Forskere peker på tre tiltak for å gjøre skolen mer praktisk

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

191 millioner er satt av til innkjøp av utstyr for å mer praktisk læring og lek fra 1-10. trinn. Dette er skoleforskernes anbefalinger.

Mye av intensjonen bak seksårsreformen var å legge til rette for mer lek og praktisk læring, særlig for de yngste. (Foto: Maskot)

Regjeringen ønsker nå å legge til rette for at skolen skal bli mer praktisk. 

Professorene Cecilie Dalland og Elisabeth Bjørnestad har tidligere evaluert seksårsreformen. Altså skolereformen som sørget for at seksåringene ble flyttet fra barnehagen til skolebenken.

– Mye av intensjonen bak seksårsreformen var å legge til rette for mer lek og praktisk læring, særlig for de yngste, forklarer Dalland.

Ifølge henne fungerte dette godt de første årene, men siden har skolen blitt mer teoritung.

Forskernes tre tiltak

For å snu denne utviklingen peker Bjørnestad og Dalland særlig på tre tiltak som kan legge bedre til rette for en mer praktisk skole med rom for lek:

1. Flere lærere/pedagoger per barn. Øk pedagogtettheten i skolen. Gjerne gjeninnfør barnehagelærere eller SFO-pedagoger sammen med lærerne for de yngste barna i skolen.
2. Gi lærere større handlingsrom og bruk lek i undervisningen: Det bør legges bedre til rette for lek, både som frilek og som en integrert del av undervisningen.
3. Bedre klasserom: Klasserommene har blitt mindre med årene, ofte med få eller ingen soner for lek, lesing eller samling. Større og mer fleksible klasserom gir flere muligheter.

Krever mer enn bare utstyr

Regjeringen signaliserer også kursendring.

«Seksårsreformen må igjen bli det den var ment å være da den ble innført. Skoledagen skal være fylt av læring og lek, med varierte aktiviteter og mer rom for å jobbe praktisk og være mer fysisk aktiv. På den måten bygger vi trygghet, motivasjon og læringslyst til den viktige lesingen og regningen».

Dette skriver Kari Nessa Nordthun i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. De annonserer at i 2026 utvider departementet tilskuddsordningen for innkjøp av utstyr fra 160 til 191 millioner kroner.

Forskerne er positive til signalene, men understreker at ambisjonene krever mer enn bare utstyr.

– Vi støtter at seksårsreformen bør gjeninnføres og tilpasses det den var ment å være. Men dette kommer ikke av seg selv. Her trengs det betydelige midler og ressurser, både til fysiske arealer, leker og annet materiell, sier Bjørnestad.

Det trengs også økte ressurser knyttet til antall lærer og fagarbeidere eller assistenter, legger hun til.

Professor Cecilie Dalland mener at mye av intensjonen bak seksårsreformen fra 1997 var å få inn mer lek og praktisk i skolen. I stedet er skolen blitt mer teoritung med årene. (Foto: Marit Christiansen)

Trenger flere lærere

Bjørnestad er tydelig på at bemanningen må styrkes om skolen skal tilbake til det som var intensjonen med seksårsreformen.

– Det må være en høyere lærertetthet for første trinn hvis Kunnskapsdepartementet skal få til en revitalisering av seksårsreformen, sier hun.

I tillegg ønsker Bjørnestad SFO-pedagoger og barnehagelærere inn i barneskolen.

Flere av landets barnehage- og lærerutdanningar tilbyr også bachelor i pedagogikk for SFO/AKS.

– Dette er en gruppe «nye» pedagoger som kan bidra som en verdifull ressurs. De kan tilrettelegge sammen med læreren for et leke- og læringsmiljø der lekens ulike former og elevaktiviteter imøtekommer aldersgruppen og det enkelte barns motivasjon, samt mestrings- og modningsnivå, forklarer hun.

Barnehagelærere trengs i barnehagen

Samtidig peker Bjørnestad på dagens situasjon i barnehagesektoren.

– Barnehagelærere er ønsket tilbake i skolen både av lærere og skoleledere. I dag ser vi imidlertid mangel på pedagoger i barnehagen og lav søknad på barnehagelærerutdanningen. Da er det mer samfunnsnyttig å vurdere andre faggrupper, slik som skolefritidspedagoger og fagarbeidere med fordypning i overgangspedagogikk, sier hun.

Hun viser også til at SFO-pedagoger i dag mangler en tydelig stillingskategori i skolen.

– Å kun arbeide på SFO dekker dessverre ikke en 100 prosent stilling, og her er det store muligheter, sier Bjørnestad.

– Vi ser klasserom der barna ikkje kan røre seg fritt. Det er ikkje plass til materiell og leikar som inspirerer til leikinspirert undervisning, sier Elisabeth Bjørnestad. (Foto: Oslomet)

Klasserommet er for lite

Bjørnestad og Dalland peker også på at klasserommene nå er mindre enn de var før.

– Vi ser klasserom der barna ikke kan bevege seg fritt. Det er ikke plass til materiell og leker som inspirerer til lekinspirert undervisning, og det gjør at undervisningen ikke blir så praktisk som man kunne ha ønsket, sier Elisabeth Bjørnestad.

Hva klasserommet inneholder, er også avgjørende.

– Materialer er en viktig ressurs for at både lærer og elever skal få inspirasjon. Klasserommene må ha lett tilgang til materiell hvis lærere skal kunne spille på barns utforskningstrang, nysgjerrighet og den spontane leken og læringen som skjer i den alderen, sier hun.

Kan ikke lærerne ordne dette?

Når det gjelder lærernes handlingsrom, ser Bjørnestad at praksis ikke alltid samsvarer med intensjonene.

– Handlingsrommet skal i utgangspunktet være der, men i realiteten har lærerne ofte ikke så stort handlingsrom, forklarer hun.

Hun peker blant annet på to grunner til at handlingsrommet til lærerne er begrenset:

1. Ressursnormen

2. Rapportering

Hva er ressursnormen?

– Det innebærer at det maksimalt skal være 15 elever per lærer, sier Bjørnestad.

Dette beregnes på hovedtrinnsnivå, ikke klassenivå. Skoleledelsen fordeler ressursene, og da er det dessverre ikke alltid at forholdet 1:15 gjelder for førsteklassingene, forklarer hun.

Dermed kan det bli for få voksne per elev i flere førsteklasser, noe som snevrer inn fleksibiliteten i arbeidet med de yngste.

Lærere låses av rapportering

I tillegg til ressursnormen kan krav til rapportering begrense handlingsrommet. Lærerne må rapportere hvor mange timer som benyttes til de ulike fagene.

– Dette tror jeg låser mange lærere, da de må rapportere hvor mange timer de benytter per fag. Av den grunn er kanskje mange usikre på hvordan lek blir en del av dette timeregnskapet, sier Bjørnestad.

Dermed kan det oppleves tryggere å gjennomføre de faglige oppgavene enn å avsette tid til mer frie aktiviteter og lek.

– I reformen fra 1997 var det avsatt timeressurser til lek og elevaktive aktiviteter. Det er noe jeg mener må inn igjen for nettopp å øke lærernes handlingsrom, sier hun.

Referanser:

Elisabeth Bjørnestad, Cecilie Pedersen Dalland mfl.: Klasserommets praksisformer 20 år etter - en evaluering av seksårsreformen. Rapport, NVA, 2024.

Elisabeth Bjørnestad, Cecilie Pedersen Dalland mfl.: Et blikk inn i førsteklasserommet - Lek, læring og vennskap. Forskningsrapport, Oslomet, 2023.