100-dagers plan, pristak på mat og økte skatter til næringslivet står på menyen dersom Kamala Harris blir USAs 47. president.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Da Harris seilte opp som Demokratenes presidentkandidat i sommer, var lite kjent om hennes økonomiske politikk.
– Vi vet vanvittig lite, sa NHH-professor Ola Grytten til E24 dagen etter at Joe Biden trakk seg.
Nå er hun offisielt utpekt som Bidens etterfølger. Natt til fredag norsk tid ga hun sitt første intervju på TV-kanalen CNN, sammen med visepresidentkandidat Tim Walz.
Der sa hun blant annet at hun ikke har planer om å forby utvinning av olje og gass fra skiferolje («fracking») og at hun vil prioritere den amerikanske middelklassen.
Fra før er det kommet flere detaljer om den økonomiske politikken hun planlegger å føre.
Les på E24+
Hallgeir Kvadsheim: Slik får du bedre avkastning på sparepengene
Vil redusere kostnader
Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea, sa til E24 før intervjuet at diskusjonen om den økonomiske politikken har handlet mye om økte kostnader, og hvordan man skal få ned disse.
– Jeg tror veldig mye av det som kommer frem nå er valgflesk, eller i hvert fall upresist og bør tas med en klype salt.
Harris-kampanjen lover blant annet at de vil redusere levekostnadene for amerikanske familier i løpet av de første 100 dagene i Det hvite hus. 100-dagersplanen er bare «en del av visepresidentens økonomiske plan», opplyses det.
I hovedsak dreier det seg om tiltak for å kutte kostnader knyttet til bolig, matvarer og medisiner, i tillegg til skattekutt for personer med mellomstore eller lave inntekter.
Økt budsjettunderskudd
Commitee for a Responsible Federal Budget (CRFB) har regnet på hvor mye tiltakene vil koste. Ifølge den uavhengige tenketanken vil prisen på tiltakene øke USAs budsjettunderskudd med 1.700 milliarder dollar de neste ti årene.
USAs enorme statsgjeld er et tilbakevendende stridstema i Washington, og en kontinuerlig kilde til budsjettkriser. Per 31. juli nærmet gjelden seg 35.000 milliarder dollar, ifølge det amerikanske finansdepartementet.
Harris har ikke spesifisert hvordan 100-dagersplanen skal finansieres, foruten å peke på høyere skatter for store selskaper og USAs rikeste.
– Mange demokrater og republikanere er allerede bekymret for store underskudd. Når man først blir president, må man ta hensyn til at budsjettene er såpass store, og at store utgiftsøkninger kan føre til høyere renter. Dersom man summerer opp forslagene, tror jeg de vil bli vanskelig å dekke opp for med økte skatter, sier Bruce.
– Fremstår ikke særlig markedsvennlige
Særlig et forslag om billigere mat gjennom et forbud mot urimelige høye priserurimelige høye priserOmtalt som "price gouging" av Harris-kampanjen. Begrepet brukes om det å heve prisene på varer og tjenester mye mer enn det enkelte mener er rett og rimelig. , som er et slags pristak, er blitt mye diskutert.
– Dette høres ikke spesielt amerikansk ut?
– Nei, det er veldig spesielt, slik jeg ser det. I det hele tatt er det ingen av kandidatene som fremstår særlig markedsvennlige, sier Bruce.
Han peker på at republikanernes kandidat Donald Trump har sagt at han vil øke tollsatsene og begrense innvandringen kraftig.
– Det er nok ikke spesielt populært i det amerikanske næringslivet. De blir nok bekymret hvis alle illegale innvandrere må ut. Mange av dem jobber.
Harris har på sin side varslet at hun vil heve selskapsskatten til 28 prosent. Økningen fra 21 prosent er en videreføring av president Joe Bidens plan, og vil gi USA høyere selskapskatt enn Norge.
– I tillegg er det ut ifra et markedssynspunkt negativt med mer innblanding i næringslivet og økte utgifter uten dekning, sier Bruce om Harris’ økonomiske planer.
Han tror økningen av selskapsskatten kommer til å gjennomføres dersom Harris får flertall i Kongressens to kamreto kamreRepresentantenes hus og Senatet.
– Det lå også i Bidens budsjettforslag for neste år, men han har ikke kontroll begge steder. Det må til for å gjennomføre store skatteendringer og utgiftsøkninger.
Hvis det blir delt styre, vil motparten hele tiden blokkere den andres forslag. Da vil det bli gjort mindre endringer på skatte- og utgiftsfronten, forklarer Bruce.
– Tilbake på 60-tallet
Nordea-strategen peker på at det politiske bildet i USA har endret seg, og at det ikke betyr all verden for markedene hvem som blir president.
– Men den største usikkerheten er nok om Trump vil gjennomføre de tollsatsøkningene han har sagt han skal. Når det er sagt, tror jeg ikke at han kommer til å gjøre det. Han truet med det samme sist gang, men det endte vel med økte tollsatser på noen vaskemaskiner, så vidt jeg husker.
Dersom det skulle skje, vil det i så fall innebære det Bruce kaller en «ekstrem endring i handelsregimet» i USA.
– Da er vi tilbake på 60-tallet igjen, med en effektiv tollsatseffektiv tollsatsgjennomsnittlig tollbelastning mellom 15 og 20 prosent, mot 2–3 prosent i dag. Det vil ikke være positivt for verdensøkonomien.
Kampen om kjernevelgerne
Sist, men ikke minst har Harris, i likhet med Trump, foreslått skattefritak på tips.
Da forslaget ble lansert av Trump, regnet CRFB ut at det vil kunne redusere USAs føderale inntekter med mellom 150 og 250 milliarder dollar over en periode på ti år.
Flere økonomer har vært skeptiske, skriver Bloomberg. De anser det som en måte å score politiske poeng på, snarere enn seriøs økonomisk politikk.
Bruce sier Trumps forslag går noe lenger, og at det er noen små forskjeller mellom hva de to kandidatene har foreslått.
– Hvorfor enes de i hovedsak om dette?
– Det er fordi det berører en velgergruppe man gjerne vil nå. Mange av kjernevelgerne man konkurrerer om, er i denne gruppen.
Samtidig er det forskjeller innad her også.
– En bussjåfør med fastlønn vil kanskje ikke synes så mye om dette, mens det er annerledes for en taxisjåfør der mye av inntekten er basert på tips. Jeg tror dette er et forslag som kommer til å møte mye motstand den dagen én av dem blir president, sier Nordea-strategen.