store og mest lukrative fiskene, vil aller først ramme den gruppen av fisk som vandrer til norske farvann. Derfor er det viktig å opprettholde et strengt forvaltningsregime, så vi sørger for et bærekraftig makrellstørjefiske også i fremtiden, fortsetter han.

Les mer i forskning.no: Merking av verdens største tunfisk er ikke for hvem som helst

Fiskemerke tok båt til Japan

De siste årene har norskmerket fisk endt opp i både oppsamlingsmerder i Middelhavet, og senest på en japanske linebåt som fisket vest av Irland.

– Det er utrolig hvor mye ny kunnskap vi får gjennom merkeprosjektet. Ikke bare om fiskene, men også om fiskeriet. Vi er stolte over å ha bidratt til å tette store kunnskapshull med viktig data om den delvis norske makrellstørja, sier Keno Ferter.

Neste steg i merkeprosjektet er å ta i bruk merker som henger på fisken i to år istedenfor ett. 

Da kan vi se om fiskenes atferd er noe som gjentar seg, og kanskje lære enda mer om hvordan fisken blir beskattet.

Referanse:

B. A. Block, L. Nøttestad mfl.: Ensuring the future of Atlantic bluefin tuna. Proc. Natl. Acad. Sci., 2026. Doi.org/10.1073/pnas.2535185123