Kronen har svekket seg mot euro og dollar siden nyttår: – Det amerikanske valget er en joker

Norge er blitt mindre interessant i et globalt perspektiv, men problemene våre er ikke særnorske, sier seniorstrateg.

«Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre», fastslo lov om pengevesenet av 17. april 1875. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

«Norges svake kronekurs er et mysterium», skrev The Economist i september.

Til tross for høyt brutto nasjonalprodukt (BNP), lav arbeidsledighet og høyere vekst enn andre europeiske land, er det én ting som kunne vært bedre i Norge, ifølge ukeavisen: Valutaen.

Siden nyttår har den norske kronen svekket seg rundt 5,3 prosent mot euroen, ifølge tall fra dataleverandøren Infront. Mot dollar er svekkelsen om lag 6,7 prosent.

– Mindre interessante

– Er kronesvekkelsen et mysterium?

– Både ja og nei. Vi som jobber med dette har ikke alle svar, men samtidig finnes det årsaksforklaringer, sier seniorstrateg Dane Cekov i Sparebank 1 Markets.

Han mener kronesvekkelsen det siste tiåret må sees i lys av oljeprisfalletoljeprisfallethøy oljepris tilsier ofte en sterkere kronekurs og motsatt i 2014. I perioden 2011 til 2014 lå oljeprisen nesten sammenhengende over 100 dollar fatet.

– Nå er ikke energiprisene veldig høye lenger og rentene i utlandet, selv om de begynner å komme ned, er fortsatt høyere flere steder enn i Norge, sier Cekov.

Norge skiller seg ikke like mye ut lenger, ifølge seniorstrateg Dane Cekov i Sparebank 1 Markets. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Kronen er heller ikke i den samme gunstige situasjonen som etter eurokrisen i 2010 og 2011, forklarer seniorstrategen:

– Da var det usikkerhet rundt om euroen kom til å overleve, og Norge skilte seg ut som en trygg havn. Nå skiller vi oss ikke like mye fra andre økonomier, og er blitt mindre interessante i et globalt perspektiv.

– Ikke noe særegent norsk problem

Ikke er vi særlig spesielle når det kommer til investeringer heller, ifølge Cekov.

Selv om debatten i Norge har handlet mye om hvorvidt regjeringen er næringsfiendtlig og skremmer bort utenlandske investorer, sliter Europa med det samme, påpeker han.

– Det er ikke noe særegent norsk problem, sier Cekov og peker på den såkalte Draghi-rapporten.

Den kom i september, og var utarbeidet av tidligere europeisk sentralbanksjef Mario Draghi på oppdrag fra EU-kommisjonen. Draghi frykter at Europa taper mot Kina og USA, og mener det må investeres tusenvis av milliarder for at den europeiske konkurranseevnen skal sikres.

– Investeringsmulighetene i Norge er ikke mer spennende enn i andre europeiske land. Hvis investeringene stagnerer, vil det påvirke på sikt, men det er langt fra hovedårsaken til svak krone, sier Sparebank 1-strategen.

– Vil helt klart ha konsekvenser

Om USAs nye president heter Donald Trump eller Kamala Harris, kan få betydning for verdensøkonomien fremover. Det vil også ha betydning for utviklingen i kronekursen, sier Cekov.

– Det amerikanske valget er en joker. Det vil helt klart ha konsekvenser for våre anslag.

Fremover mot jul venter han at kronekursen vil ligge omtrent på dagens nivå, eller et sted mellom 10,50 og 12 mot euroen.

– Med Trump kan det være at vi er nærmere 12 enn 11 kroner.

Det er to årsaker til det, ifølge strategen:

1. Trump vil åpne for at USA skal lete etter mer olje. Det vil bety lavere oljepris, som igjen kan svekke kronekursen.

2. Det blir mer usikkerhet i verden. Dermed kvier flere seg for å investere i små valutaer, som kronen.

Tror ikke på ny «julegave»

I desember i fjor ble styringsrenten noe uventet satt opp til 4,5 prosent på rentemøtet i desember.

– Jeg ble overrasket. Dette er en iskald julegave fra Norges Bank, sa sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom til VGTV etter rentebeslutningen.

Den var delvis begrunnet med en svak krone sentralbanken mente ville fortsette å holde prisveksten oppe. Da var kronekursen noe sterkere enn hva den er nå.

– Kan vi få en renteheving før jul i år også, dersom kronen ikke styrker seg?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi har hatt et år der euroen har svingt mellom 11,20 og 12 kroner. Målt ved indeksen I-44indeksen I-44måler kronens styrke mot 44 viktige handelspartnere er kronekursen noe svakere nå enn det Norges Bank har lagt til grunn, men det er ikke nok, sier Cekov.

Sammenlignet med i 2023, da kronen beveget seg fra 10,5 mot euro på begynnelsen av året til rett under 12 kroner mot slutten, er den relative endringen i kronekursen mye lavere i år, forklarer han.

– Det er den Norges Bank bryr seg om, og de ser på et gjennomsnitt over lengre perioder. I tillegg har inflasjonen kommet godt ned. Hvis kronen ligger rundt dagens nivå, må veldig mye annet gå feil vei for at det skal komme en ny renteøkning.

Samtidig vil kronekursen få betydning for hvor mye Norges Bank på sikt kan kutte renten, mener Cekov.

– Helheten tilsier at rentekuttene blir mer gradvise. Vi tok rulletrappen opp, men skal ta trappen ned.

Sprikende prognoser

Storbanken Nordea varslet nylig at de tror euroen kan komme opp i 12 kroner før jul. Deres konkurrenter i DNB venter at kronen vil koste 11,6 kroner om tre måneder og 12 kroner om et år.

En euro handles tirsdag ettermiddag for 11,8 kroner.

Handelsbankens spådommer er noe mer optimistiske. Banken venter en kronekurs på 11,50 mot euroen ved utgangen av året, og en videre styrking gjennom 2025 og 2026 til kurser på henholdsvis 11,15 og 10,95.

Da Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent i september, anslo den at kronen skulle styrke seg noe fremover. Deretter ser banken for seg en «om lag uendretom lag uendretmålt gjennom den importveide kursindeksen I-44, som beregner kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges viktigste handelspartnere kronekurs» ut 2028, ifølge pengepolitisk rapport.