Milliardbøtene: – Skittent spill bør slås hardt ned på

Coop-kunde Håkon Benjaminsen mener det er bra at Konkurransetilsynet straffer juks i dagligvarebransjen.

E24 møter student Håkon Benjaminsen i en Coop-butikk. Kjeden straffes mandag med 1,3 milliarder kroner i gebyr. Foto: Hans M. Jordheim

– At Konkurransetilsynet følger med på at konkurransereglene blir overholdt, er veldig viktig, sier Håkon Benjaminsen (36).

E24 møter studenten på Coop Extra Pilestredet Park. Det er hans faste butikk.

Konkurransetilsynet ga onsdag morgen en bot på til sammen 4,9 milliarder kroner til dagligvarekjedene for konkurranseskadelig samarbeid. Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 varsler alle at de vil påklage avgjørelsen.

– Hvis det er avduket skittent spill, så bør det slås hardt ned på, sier Benjaminsen.

– For det er det butikkene som tjener på, mens forbrukerne taper penger. Man kan få en litt falsk trygghet når man ser all reklamen om at de skal holde prisene nede. Men så er det egentlig et mer skittent samspill for å få prisen til et ønsket nivå.

– Ingen effekt på prissettingen

At dagligvaregigantene får milliardbøter i prisjegersaken, vil neppe føre til billigere mat. Det mener matforsker Ivar Pettersen ved ALO Analyse.

Han tror at Konkurransetilsynets avgjørelse først og fremst betyr at man går inn i en runde med krevende rettssaker.

– Dette betyr nok ikke så mye for Norgesgruppen og Rema. Jeg er litt mer usikker for Coop, da de har en mindre kapitalbuffer. Vi går inn i en periode med krevende rettssaker, da dette helt sikkert blir prøvet i retten, sier Pettersen til VG.

Matforsker Ivar Pettersen ved ALO Analyse. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Han peker på at tilsynet har brukt mye tid på saken, som han kaller «krevende».

– Ikke først og fremst for å avdekke innsamling av prisinformasjon og at de har en felles forståelse for at det er greit. Men for å vise om det har påvirket prissettingen, og om det har vært til ugunst for forbrukerne. Det er nok det kompliserte spørsmålet som det ikke er så lett å avgjøre.

Pettersen peker på at undersøkelser har avdekket at prisene er ganske like.

– Spørsmålet er om det viser intens konkurranse eller ingen konkurranse.

Pettersen viser også til Konkurransetilsynets undersøkelse av marginer, hvor bransjen langt på vei «frikjennes» for margin-ran.

– Marginene har ikke økt den senere tiden, sier Pettersen.

– Vil vi få billigere mat etter dette?

– Nei, det tror jeg ikke har noen effekt på prissettingen.

– Rammer oss alle

Tilsynet mener kjedenes prisjegerordning har lagt opp til «massiv deling» av prisinformasjon, som har skadet konkurransen.

– Dette er et alvorlig lovbrudd, noe som gjenspeiles i gebyrenes størrelse. Dette ulovlige samarbeidet har svekket konkurransen mellom dagligvarekjedene i mange år, sier konkurransedirektør Tina Søreide.

Tilsynet påpeker at dårlig konkurranse normalt betyr høyere priser til forbruker.

– Når det gjelder dagligvarer, rammer det oss alle, sier Søreide.

Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen ilegges gebyr på 2,3 milliarder kroner. Rema 1000 og Coop må betale 1,3 milliarder hver.

Må opphøre i dagens form

Prisjegerordningen går ut på at ansatte hos de ulike kjedene går inn i konkurrenters butikker og sjekker deres priser.

Konkurransetilsynet forklarer at de nærmest løpende overvåker og følger hverandres priser helt tett.

– Det er basert på gjensidig tilgang, altså et samarbeid mellom kjedene å tillate disse prisjegerne, sier Magnus Friis Reitan i Konkurransetilsynet.

Han poengterer at dette er snakk om noe mer enn bare å gå inn i butikk for å sjekke noen priser.

– Det har vært helt systematisk og veldig omfattende prisjegervirksomhet som kjedene har måttet bli enige om å tillate for å få til.

– Kan kjedene nå fortsette med prisjegere?

– Det må opphøre i den formen som det finnes i dag. For øvrig er det kjedenes ansvar å etterkomme vårt pålegg.

– Da blir det feil

Coop-kunde Benjaminsen sier han mener «det kommer an på» om dagligvarekjedene skal få lov til å gå rundt og sjekke prisene til hverandre.

– Hvis det er for å være konkurransedyktig, så tenker jeg at ja, da burde det være lov. Men hvis det er for hele tiden å kunne heve egne priser, så man ikke har for gode tilbud selv, så blir det litt feil igjen.

Foto: Hans M. Jordheim / E24

– Det burde være lov til jevnlig å oppdatere seg på hva andre selger sine varer for, for å konkurrere med dem, men da burde det i så fall være grunnen.

– Hva tenker du om det generelle prisnivået?

– Jeg merker at ting går opp i pris for tiden, men ifølge nyhetene handler det om inflasjon, renter og alt annet. Men hvis det i tillegg er fordi butikkene driver med skittent spill, er det ganske kjipt.