Kjernekraft-råd: – Bør ikke prøve å finne opp hjulet på nytt

– Det er en stor global gjenoppstandelse for kjernekraft, sier lederen for en bransjeorganisasjon i Canada. Han tror land som Norge kan lære av Canada.

John Gorman er leder for bransjeorganisasjonen Canadian Nuclear Association. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Kjernekraften står for rundt ti prosent av global strømproduksjon, men har hatt en periode med motgang.

Japan stengte ned sine reaktorer etter Fukushima-ulykken i 2011, og Tyskland valgte å bygge ned sin kjernekraft. Etter hvert har imidlertid Japan begynt å åpne sine reaktorer igjen.

I det siste har kjernekraften fått en renessanse, ifølge leder John Gorman i Canadian Nuclear Association.

– Det er en stor global gjenoppstandelse for kjernekraft. Det overgår alt som har skjedd i fortiden, sier han.

Han viser til klimakonferansen COP28 i Dubai, der 25 land forpliktet seg til å tredoble kjernekraften sin innen 2050. Blant disse var USA, Canada, Sverige, Storbritannia, Ghana, Polen og Japan.

– Grunnen til at kjernekraften hadde en flat utvikling i noen tiår var at folk hadde en fundamental tro på at vi ikke trengte mer strøm, sier Gorman.

Nå har utsiktene endret seg, mener han. Verden bygger ut mye fornybar kraft, men denne må kunne balanseres i perioder med lite vind og sol. Da kan kjernekraft være et utslippsfritt alternativ.

Dette er det kanadiske kjernekraftverket Pickering. Foto: Frank Gunn / AP / NTB

– Ikke finne opp hjulet

Nylig varslet regjeringen en offentlig utredning om kjernekraft i Norge, etter at flere partier har åpnet for å vurdere denne kraftformen.

Utvalget skal ledes av Cicero-sjef og tidligere SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen.

Gorman vil gjerne dele Canadas erfaringer med Norge, hvis det skulle bli behov for det.

John Gorman i Canadian Nuclear Association var til stede under olje- og energimessen ONS i Stavanger. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Norge har erfaring med å bygge ut store infrastrukturprosjekter og med offshoreteknologi, og mye av dette er likt det som må gjøres innen kjernekraft. Så dere har evnene som trengs, sier han.

– Norge bør ikke prøve å finne opp hjulet på nytt her. Det bør se til land som Canada, som har en veldig lik profil og ambisjoner og godt vennskap, og se hvordan Canada har klart å gjøre ting med suksess, og ta i bruk den ekspertisen. Vi må hjelpe hverandre, sier Gorman.

Selv har han nesten 20 år bak seg i fornybarbransjen, og har blant annet jobbet med solkraft.

– For rundt fem år siden erkjente jeg at selv om sol og fornybar nå gjør det bra, så ville vi trenge mye mer strøm for å kunne samle alle de rene teknologiene og møte behovet. Så nå har jeg vært fokusert på kjernekraft i rundt fem år, sier han.

Bygger nye kjernekraftverk

Ifølge den kanadiske organisasjonen er det 422 kjernekraftreaktorer i drift globalt. Det bygges flere titalls nye reaktorer, særlig i land som India og Kina.

Mange land planlegger nå nye reaktorer, som Sverige.

Canada har 60 års erfaring med kjernekraft, og 19 reaktorer leverer om lag 14 prosent av landets strøm. I likhet med Norge har de også mye vannkraft, som leverer rundt 60 prosent av landets strøm.

Provinsen Ontario jobber nå med å forlenge livet på 10 av sine 18 reaktorer med 30 år. I tillegg planlegges det nye reaktorer, forteller Gorman.

– Vi gjenutbygger de eksisterende reaktorene, og arbeidet følger tidsplanen og budsjettet. Det er et veldig stort infrastrukturprosjekt. Og fordi det har hatt suksess og fordi kjernekraft er så sentralt, så begynner vi å bygge ut nye, små, modulære reaktorer.

Ontario Power Generation og GE Hitachi Nuclear Energy planlegger å bygge ut en liten, modulær reaktor (SMR) i Darlington.

– Den første vil bli koblet opp i 2028 eller 2029, men åtte reaktorer er planlagt. Og vi har kunngjort at vi bygger nye, store kjernekraftverk for første gang på flere tiår, sier Gorman.

John Gorman forteller publikum på ONS-messen om Canadas utbyggingsplaner for kjernekraft. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Håper på masseutbygging

De siste årene har noen kjernekraftprosjekter sprukket og blitt utsatt, som finske Olkiluoto og britiske Hinkley Point C.

Den kanadiske organisasjonen mener likevel at kjernekraften er kostnadseffektiv. De mener at det trengs flere prosjekter.

– Det som er sentralt å ta opp for bransjen og for investorer er at vi må slutte å bygge enkeltprosjekter. Vi er ute av trening med å bygge ut store infrastrukturprosjekter, sier Gorman.

Bygging av flere anlegg i både stor og liten skala vil etter hvert kunne få kostnadene ned, mener han. Han peker på at Kina bygger ut 50 nye reaktorer, og mener dette vil bidra til billigere kilowattimer.

– Så det er mulig, men industrien må få signal om at det skal bygges ut flere anlegg.

En svensk utredning pekte nylig på at kostnaden for ny kjernekraft i Sverige er 114 øre kilowattimen, men at lånehjelp fra staten vil kunne senke kraftverkenes støttebehov til 80 øre kilowattimen.

I Sør-Norge har strømprisen normalt ligget på rundt 30–40 øre kilowattimen før nettleie og avgifter, men i fjor var snittprisen 76 øre kilowattimen. NVE venter at prisen vil ligge rundt 80 øre frem mot 2030.