Nye klimagrep kan koste 21 milliarder kroner

Regjeringen ønsker å kjøpe kvoter for å nå nytt klimamål. Ingen nye krav stilles til næringslivet hjemme.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Forrige uke presenterte regjeringen et nytt klimamål:

Norge skal kutte mellom 70 og 75 prosent klimautslipp innen 20352035Sammenlignet med utslipp fra 1990.

I klimameldingen som legges frem torsdag, kommer fasiten på hvordan dette kan gjøres: blant annet med klimakvoterklimakvoterKlimakvoter er tillatelser som land eller selskaper kan kjøpe for å slippe ut en viss mengde klimagasser, som en del av et system for å begrense totale utslipp..

Og prislappen? Den er anslått til å ligge mellom 10 og 21 milliarder kroner.

– Dette er noe annet enn de «shady» kvotene vi har sett før. Jeg er enig i at det finnes mange dårlige kvoter, og de ønsker jeg ikke velkommen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til E24.

Han mener det nye internasjonale kvotesystemet som Norge har vært med på å drive frem, er bedre og vil føre til at globale utslipp «faktisk går ned».

– Jeg må være ærlig og si at hvis vi ikke klarer å få det nye systemet opp og gå, så kommer vi til å mislykkes. Da kommer vi ikke til å klare å begrense de globale klimaendringene.

Ingen nye klimakrav

I klimameldingen kommer det samtidig ingen nye krav til omstilling hjemme.

Det er fordi det nye klimamålet ikke innebærer et mål om kutt på hjemmebane.

Statsråden har tidligere forklart dette med at «det er enklere å ha ett tydelig mål enn flere». Han er ikke enig i at Norge kjøper seg ut av klimaproblemet.

Å for eksempel bytte ut kull med fornybar energi i andre land, er i Norges interesse, mener Eriksen.

– Så vi betaler andre for å slutte med kull mens vi selv fortsetter med olje og gass?

– Klimapolitikk må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal ikke fortsette som før. Alle sektorer i Norge skal omstille seg, og det inkluderer olje og gass.

– Rammeverket ligger der, og bransjen må forholde seg til at det er tomt i kvotemarkedet i 2040. Det er bare en vei fremover, og det er omstilling.

Norge kjøper kvoter av Usbekistan

Fra før av har regjeringen satt av 8,2 milliarder kroner til internasjonale klimakvoter og 3 milliarder kroner til klimakvoter i EU.

Kvotepolitikken kan dermed ende opp med å koste 32,2 milliarder kroner.

Norge har allerede inngått avtaler, blant annet med Usbekistan.

Pengene skal bidra til at landet faser ut subsidier til olje- og gassprosjekter.

Midlene skal blant annet brukes til prosjekter som hjelper familier med å bruke mindre energi, og til å lage et system for rapportering av utslipp.

– Vi har jobbet med krevende land siden 2008, og vi bygger opp systemer hvor vi vet at de faktisk leverer på det de skal levere på, sier Eriksen.

Klimaministeren forsvarer den store summen til kvoter med at klimakrisen er en av de største sikkerhetsutfordringene i verden.

– Det er Nato tydelige på. Det betyr at penger til klimatiltak er god sikkerhetspolitikk. Det vil gi tryggere og mer stabile samfunn.

Bekymret for norske arbeidsplasser

MDG-leder Arild Hermstad sier regjeringens klimapolitikk fremstår «hjelpesløs». Nasjonale kutt er skrotet, til tross for at LO og NHO mener det er klokt å stille krav til omstilling hjemme, påpeker han.

– I stedet vil regjeringen lene seg enda mer på dyre klimakvoter. Det skaper enorm usikkerhet i næringslivet, sier han.

Hermstad får støtte av SV-nestleder Lars Haltbrekken. Han sier han er bekymret for norske arbeidsplasser.

– Får vi ikke et nasjonalt mål for hvor mye vi skal kutte utslippene med her hjemme, risikerer vi å bruke enorme pengesummer på å omstille andre lands industri. Det vil norsk industri og norske arbeidsplasser tape på.

Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom Magnus Obrestad Stenroos kaller det «direkte uansvarlig» å ikke lage en omstillingsplan som gir forutsigbarhet for bedrifter og arbeidsplasser.

– Når vi kun kjøper kvoter, og ikke har noe nasjonalt mål, utsetter vi problemet, sier han.

Venstre-leder Guri Melby mener regjeringen må legge frem nye tiltak.

– Regjeringen presenterer i dag ingen nye tiltak, bare et nytt, uforpliktende mål uten virkemidler for å nå det. Vi kan ikke bare fortsette den særnorske tradisjonen med å sette nye mål langt frem i tid.

Venstre har selv foreslått over 40 tiltak for å kutte utslipp, og mener disse må være utgangspunkt for nye forhandlinger.

Mener Norge gjør mye

Klimaministeren viser til at regjeringen stiller krav til omstilling i Norge, bare ikke gjennom klimameldingen, men gjennom et årlig dokument som heter Klimastatus og plan.

Regjeringens forrige utgave av dette viser at regjeringen ligger langt unna sitt eget nasjonale mål om å kutte 55 prosent på hjemmebane innen 2030.

Eriksen mener at regjeringen gjør mye, og viser til elbilpolitikk, CO₂-avgiftCO₂-avgiftCO2-avgift er en skatt på utslipp av karbondioksid, som er ment å redusere utslipp ved å gjøre det dyrere å forurense. og EnovaEnovaEnova er en norsk statlig organisasjon som gir økonomisk støtte til prosjekter som fremmer energieffektivitet og bruk av fornybar energi.-støtte.

– Det er mange måter å gjennomføre nasjonale krav på. De beste og enkleste kravene er for eksempel de vi stiller til enkeltnæringer, som forbud mot bruk av fossile brensler til oppvarming av bygg.