Kiwi-eier kritiserer rapport om «superprofitt»

Ifølge Konkurransetilsynet er det høyere lønnsomhet i dagligvarebransjen enn det man kan forvente. Norgesgruppen mener etterlatt inntrykk må rettes opp.

UENIGE: Kiwi-eier Norgesgruppen har kommet med innvendinger mot rapporten som ifølge Konkurransetilsynet viser at det er for svak konkurranse i dagligvarebransjen. Foto: Mattis Sandblad / VG / NTB

«Etter vårt syn må Konkurransetilsynet sørge for å justere inntrykket av at funnene i rapporten tyder på konkurranseutfordringer på detaljistleddet i dagligvaremarkedet».

Det skriver juridisk direktør Ragna Bergholt Rom i NorgesgruppenNorgesgruppenLandets største dagligvareaktør, med kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker. i en e-post til Konkurransetilsynet som E24 har fått innsyn i.

«Dersom dette ikke gjøres raskt, vil vi få en debatt på feil grunnlag, med risiko for politiske reguleringstiltak som får utilsiktede konkurransemessige virkninger», fortsetter hun.

Før sommeren kom tilsynets studie av lønnsomheten i dagligvarebransjen. Analysen konkluderte med høy fortjeneste og svak konkurranse.

Til det har handelsgiganten Norgesgruppen en rekke innvendinger. De mener at Konkurransetilsynet bruker feil tall, og at tallene i tillegg brukes galt.

«Konkurransetilsynets konklusjon og offentlige omtale av rapporten så langt må anses som en tapt mulighet for å gi publikum og beslutningstagerne en faktabasert forståelse av verdikjeden for mat», skriver Rom.

«Superprofitt»

Analysen er en bestilling fra regjeringen etter at forrige næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bestemte seg for å «finne ut hvor pengene blir av».

Når dagligvarekjedene blir kritisert for at matprisene øker, viser de som regel til lave marginer. Altså at de sitter igjen med en relativt liten andel av alle pengene de får inn.

Rapporten fra Konkurransetilsynet bekreftet lave marginer. Men å se på marginene alene sier lite om konkurransen, ifølge Konkurransetilsynets Magnus Friis Reitan.

I bestillingen fra regjeringen lå det også en instruks om å vurdere avkastningen på midlene som er bundet opp i driften. Altså hvor mye man får igjen for investeringer i butikker, lastebiler, lagerlokaler og så videre.

Dette tallet var vesentlig høyere enn det tilsynet satt som relevant avkastningskrav. Tjener man mer enn avkastningskravet, brukes gjerne begrepet «superprofitt».

– Man klarer ikke å tjene så mye penger, utover normalavkastning, hvis man disiplineres av hard konkurranse, sa Friis Reitan til E24 før sommeren.

– Ikke grunnlag

Ragna Bergholt Rom innvender at tallet på normalavkastning ikke er relevant for deres del.

«Norgesgruppen må levere høyere avkastning enn det», skriver hun.

I tillegg mener hun at avkastningen er beregnet for høyt ved at enkelte forpliktelser, som husleierettigheter, ikke er tatt med.

«Det er dermed ikke grunnlag for det Konkurransetilsynet omtaler som «superprofitt».

Og selv om tilsynet hadde brukt riktige tall, ville bruken av dem vært problematisk, mener hun.

«Dette er ikke egnet til å si noe om hvorvidt konkurransen på detaljistleddet i det norske dagligvaremarkedet er hard.»

Bestilte rapport

Norgesgruppen har jobbet i flere kanaler for å få frem budskapet sitt.

I tillegg til innvendingene sendt til Konkurransetilsynet, har handelshuset bestilt en utredning fra Oslo Economics.

Rapporten på 16 sider tar for seg tilsynets analyse. Konklusjonene er de samme som Bergholt Roms.

Oslo Economics oppsummerte funnene i en kronikk. Poengene var:

• Avkastning brukes normalt ikke i moderne konkurranseøkonomi.
• Bruttomargin er et bedre mål.
• Norske dagligvareaktører har lave marginer – lavere enn britiske, der de har gjort samme undersøkelse.
• Det krever høy grad av effektivitet.
• Effektiv drift er en mer sannsynlig forklaring på høy avkastning enn svak konkurranse.

Forsvarer metoden

Friis Reitan forteller at Norgesgruppen ikke er alene om å komme med innspill.

– Både store og små aktører i ulike deler av verdikjeden argumenterer for at vi skal legge vekt på ulike deler av resultatene.

Han forsvarer valgene Konkurransetilsynet har tatt.

– Hvis man ser kun på bruttomarginer, kan man få inntrykk av at en bedrift som baserer seg på halvfabrikata er mer lønnsom enn en som i større grad bearbeider råvarene selv.

– Eller at bedrifter i markeder med høy omsetning i forhold til investeringene er mindre lønnsomme enn bedrifter i markeder som krever mye investeringer.

Han sier at Konkurransetilsynet har vært konservative i tolkningen av avkastning og kun har kommentert tilfeller der resultatet er flere ganger større enn avkastningskravet.

– Basert på innvendingene, ville tilsynet gjort noe annet metodisk om det skulle blitt gjort på nytt?

– Vi har ikke vurdert alle innspillene fra alle aktører systematisk, men har ikke sett noen røde flagg ennå.

Norgesgruppen bekrefter at de ikke opplever å ha klart å påvirke Konkurransetilsynet i deres retning.