Kontroversiell debatt: Kom ape-forfaren vår ikke fra Afrika?

9 hours ago 4

Når og hvor tok forfedrene våre sine første skritt på to bein? En ny studie av en 7,2 millioner år gammel knokkel vekker debatt om vår opprinnelse.

En 7,2 millioner år gammel lårbeinsknokkel som er funnet i Bulgaria, er omdreiningspunktet i en ny studie. Forskerne mener den er fra en menneskeape som kunne gå på to bein. Her ses den fra flere vinkler. (Foto: Palaeobiodiversity and Palaeoenvironments)

De tidligste menneskeapene levde i trærne. Men på et tidspunkt klatret de ned og begynte å eksperimentere med å gå på to bein.

Dette har lenge vært sett som en milepæl i menneskets utvikling. Men når og hvor begynte apeforfedrene våre å ta sine første spede skritt?

Et nytt funn av en 7,2 millioner år gammel lårbeinsknokkel i Bulgaria setter nå fart i en følelsesladet debatt om menneskets opprinnelse og utvikling.

– Kontroversielt

Forskerne bak en ny studie om det fossile lårbeinet mener nemlig at knokkelen stammer fra en menneskeape som var i stand til å gå på to bein. Det rokker ved fortellingen om at Afrika er menneskehetens vugge. I stedet mener forskerne bak studien at våre tidlige forfedres evne til å gå på to bein ble utviklet i Europa.

– Siden 1980-årene har det vært enighet om at mennesket oppsto og utviklet seg i Afrika. Så det er på mange måter kontroversielt plutselig å påstå at våre tidligste forfedre i stedet gikk rundt i Europa, sier Ole Høiris.

Han er dosent emeritus i antropologi ved Aarhus Universitet og har studert teorier om menneskets utvikling i en årrekke.

Som andre forskere påpeker han at det er veldig mye usikkerhet knyttet til påstanden om at lårbeinsknokkelen stammer fra en tidlig forfar til mennesket – som kunne gå på to bein.

Om den nye studien

En ny studie argumenterer for at et 7,2 millioner år gammelt lårbein funnet i Bulgaria er fra en menneskeape som kunne gå på to bein.

Forskerne bak studien mener at det kan dreie seg om en tidlig forfar – eller formor – til mennesket.

De mener at eieren av lårbeinsknokkelen sannsynligvis var en hunn som veide omkring 24 kilo og tilhørte arten Graecopithecus.

Et annet eksemplar av Graecopithecus består av en bit av en underkjeve som ble funnet i Hellas, nær Aten, i 1944.

Flere av forskerne bak den nye studien undersøkte også det greske funnet i 2017 og konkluderte med at formen på tannrøttene tydet på at Graecopithecus var en tidlig menneskelig forfar.

De argumenterte dermed for at menneskets tidlige utvikling kan ha skjedd i Europa og at disse tidlige menneskeapene senere kan ha vandret inn i Afrika og utviklet seg til mennesker.

Teorien står i motsetning til den bredt aksepterte oppfatningen om at mennesket oppsto og utviklet seg i Afrika. Den møtte kraftig kritikk fra flere forskere.

Med den nye studien tar forskerne igjen fram teorien sin, basert på analysen av lårbeinsknokkelen.

Ikke fra Afrika?

Flere av forskerne bak den nye studien er kjent for å utfordre teorien om at mennesket både oppsto og utviklet sin tobeinte gange i Afrika.

I stedet mener de at apeforfedrene våre begynte å gå på to bein i Europa og senere vandret til Afrika, der de videreutviklet seg til å bli mennesker.

Selv om teorien er kontroversiell, er det faktisk funnet flere fossile menneskeaper i Europa som de siste årene har gitt litt mer medvind til ideen, forteller Ole Høiris.

For eksempel fossiler av menneskeaper som levde i Hellas for 8–9 millioner år siden (Ouranopithecus) og i Tyrkia (Anadoluvius turkae) for 8,7 millioner år siden.

– Det eldste funnet av en menneskeape i Afrika er rundt sju millioner år gammelt. Så vi har faktisk ingen funn i Afrika fra tiden før. Men til gjengjeld er det gjort en rekke eldre funn i Europa i et belte nord for Middelhavet, sier Høiris.

– Stor prestisje

At det ikke er funnet fossile rester av menneskeaper i Afrika som er eldre enn sju millioner år, trenger ikke å bety at menneskeapene ikke fantes i Afrika tidligere, understreker han.

– Vi er så langt tilbake i tid at det ikke er usannsynlig at vi bare ikke har funnet spor etter dem, sier Høiris.

Samtidig kan vi ikke vite om knokkelfunnene fra Europa er fra menneskers eller sjimpansers forfedre – eller kanskje forfedrene til en tredje gren av menneskeapene som er utdødd.

– Vi vet det i bunn og grunn ikke. Men det er stor prestisje i å ha funnet de tidligste sporene etter mennesket, så derfor vil du se ulike forskergrupper argumentere for at nettopp deres funn tilhører menneskets utviklingslinje og ikke sjimpanser, gorillaer eller andre arters, sier Høiris.

The Northside Story

Flere av forskerne bak den nye studien er altså kjent for å utfordre den bredt aksepterte teorien om at mennesket oppsto og utviklet seg i Afrika.

De mener i stedet at forfedrene våre vandret sammen med andre pattedyr fra Europa og Asia til Afrika.

– Vi vet at store klimaforandringer i det østlige Middelhavet og Vest-Asia førte til periodisk framvekst av store halvørkener og ørkener for mellom åtte og seks millioner år siden. Det utløste flere bølger av spredning av pattedyr fra Europa og Asia til Afrika, sier en av forskerne bak teorien, professor Madelaine Böhme fra Universitetet i Tübingen i Tyskland, i en pressemelding.

Teorien om at våre apeforfedre kan ha oppstått i Europa og deretter vandret sørover til Afrika, har forskerne selv gitt navnet The Northside Story.

Forskerne bak studien argumenterer ikke for at mer moderne mennesker oppsto i Europa. Den utviklingen er de enige om at skjedde i Afrika millioner av år senere.

Et rasistisk bakteppe

Debatten om menneskets opprinnelse blir ifølge Ole Høiris enda mer betent av sin rasistiske fortid.

– Fram til 1950-årene var man overbevist om at mennesket bare kunne ha oppstått i Europa eller kanskje Asia. På 1950-tallet kom ideen om at det zoologiske mennesket nok kanskje hadde oppstått i Afrika, men at hjernen først hadde utviklet seg da mennesket kom til Europa og Asia, sier han.

Først på 1980-tallet ble evolusjonsforskere enige om at det fullt ferdige, moderne mennesket, Homo sapiens, kom fra Afrika, forteller Høiris.

– Derfor gjør det vondt når noen plutselig igjen vil gjøre Europa til et avgjørende sted for menneskets utvikling, fordi det blir et ekko av den gamle debatten som var preget av rasistiske ideer.

Kvinne på 24 kilo har hovedrollen

Det nye funnet av lårbeinsknokkelen er gjort på utgravningsplassen Azmaka, nær byen Chirpan i Bulgaria.

Forskerne bak den nye studien har kommet fram til at knokkelen trolig tilhørte en hunn som veide rundt 24 kilo og levde i et savannelandskap for om lag 7,2 millioner år siden.

Hun tilhørte ifølge forskerne en nå utdødd art av menneskeaper kalt Graecopithecus.

– Med en alder på 7,2 millioner år kan denne forfaren, som vi klassifiserer til å tilhøre slekten Graecopithecus, være det eldste kjente mennesket, sier professor David Begun fra University of Toronto i Canada i en pressemelding om studien.

Forfedre brydde seg ikke om grenser

Forskerne har funnet en rekke trekk ved knokkelen som minner om det man ser hos våre menneskelige forfedre som gikk på to bein.

Andre forskere er ikke helt overbevist om at knokkelen viser tegn på tobeint gange.

– Lårbeinet fra Graecopithecus antyder noen av de anatomiske trekkene som kunne ha gjort det mulig for den å bevege seg på to bein av og til, enten på bakken eller mens den gikk langs toppen av greiner i trærne, slik gibbonaper og orangutanger noen ganger gjør, sier Jeremy DeSilva.

Han er professor og mangeårig forsker på tobeint gange ved Dartmouth College i USA.

– Likevel vil jeg gjerne se flere bevis fra andre deler av kroppen – foten, ankelen, kneet, hoften og den nederste delen av ryggen – før jeg er overbevist om at tobeint gange var den foretrukne måten Graecopithecus beveget seg rundt i sitt miljø på, skriver han i en e-post til Videnskab.dk.

Som Ole Høiris påpeker han at påstander om hvor og når menneskets tidligste forfedre oppsto, ofte blir mer preget av politikk og overbevisning enn av vitenskap.

For våre tidligste forfedre handlet det mest av alt om å oppholde seg der det var skoger og moden frukt å spise, påpeker DeSilva:

– De bekymret seg ikke om de tilfeldige nasjonale og kontinentale grensene som de menneskelige etterkommerne deres mange millioner år senere skulle komme til å henge seg så veldig opp i.

Tidlige menneskeaper og tobeint gange

Her er noen av de eldste og mest berømte funnene av menneskeaper i Afrika, som anses å ligge nær menneskets linje:

Sahelanthropus tchadensis (omtrent sju millioner år gammel): Oppdaget i Tsjad i Sentral-Afrika i 2001. Anses av mange som en av de eldste kjente forfedrene i den menneskelige familien, men det diskuteres om den var i stand til å gå på to bein eller ikke.
Orrorin tugenensis (omtrent seks millioner år gammel): Funnet i Kenya i 2000 og anses som en svært tidlig forfar til mennesket. Var sannsynligvis i stand til å gå på to bein, men brukte også fire bein.
Ardipithecus ramidus (omtrent 4,4 millioner år gammel): Det velbevarte skjelettet av vår kvinnelige forfar Ardi ble funnet i Etiopia i 1994 og ble først grundig vitenskapelig beskrevet i 2009. Gikk delvis på to bein.
Australopithecus afarensis (omtrent 3,2 millioner år gammel): Skjelett funnet i Etiopia i 1974. Under kallenavnet Lucy er hun vår mest berømte tidlige forfar, som likevel fortsatt skaper debatt om graden av tobeint gange.
Det finnes også eldre fossiler i Afrika, fra før oppdelingen mellom menneskeaper og menneskelignende arter. Blant annet cirka 25 millioner år gamle aperester i Tanzania (Rukwapithecus).