Kjære foreldre, legg bort mobilen!

<-HEGE MOBERG

Psykolog med spesialisering i familiepsykologi

Tidligere i sommer ble jeg vitne til dennne situasjonen:

Familien på fem tar plass rundt bordet framfor oss. Besteforeldre og foreldre samt ei lita tulle på rundt året.

Solen skinner, stemningen er god. Alle synes å kose seg.

Det vil si alle med unntak av en, som etter hvert mer og mer fortvilet forsøker å være med.

Problemet er bare at hun har fått plassert en smarttelefon rett framfor seg og fra den kommer en uendelig strøm av farger og lyder.

Tulla dras mellom skjermen og de andre rundt bordet, klart mest opptatt av det som skjer utenfor skjermen.

Det er bare så vanskelig å følge med når hun må sloss med verdens sterkeste magnet!

VIL BLI SETT: «Det er som om hun roper «Her er jeg!», skriver psykolog Hege Moberg. Foto: Shutterstock

Hun prøver først litt forsiktig og ser vekselvis på skjermen og de andre. Etter hvert mer gestikulerende og urolig.

Det er som om hun roper «Her er jeg!»

På et tidspunkt skumper hun borti skjermen så den ramler ned. Hun fanger bestefars oppmerksomhet og lyser opp når han kobler seg på.

Endelig, tenker jeg, men det som er i ferd med å bli et gyllent øyeblikk ødelegges, for det bestefar så gjør er å rette opp igjen telefonen!

Tulla blir med en gang litt forfjamset og fanges så umiddelbart igjen. Bestefar snur seg mot de andre. Det er et trist syn, men ganske vanlig.

Kanskje vil foreldrene forhindre at barnet blir urolig og kjeder seg! Problemet er bare at for barn i denne aldersgruppen er det menneskelig kontakt de trenger mest.

Enn så lenge i alle fall. For hvem vet hva som skjer hvis denne utviklingen fortsetter.

Canadiske og ungarske forskere har nylig vist at foreldre som hyppig bruker digitale verktøy for å hjelpe barn (2-5 år) å håndtere følelser oppnår det motsatte, nemlig mer sinte og frustrerte barn.

Digital avledning lærer ikke barn hvordan de skal regulere følelsene sine selv.

Den amerikanske psykologen Edward Tronics velkjente «still face»-eksperiment fra 1975 viste hvor avgjørende øyekontakt og emosjonell kontakt er for barn helt ned i spedbarnsalder og hvordan tapet av dette vil skape uro og stress.

«Still face»-eksperimentet går i korthet utpå at omsorgsgiver etter først å ha vært i en positiv lekesituasjon med barnet snur seg bort, for så å snu seg tilbake, men denne gangen med et mimikkløst «steinansikt».

Etter to minutter rettes så igjen blikket tilbake til barnet. Studiet har hatt avgjørende betydning for utviklingspsykologi og vår forståelse av tilknytning.

Det viser hvordan barn helt fra starten av er «programmert» for sosial interaksjon og kontakt.

Tilknytning er avgjørende for overlevelse av vår art, og kan beskrives som et medfødt bånd mellom foreldre og barn som er til for å sikre omsorg, beskyttelse og kjærlighet.

Den kan være god og den kan være dårlig. Hvis vi svekker denne livsviktige
kontakten, som binder oss sammen, er jeg redd vi mister vår menneskelighet og vår enestående evne til å gi og å motta kjærlighet.

ET VANLIG SYN: Foreldre med mobilen. Foto: Shutterstock

Jeg tror foreldre flest ønsker det beste for sine barn, men at de i mangel av noe annet kan ty til skjerm i håp om å hjelpe barnet, og å redusere eget følelsesmessig ubehag (som følge av barnas negative følelser) raskest mulig.

Foreldre som tilbyr skjerm, gjør det kanskje også fordi de tror det er dette barnet helst vil ha.

Og det kan de jo på sett og vis ha rett i, på kort sikt. Men for helt små barn er det fortsatt en ting som gjelder, menneskelig kontakt.

Det som virker aller best er å være sammen med barnet, uansett følelse, det være seg glede, tristhet, frykt eller sinne.

Det gjør vi ved å anerkjenne, akseptere og romme det som kommer, uten verken å avlede eller bagatellisere, men bare være i det sammen.

BLI KJENT MED FØLELSENE FRA START: «Står vi sammen i storm og solskinn lærer barn at følelser kan smerte, men også at de er ufarlige og noe som går over», skriver Hege Moberg. Foto: Shutterstock

Til stormen roer seg. Eller de har fått fortalt eller delt det de har på hjertet. Det er den beste form for lindring, og styrking, som finnes. Og virker mye bedre enn skjerm. På lang sikt.

Står vi sammen i storm og solskinn lærer barn at følelser kan smerte, men også at de er ufarlige og noe som går over. Og ikke minst, at delt glede er dobbelt glede.

Så alle dere flotte foreldre der ute: legg bort mobilen, ta ut øreproppene og vend barnet mot deg i vogna når du triller.

Vær nysgjerrig! Se, smil og gled deg sammen med barnet ditt.

Det vil sannsynligvis gjøre både deg og barnet lykkeligere, selv om du tyr til skjermen en gang iblant.