Kommunene rammes av høye renter: Utsetter helsehus og dropper nye barnehager

Trondheim kommunes investeringsmuligheter er ned med 370 millioner i året fra når rentenivået var på det laveste. – Full effekt begynner å slå ut, sier finansbyråden.

Finansbyråd Kjetil Reinskou i Trondheim kommune varsler om konsekvenser av det høye rentenivået. Her foran Søbstad helsehus, som trenger rehabilitering, men som kan bli utsatt. Foto: Carina Anastasia Lorentzen Hepsø

Etter at Norges Bank på få år satte opp styringsrenten fra null prosent til dagens 4,5 prosent, har de fleste med lån merket at økonomien har blitt trangere.

Lenge var det både håp og tro om flere rentekutt allerede i år, men de siste signalene fra Norges Bank er at dagens rentenivå vil holde seg der «en god stund fremover».

Men det er ikke bare hos privatpersoner rentehevingene merkes. Også i norske kommuner sliter det på økonomien at penger har blitt dyrere.

– Når vi ser at nå rentene blir vedvarende høye, ser vi på utsettelser av investeringer på helt nødvendige helsehus og avlysning av bygging av nye barnehager. Og ting som man har regnet med kunne gjennomført hvis rentene hadde gått ned tilbake på et annet nivå, sier finansbyråd Kjetil Reinskou (H) i Trondheim kommune til E24.

Han sier at de konkrete sakene nå blir tatt inn i høstens budsjettprosess. Blant annet vil en tiltrengt rehabilitering av Søbstad helsehus i Trondheim etter all sannsynlighet utsettes flere år frem i tid, mens et planlagt aktivitetstilbud også vil bli skjøvet.

370 mill. mindre i investeringer

I Trondheim kommune hadde de på det laveste en snittrente på sine lån på rundt 1,5 prosent, mens den nå er på 4,3 prosent. Lånene har en blanding av fast og flytende rente.

– Situasjonen gjør at investeringsmuligheten reduseres med 370 millioner i året var det bunnivået, sier Reinskou.

Per prosentpoeng med renteheving går rundt 130 millioner kroner tapt i offentlige investeringer årlig, ifølge byråden.

– Er det noe annet som kan gjøres for å bedre situasjonen utover rentekutt fra Norges Bank?

– Ja, altså vi må jo se på hva vi kan gjøre internt, og så kommer til å ha en full gjennomgang av hva som eventuelt kan selges av både kommunal eiendom og kommunale selskap for å redusere gjelden, sier Reinskou.

Ikke fått kompensasjon

Samtidig viser han til at det ikke har vært noen rentekompensasjon fra staten inn til kommunene.

– Vi har hatt en periode der staten har oppfordret til bygging av blant annet nye skolebygg. Man har stadig økt kravene og forventningene til hva en kommune skal levere, sier Høyre-politikeren.

Reinskou sier kommunene har levert på det gjennom både nybygg og andre
type investeringer som nå struper seg fordi rentene blir liggende høyere og lengre høyt enn det som man har trodd det skulle gjøre.

– Den fulle effekten begynner nå å slå ut nå, sier finansbyråden.

Bergen: 1,2 milliarder ekstra på renter og avdrag

Også i Bergen merker de renten på kommunens budsjetter.

– Investeringsnivået Bergen kommune har hatt over tid, gjør at vi naturligvis kjenner det på kommuneøkonomien, skriver finansbyråd Jacob Mæhle via sin rådgiver til E24.

Fra 2012 og frem til 2022 brukte kommunen i snitt 4,7 prosent av de samlede inntektene til å betjene gjeld. Dette skal trolig øke til 7,9 prosent i kommende år, opplyser Mælhe. Renteutgiftene alene anslås å øke fra 2,1 prosent i gjennomsnitt av inntektene i perioden 2012-2022 til 4,5 prosent de kommende årene.

– Dersom vi ikke foretar oss noe, ligger Bergen kommune i årene fremover an til 1,2 milliarder kroner i merutgifter hvert år til å betale renter og avdrag sammenlignet med perioden 2012-2022.

– Vi er nødt til å få investeringsnivået vårt ned på et økonomisk forsvarlig nivå, og jobber målrettet med nedjustering av investeringsnivået mot budsjettet for 2025, skriver Mælhe.

De viktigste prosjektene, skolebygg og sykehjem er fortsatt priorirtert. Andre skyves på, mens noen kuttes helt.

– Vi snur hver stein for å redusere kostnadene våre.

– Samtidig er det jo ikke slik at renter kun handler om nye investeringer. Renter og avdrag fra tidligere investeringer slår rett på driftsbudsjettet nå, og spiser opp det lille handlingsrommet kommunen har. Staten bør derfor sørge for at kommunene, i det minste, kompenseres for merutgifter knyttet til demografisk utvikling, lønns- og prisvekst og reelt fullfinansierer nye tiltak og krav de pålegger kommunene.

– Rammene er svært trange

Sjeføkonom Torbjørn Eika i KS sier at den betydelige lånegjelden i kommunesektoren gjør at økte renter påvirker kommunenes økonomi negativt.

– Økt rente har sammen med høyt prisnivå bidratt til at de økonomiske rammene er trange for svært mange kommuner, sier han.

Han sier at den raskt endrede kommuneøkonomien, som også skyldes lav inntektsvekst på sikt og lav vekst i befolkning i arbeidsdyktig alder, gjør at tjenestetilbud vil måtte reduseres.

– Den varslede inntektsveksten i 2025 er betydelig og vil bidra til at presset på kommuneøkonomien dempes noe, men den er samtidig ikke tilstrekkelig for å dekke opp for konsekvensene av dyrtid og økt rentenivå, sier sjeføkonomen.

– Merkes nå

– Tiden vi har vært inne i med høy prisvekst og renteøkning merkes nå også i kommunene, sier kommunalminister Erling Sande (Sp) i en kommentar via kommunikasjonsavdelingen sin.

Han sier det på grunn av dette har vært viktig for regjeringen å øke overføringene til kommunene i 2025. Såkalte frie inntekter til kommunene kan de benytte slik de ønsker.

– Både KS og Reinskou peker på at staten har stilt høye krav hva kommunene skal levere. Har regjering vært tydelige nok på hvilke realistiske forventninger velgerne kan ha til de kommunale tjenestene fremover?

– Jeg mener det er naturlig at både nasjonale og lokale folkevalgte har ambisjoner om gode tjenester til innbyggerne. Men vi må hele tiden være bevisst på at oppgavene må stå i forhold til ressurssituasjonen i kommunene. I Norge er det åpenhet om den økonomiske situasjonen i kommunene og debattene lokalt tydeliggjør at det kan være krevende prioriteringer kommunepolitikerne står ovenfor, sier Sande.

– Finansbyråden i Trondheim peker på at det ikke har vært noen rentekompensasjon fra staten inn mot kommunene. Hvordan ser du på en slik kompensasjon? 

– Kommunene har selv ansvar for å ta høyde for endringer i renten i sine egne budsjett. Rentekompensasjon er et verktøy for å stimulere til bestemt typer investeringer, ikke for å gjøre alle investeringer rimeligere for kommunene, sier han.