Nå tjener danskene mer enn oss

– Har radert ut hele kjøpekraftsforbedringen vi har hatt på denne siden av årtusenskiftet, sier sjeføkonom.

Den svake norske kronen gjør at det ikke lenger er like deilig å være norsk i Danmark. Foto: Sara Berge Holmberg / VG / NTB

Kronesvekkelsen de siste årene gjør at Norge faller på Eurostats oversikt over hvem som tjener mest i Europa.

Statistikken viser gjennomsnittlig timelønn i privat sektor i EU og EØS, målt i euro.

I 2023 klatret Danmark forbi Norge. Gjennomsnittslønnen der er nå 42 euro i timen, mot 41,7 euro her til lands.

Frifagbevegelse har tidligere omtalt tallene.

Ned fra toppen

Danmarks Nationalbank sørger for at verdien av den danske kronen holder seg stabil mot euro. Lørdag formiddag handles en dansk krone for 1,57 norske, ifølge dataleverandøren Infront.

I takt med at den norske kronen har svekket seg de siste årene, har det norske lønnsnivået sunket på statistikken. I 2021 lå Norge øverst, men falt til en tredjeplass i fjor.

Luxembourg topper oversikten for 2023, med en gjennomsnittlig timelønn på 47,2 euro. Nederst på lista er Bulgaria og Serbia, med henholdsvis 8,1 og 8,3 euro i timelønn.

Se hele oversikten under:

Tilbake på 2000-nivå i kjøpekraft

– Vi hadde en særnorsk oppgang i lønnsnivået gjennom oljeoppturen, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank til E24.

Vi må se tilbake på tiåret fra 2000 og utover som en periode hvor velstandsveksten i Norge var særlig høy, mener sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank. Foto: E24

Han sier at deler av denne rikdommen ble brukt til å øke arbeidstagernes kjøpekraft, fordi Norge hadde råd til det.

– De siste ti årene har den nominellenominelleNominell inntekt angir beløpet, og er vanligvis det som menes med «inntekt». Realinntekt angir hva dette beløpet egentlig er verdt (altså hva du får kjøpt for beløpet). lønnsutviklingen her hjemme vært lik den vi ser hos viktige handelspartnere som eurosonen, Sverige, Danmark, Storbritannia og USA.

I den samme perioden har kronen svekket seg 30,5 prosent på den importveide kursindeksen I44, ifølge Infront:

I44-indeksen måler kronens styrke mot valutaene til 44 av Norges viktigste handelspartnere. Foto: Skjermdump fra Infront

– Det gjør at vi har hatt en betydelig lønnsnedgang. Målt ved relative lønninger i felles valuta har vi radert ut hele kjøpekraftsforbedringen vi har hatt på denne siden av årtusenskiftet, sier Martinsen.

– Er det andre forhold enn svekket kronekurs som bidrar til at vi faller på statistikken?

– Man kan heller snu på det og si at en av grunnene til at vi har ligget på topp, er at vi har hatt en sterk lønnsvekst frem til oljenedturen i 2014. Da svekket kronen seg mye.

Grafen viser hvordan reallønnen i Norge (den oransje linjen) har svekket seg i takt med kronen (den gule). Foto: Swedbank og Macrobond

– Skulle lette omstillingen

– Har dette noen fordeler?

– Det er krevende å redusere lønninger, så man kan se på det som at vi har tatt devalueringen gjennom den flytende kronekursen. Det er et symptom på at vi har blitt fattigere, men samtidig bedre enn en kraftig økning i arbeidsledigheten, sier Martinsen.

Han viser til at arbeidsledigheten økte i eurosonen etter den såkalte eurokrisen i 2011.

– Uten sammenligning for øvrig. I tillegg skulle en svakere kronekurs lette omstillingen bort fra oljenæringen. Jeg er usikker på hvor vellykket det har vært, sier sjeføkonomen.

Martinsen mener vi må se tilbake på tiåret fra 2000 og utover som en periode hvor velstandsveksten i Norge var særlig høy, og venne oss til en svakere kjøpekraft gjennom kronen.

– Vi hadde den mest etterspurte råvaren i hele verden (olje, journ.anm.). Med det fulgte utenlandsinvestering og en sterkere krone. Jeg frykter vi ikke kommer tilbake til de nivåene, simpelthen fordi det vi er gode på å produsere, ikke lenger er like «hot».