NHH-professor om Kamala Harris’ økonomiske politikk: – Vi vet vanvittig lite

USAs visepresident Kamala Harris seiler opp som Demokratenes presidentkandidat. Hun er neppe førstevalget, mener NHH-professor Ola Grytten.

Ola H. Grytten, professor ved institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Foto: Marit Hommedal / NTB

Søndag kveld norsk tid trakk USA-president Joe Biden seg som Demokratenes kandidat til presidentvalget i november.

Kort tid etter støttet han nominasjonen av visepresident Kamala Harris til å ta opp kampen mot Republikanerne og Donald Trump.

– Vet lite

NHH-professor og en kapasitet på økonomisk historie, Ola H. Grytten, mener man er bortimot blank på hvordan Harris vil kunne innrette den økonomiske politikken.

– Vi vet vanvittig lite om hvor hun vil legge seg på det området. Det er lov og orden som har stått på hennes agenda. Det eneste vi vet er at det går fryktelig dårlig med California som delstat, som hun har vært senator for og statsadvokat, sier Grytten.

Han peker på at California sliter med økonomisk stagnasjon, høy kriminalitet, forslumming, negativ befolkningsvekst og effektene av en svært liberal narkotikapolitikk.

– Ikke tid

Professoren tror heller ikke Harris er førstevalget blant ledende demokrater.

De er heller bundet til masten gjennom den allerede gjennomførte og omfattende nominasjonsprosessen av Biden/Harris som president og visepresident foran høstens valg.

– Det virker som at de faller ned på Kamala Harris. Men, om de hadde visst at Biden skulle trekke seg for noen måneder siden, hadde hun nok ikke vært Demokratenes foretrukne kandidat. Nå må hun nesten bli det fordi hun er visepresident, og andre kandidater ikke får tid til å forberede seg, sier Grytten.

USA-president Joe Biden og visepresident Kamala Harris klemmer hverandre i forkant av signeringen av en tverrpolitisk infrastruktur-plan på 1200 milliarder dollar i november, 2021. Foto: Susan Walsh / Ap

– I hvilken grad kunne det være strategisk å la Biden gå av med én gang, og at Harris blir president ut hans periode?

– Det kan godt hende at det kunne være strategisk. Samtidig tror jeg det er en viss skepsis til Harris blant ledende demokrater, og at man ikke vil ta alt fra Biden heller, sier Grytten.

– Har ødelagt

Han mener også at Harris ikke har vært særlig vellykket som visepresident. Dette skyldes i stor grad at hun har fått mange av de upopulære oppgavene til Biden, ifølge professoren, særlig i forhold til den enorme ulovlige migrasjonsstrømmen på grensen mot Mexico.

– Det er vanskelig å være lovens håndlanger som statsadvokat i California, der hun var ganske konservativ, og samtidig være progressiv og liberal. Det er vel noe av det som har ødelagt for henne, sier Grytten.

Ved tidligere å ha strammet inn i konservativ retning, kan Harris også møte seg selv i døren, mener professoren.

– Det er kanskje derfor man er litt redd for at hvis det ikke går bra, skulle hun bli innsatt som president for resten av Bidens periode, så har hun ødelagt kortene sine. Gjør Biden feil, så er han uansett ut, sier Grytten, og fortsetter;

– Jeg tror de vil like det alle mann, at alle feil som blir gjort, kan de skylde på en gammel mann som allerede er avsatt.

– Absolutt mulig

Republikaners presidentkandidat, Donald Trump, er foran med god margin på Harris på de fleste meningsmålingene, ifølge professoren.

Grytten mener likevel at Trump kan slås.

– Man skal huske på at Trump ikke er veldig populær blant majoriteten i USA. Han er populær blant en fjerdedel, og de forguder ham, en annen fjerdedel stemmer på han mer i mangel av bedre alternativer, sier Grytten.

– Det er absolutt mulig å slå ham, men det går ikke med Biden. Da må man prøve noe nytt.

«Big spenders»

Professoren mener også forskjellene mellom Trump og Biden når det gjelder økonomisk politikk heller ikke har vært så store.

Begge har vært «big spenders» og økt pengebruken betydelig, ifølge ham.

– Forskjellen mellom Trump og Biden går ikke på volum, men hva pengene går til, sier Gryttten.

Professoren viser til at Biden hadde en «grønn pakke» for stimulering av investeringer i fornybar energi, og større investeringer i infrastruktur.

– Det kan godt hende at Trump kommer med en videreføring av infrastruktursatsing, men en grønn pakke tror jeg ikke han vil fortsette med, sier Grytten.

Størst usikkerhet

Den største usikkerheten ligger i graden av proteksjonisme, mener professoren.

Mens Trump ved sin forrige presidentperiode var hard mot dem han ikke likte, som Kina, har også Biden innført strenge proteksjonistiske tiltak, som 100 prosent toll på elbiler fra Kina.

– Spenningsmomentet er proteksjonismen. For Norge, som en liten, åpen økonomi er det ikke bra, men samtidig så eksporterer vi minimalt til USA, sier Grytten.

– Hva tror du vil være Kamala Harris’ linje, skulle hun bli nominert og vinne valget?

– Hun var på mange måter konservativ som statsadvokat og liberal som politiker. Jeg tror hun vil gjennomføre standard demokratisk politikk, det vil si næringsvennlig, men neppe skattelette og samtidig noe mindre proteksjonistisk politikk, sier Grytten.