Krever letestans og utfasing av felt: – Uansvarlig

SV vil stanse letingen etter ny olje og gass, fase ut eldre felt og subsidiere grønn omstilling, ifølge et utkast til nytt partiprogram. – Vil markere slutten på en epoke, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes. Foto: Terje Pedersen / NTB

Mens Høyre nylig foreslo å åpne opp for omstridt olje- og gassleting rundt Lofoten og Vesterålen, vil SV lukke døren helt igjen for ny leting. Det kommer frem i partiets utkast til nytt partiprogram.

– Vi har hatt ulike strategier rundt dette. Det vi sier nå er at vi vil stanse letingen generelt, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til E24.

– Det vil markere slutten på en epoke og starten på en ny på norsk sokkel.

SV vil at Norge skal slutte med både ordinære lisensrunder og de jevnlige tildelingene i modne områder (TFO).

– Hvordan skal dere få med dere Sp og Ap på det?

– Det vil jo være et spørsmål om de mener alvor med å ha en plan for overgangen fra oljeindustri til den neste industrien, sier han.

Spørsmålet om leting etter ny olje og gass utgjør et sentralt skille i norsk politikk. Mens partier som Ap, H, Sp og Frp mener at norsk olje og gass hjelper Europa og verden, mener SV, Rødt, MDG, Venstre og KrF at tiden for nye olje- og gassfunn må være forbi hvis globale klimamål skal nås.

Fortsette som før: – Uansvarlig

– Men regjeringens plan er å fortsette som før, fordi utslippene fra forbrenningen av olje og gass er noen andres problem?

– Planen er å fortsette som før, som vi mener er uansvarlig for alle dem som er knyttet til oljeindustrien. De fleste av våre samarbeidspartnere jobber intenst med å avvikle sin etterspørsel etter olje og gass. Leverandørindustriens arbeidsplasser er høyst usikre, sier Fylkesnes.

Etter en prosjektboom på sokkelen er det ventet mindre aktivitet om noen år.

– Selv om det er full rulle med forsøk på å få i gang mer aktivitet ser leverandørindustrien at oppdragene synker og vil være mer eller mindre borte fra 2025-26, sier Fylkesnes.

Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik advarte om dette under oljemessen ONS nylig. Han ba om en statlig tiltakspakke for å opprettholde aktiviteten, med nye leteområder for olje og gass og mer fart på fornybarprosjekter.

Selv om regjeringen fortsetter med olje og gass, er den ifølge Fylkesnes åpen for satsinger for å sikre oljeleverandørene.

– Foreløpig rir de to hester, sier Fylkesnes.

SV vil programfeste en helhetlig omstillingsplan for oljebransjen, noe som har vært foreslått fra blant andre Klimautvalget 2050 og fra MDG. Støre-regjeringen har så langt ikke ønsket en slik plan. Det kan ifølge SV gå ut over de ansatte i oljenæringen.

– Vårt mål er at de som i dag jobber for olje-og gassindustrien skal gå tørrskodd over i nye oppdrag for flytende havvind og annen relevant industri. Da trenger man en tiltakspakke, sier Fylkesnes.

Flere partier har avvist å lage en omstillingsplan for oljenæringen.

– Alle bør ha en plan. Vi ser at noen ikke har det. Det er dypt uansvarlig.

Vil fase ut gamle felt

SV vil programfeste å stanse de minst lønnsomme eksisterende oljefeltene gjennom avgifter. For eksempel en omstillingsavgiftomstillingsavgiftSV har tidligere anslått en omstillingsavgift på 50 kroner per oljefat og 160 kroner per 1.000 kubikkmeter gass, som partiet har foreslått flere ganger tidligere.

– Med en sånn avgift vil de mest risikable prosjektene ikke settes i gang, sier Fylkesnes.

Dette bildet viser installasjonen av blader på vindturbinene på Hywind Tampen-prosjektet i Gulen i Vestland fylke. SV vil ha fortgang på flytende havvind for å sikre oppdrag til leverandørnæringen når oljeaktiviteten etter hvert bremser. Foto: Jan Arne Wold / Woldcam

– Men dere får ikke med dere Ap og Sp på denne avgiften?

– Uansett har jo disse partiene sagt at de vil øke COøke COregjeringen ønsker å trappe opp CO2-avgiften til 2.000 kroner tonnet innen 2030, ifølge Hurdalsplattformen_{22regjeringen ønsker å trappe opp CO2-avgiften til 2.000 kroner tonnet innen 2030, ifølge Hurdalsplattformen}-avgiften gradvis-avgiften gradvisregjeringen ønsker å trappe opp CO2-avgiften til 2.000 kroner tonnet innen 2030, ifølge Hurdalsplattformen. Så må det gjøres slik at det ikke blir veldig attraktivt å hente kraft fra land, og vi har foreslått en elavgift på kraft fra land. Men disse avgiftene vil i sum gi litt av den samme effekten, sier nestlederen.

– Vi har et relativt pragmatisk forhold til disse avgiftene, vi er ikke virkemiddelfanatikere. Vi vil bare drive omstilling og ta vare på arbeidsplasser.

SV vil i tillegg nekte å forlenge tillatelser på gamle felt med høye utslipp.

– Det kan være aktuelt å ikke fornye levetiden på felt som ikke består stresstesten. Noen av de gamle feltene på sokkelen har veldig høye utslipp per produserte enhet, sier Fylkesnes.

– En trussel mot Norge

Fylkesnes sa nylig til E24 at kun idioter tror at det grønne skiftet blir gratis.

Nå viser SV-toppen til en fersk rapport som EU-kommisjonen nettopp fikk fra Mario Draghi, tidligere europeisk sentralbanksjef. Draghi anbefaler enorme investeringer for å sikre EUs konkurranseevne mot Kina og USA, og vil jekke opp de årlige investeringene i EU med 750-800 milliarder euro, eller nær fem prosent av EUs BNP.

– Hvis vi skal klare å trygge norsk økonomi fremover må vi satse i en helt annen skala enn det vi gjør nå. Det å satse omtrent som i dag er en trussel mot Norge. Draghi etterlyser ikke enorme investeringer fordi det er gøy, men fordi det er nødvendig i en global konkurranse. Det er tvingende nødvendig også for Norge, sier Fylkesnes.

– Men det er veldig mye motstand mot å støtte grønne satsinger med usikker lønnsomhet, som hydrogen eller batterier?

– Nå satses det veldig mye i alle himmelretninger på ny teknologi. Norge står omtrent i samme situasjon som da vi satset tungt på oljeindustri på 70-tallet i tro på at det ville skape stor lønnsomhet på sikt. Skal vi bygge grønne jobber og trygge økonomien kreves det store investeringer, som Draghi påpeker.

– Ikke mer enn akkurat nok

SV ønsker å subsidiere ny teknologi gjennom såkalte differansekontrakter, som allerede brukes innen havvind. Disse kan brukes til å gjøre produksjon eller forbruk av hydrogen mer gunstig enn fossile alternativer.

– Hvor mange hundre milliarder vil dere bruke for at dette skal få effekt på disse store grønne satsingene?

– Vi må bruke nok, men ikke mer enn akkurat nok for at dette skal bli realisert.

– Men det er snakk om store penger for å realisere ny industri?

– Ja, det er store penger. Hvert år brukes det 250 milliarder på norsk sokkel. Vi må snu den pengestrømmen fra sokkelen og over på grønne prosjekter.