Borgerlig samling: Utfordrer Stoltenberg

De samlet seg ikke før valget. Men nå går de fire borgerlige partiene sammen. For å si litt ja og to store skatte-nei til regjeringen.

Nestleder Abid Raja (Venstre) (og fra venstre:) 1. nestleder Hans Andreas Limi (Frp), finanspolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup og 1. nestleder Ida Lindtveit Røse i KrF. Omtrent i samme takt. Foto: Helge Mikalsen / VG

Frp, Høyre, Venstre og KrF har samlet seg om en felles skattestrategi, hvor de for å være med på å skatte-leke med regjeringen, krever at regjeringen ikke lar seg presse av venstresidenvenstresidenStøres Ap-regjering må forhandle med Rødt og SV om statsbudsjettet, to partier som mener skattene må økes. De tilhører den såkalte rødgrønne venstresiden. til å øke skattene mens de forhandler om et mulig skatteforlik i årene fremover.

Finansminister Jens Stoltenberg lover lenger nede i saken at skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke.

Bakgrunnen for den borgerlige samlingen borgerlige samlingen De fire borgerlige partiene på Stortinget er Frp, Høyre, Venstre og KrF.er et brev fra Stoltenberg, hvor han inviterer til at det oppnevnes en skattekommisjonskattekommisjonEn kommisjon som skal forsøke å legge grunnlag for skatteenighet over blokkene i norske politikk, altså hvor hovedvekten eller alle partier på Stortinget er med på et bredt skatteforlik. og at den forhåpentligvis skal lede til et bredt skatteforlik.

Omtrent samtidig som de fire partilederne i Frp, Høyre, Venstre og KrF sendte sitt svar til Stoltenberg sent onsdag ettermiddag, fikk VG innsyn i brevet – og intervju.

Foto: Helge Mikalsen / VG

De fire partiene er enige om følgende:

• De takker for invitasjonen og foreslår at finansministeren inviterer til et felles møte med partiene, hvor de skal snakke om rammene for et slikt samarbeid.
• De sier nei til finansministerens forslag til å opprette en skattekommisjon, men i stedet sette ned et hurtigarbeidende utvalg med stortingsrepresentanter, ledet av finansministeren.
• En hovedårsak til det er at en ferdig stortingsmelding i 2027, slik regjeringen legger opp til, er altfor tregt, ifølge de fire borgerlige partiene.
• De mener at deres vei kan gi vedtak i Stortinget allerede i 2026, i stedet for 2029, som de mener vi risikerer hvis en skattekommisjon og Stoltenbergs invitt skal gjennomføres.

– Positiv, men.

– Vi er innstilt på å sette oss ned sammen med regjeringen og snakke om et skatteforlik. Men vi er ikke enige i prosessen og tidsbruken finansministeren legger opp til. Vi mener det er unødvendig med en skattekommisjon og vil gå raskere frem, sier Frps 1. nestleder Hans Andreas Limi.

– Regjeringen har lagt opp til en prosess med en kommisjon og så stortingsmelding og så skal det forhandles om skatteforlik. Vi mener det er fullt mulig å gå rett på en arbeidsgruppe og forhandlinger. Derfor ønsker vi et møte med regjeringen om denne uenigheten, sier Høyres nye finanspolitiske talsperson, Nikolai Astrup.

Han legger til:

– Det er ingen grunn til at vi skal bruke en hel stortingsperiode på dette, frem til 2029. Med de fire borgerlige partienes plan kan arbeidet være ferdig i mai 2026.

KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse sier vi må legge bak oss en periode med «stor ustabilitet».

– Spesielt for næringslivet, med endrede rammevilkår og skatteøkninger. Det er for høy eierskapsbeskatning. Vi trenger forutsigbarhet og ro i skattepolitikken. Derfor er vi med på dette.

Krever lettelser

De står også sammen om et klokkeklart punkt:

«Mandatet bør legge opp til lettelser i både det samlede skatte- og avgiftsnivået og i kapitalbeskatningen, hvor skattene de siste årene er økt.»

– Venstre går først og fremst inn i denne prosessen for å få ned skattetrykket for næringslivet og de som jobber – og for å skape forutsigbarhet. Får vi til et forlik over midtstreken over midtstreken Midtstreken i norsk politikk går mellom borgerlig side - Frp, Høyre, Venstre og KrF - og rødgrønn side: Ap, Sp, SV og Rødt.vil det bidra til forutsigbarhet, sier Venstre-nestleder Abid Raja.

Han legger til:

– Hvis ikke skattetrykket samlet sett kommer ned, så tror jeg det blir vanskelig å få med denne siden på et forlik. Regjeringen vet hvor uenighetspunktene ligger. Derfor kan vi gå rett til et utvalgsarbeid og forhandlinger.

De tre andre skattenikkerskattenikkerEr enige til det.

– Finnes det kompromisser som gjør at formuesskatten kan beholdes?

– Jeg tror ikke at Ap vil være med på å fjerne formuesskatten helt. Men formuesskatten kan ikke bli stående på det nivået de har lagt den på, sier Raja.

De tre andre skattenikker igjen:

– Det totale skatte- og avgiftsnivået bør ned. Spesielt når vi ser til andre land det er naturlig å sammenligne seg med, sier Frp-Limi.

Han sier det er en annen ganske stor utfordring:

– Regjeringen skal lande budsjett i Stortinget med fire partier, hvor tre av dem ønsker å øke skattene med titalls milliarder. Det må vi få en forsikring fra regjeringens side om at ikke skjer.

Denne formuleringen i svarbrevet fra de borgerlige partiene vil legge kraftig press på Støre og partiene på venstresiden.

Det står:

«Mens arbeidet i gruppen pågår, må vi kunne legge til grunn at regjeringen ikke legger frem forslag eller inngår avtaler i Stortinget som medfører økte skatter og avgifter, hverken brutto eller netto.»

– Vi må ha en forsikring fra regjeringens side om at de ikke kan være med på skatteøkninger parallelt med at gruppen jobber med en skattereform, sier Limi.

– Er det realistisk å få til et skatteforlik når det er to partier på venstresiden som er veldig klare på at skattene skal opp?

– Finansministeren har invitert de fire partiene på borgerlig side til forhandlinger om skatt. Da må vi forutsette at finansministeren er villig til å komme oss i møte i betydelig grad. Hvis ikke blir det ingen enighet, sier Høyre-Astrup.

Se; borgerlig glede. Foto: Helge Mikalsen / VG

– Bedre sent enn aldri

KrF-Røse sier partiene på venstresiden har fått skatteøkninger på mange områder – spesielt for næringslivet – de siste fire årene, mens Støre har regjert – og at de dermed har fått sitt.

– Det er skatte- og avgiftsøkninger de siste fire årene som har preget næringslivet sterkt. Det er nettopp de økningene som har gitt grunnlag for et skatteforlik, sier hun.

– Denne borgerlige samlingen her er det mange som mener dere burde ha tatt initiativ til for lenge siden – før valget, ikke om dette temaet, men borgerlig samling om de som samler dere?

– Bedre sent enn aldri, sier Raja og skaper latter.

– Det er bra at initiativet kommer fra Stoltenberg, som i sin tid i arbeidet med handlingsregelen, la til grunn at den regelen skulle legge til rette for at overskuddet skulle gå til forskning, infrastruktur og «vekstfremmende skattelettelser», sier han.

– Stoltenberg: Glad

Finansminister Jens Stoltenberg tolker den borgerlige samlingen på en positiv måte.

– Jeg er glad for at opposisjonspartiene er åpne for å inngå et skatteforlik, og vi vil selvfølgelig møte dem.

Foto: Gisle Oddstad / VG

– Skatteløfte ligger fast

Han sier at regjeringen mener at norske bedrifter og husholdninger fortjener forutsigbarhet, og de derfor tok initiativ til å starte dette arbeidet i mars.

– Selv om vi helst skulle kommet i gang allerede da, er det fint at vi nå kan sette i gang.

Han avviser at de vil drøye til 2029.

– Med tidsplanen vi har foreslått for partiene på Stortinget, kan et forlik være på plass i 2027.

Han lover at skattene ikke skal opp, selv om Rødt og SV vil det.

– Arbeiderpartiets skatteløfte ligger fast: Det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ikke øke.

De borgerliges krav om å gå en kortere vei via et utvalg og ikke en kommisjon er han kritisk til.

– For oss er ikke kommisjonen et mål i seg selv. Målet er et skatteforlik, og å finne gode løsninger som kan stå seg over tid. Samtidig er vi klare på at vi mener en kommisjon er den beste veien til en bred enighet.

Han er veldig klar på det:

– En bredt sammensatt kommisjon kan legge grunnlaget for en enighet om helheten som kan overleve skiftende politiske flertall.