Kartlegger Polhavet med pinsett og helikopter

3 months ago 41

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Havforsker Achim Randelhoff tar havmålinger fra akterdekk mens Kronprins Haakon er i fart på vei nordover. (Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt)

Polhavstoktet har nådd iskantsonen. Både pinsett, helikopter og spesiell teknologi er i bruk for å kartlegge det lite utforskede Polhavet.

Forskere, teknikere og mannskap om bord på FF Kronprins Haakon har satt kursen mot det indre Polhavet med et viktig oppdrag: Finne ut mest mulig om havområdet og kartlegge hvilke arter som lever helt nord på kloden.

Forvaltninga trenger kunnskapen kjapt. Turist-, fiskeri- og transportnæringene er i ferd med å ta i bruk området mer og mer nå som havisen minker.

Iskantsonen er overgangen fra åpent hav til mer og mer drivis. Den er hjem for et mangfold av arter, som plankton, fisk, isbjørn, fugl, sel og hval.

Trafikken i Polhavet vil øke

Polhavet ligger på toppen av jordkloden. Det har vært dekket av tykk, ugjennomtrengelig havis store deler av året i tusenvis av år. Få mennesker har vært i området. Det er først de siste hundreogfemti åra at ekspedisjoner har begynt å utforske det. Fordi det er så utilgjengelig, har vi mennesker svært begrensa kunnskap om havet i nord.

To år siden sist

Det er andre gang Norsk Polarinstitutt og SUDARCO-partnere drar på tokt så dypt inn i Polhavet. Det er to år siden sist.

De 27 deltakerne på årets største tokt er fra Norsk Polarinstitutt (NP), Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Akvaplan-niva, Alfred Wegener Institute (AWI), Institute of Oceanology Polish Academy of Sciences (IOPAN), UiT Norges arktiske universitet og University of Manitoba, i tillegg til 20 personer i besetninga på forskningsskipet Kronprins Haakon.

Toktet varer fram til 12. august.

Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo som de siste åra, vil store deler av det indre Polhavet bli isfritt om sommeren. Det er fortsatt is i Polhavet hele året, men om sommeren og høsten er store deler av Polhavet åpent vann.

Med minkende havis er Polhavet i ferd med å bli mer tilgjengelig. Allerede nå seiler store turistskip til polpunktet midt på sommeren.

Siden trafikken i Polhavet kommer til å øke framover, haster det å kartlegge artene som er sårbare for menneskelig påvirkning. Da kan Norge og andre stater forvalte havet best mulig.

Hvilke arter er verdifulle og sårbare i Polhavet? Det er et av spørsmålene forskere på Polhavstoktet 2024 ønsker å svare på. Her sorterer Sara Widera (UNIS), Janne Søreide (UNIS) og Doreen Kohlbach (AWI) fangsten fra første trål på 82 grader nord.

Må reguleringene i Polhavet endres?

Hvor starter man for å skaffe kunnskap om et tilnærmet ukjent havområde? I det nasjonale programmet SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean) samarbeider 75 forskere, teknikere og forvaltere fra ni institusjoner. De skal tette tre kunnskapshull:

Hvilke arter er verdifulle og sårbare i Polhavet? Hvordan påvirker klimaet området?
Hvor tilgjengelige for mennesker er de ulike delene av Polhavet i dag? Hvor tilgjengelige vil områdene bli i framtida?
Hva slags reguleringer for menneskelig aktivitet finnes i dag? Vil de være nok framover? Hvordan kan eventuelt disse reguleringene endres?

Spørsmålene er omfattende. Polarforskning er i tillegg svært dyrt, og logistikken er krevende.

Livet i havet skal undersøkes. Allerede andre dag trålet toktet i den marginale iskantsonen. Vegard Stürzinger (NP) samler fangsten.

Den årlige matfesten

Polhavstoktet forlot Longyearbyen 18. juli. Kursen ble satt mot den vestlige delen av Amundsenbassenget i det indre Polhavet. Framdriften nordover gikk jevnt og trutt, takket være lite vind og en relativt løs havis.

Første tråling ble gjennomført på 82 grader nord og 320 meters dyp i den marginale iskantsonen. Marinbiologen Janne Søreide fra UNIS sier at det er tydelig at sommeren i Arktis er i gang. Det er duket for den årlige matfesten for polartorsk, sel og hval:

– Vi fikk lite fisk, men masse krill, amfipoder og feite hoppekreps med grønne magesekker og store fettlagre. Disse artene er basisen av næringskjeden og grunnlaget for hele resten av økosystemet.

Rebecca Duncan og Janne Søreide (UNIS) fant pilorm i trålfangsten.

Salt og temperatur

Forskerne gjør også målinger med ekkolodd underveis for å kartlegge hvor mye fisk og plankton det er i vannsøyla. I tillegg bruker de en spesiell teknologi som kalles X-CTD, som måler saltinnhold og temperatur i vannsøyla mens skipet er i bevegelse nordover.

– Tida er dyrebar på polare ekspedisjoner. Vi får virkelig utnytta tida i transitt når vi gjør målinger mens skipet er i fart, sier toktleder Paul Dodd.

Når været tillater det, skal forskerne også se etter narhval og grønlandshval med helikopter for å kartlegge og merke dem. Hittil har skipet gjort korte stopp slik at helikopteret har kunnet lette og lande.

Målet er å kartlegge og merke narhval og grønlandshval fra lufta.

Dypest og lengst nord

Forskerne fortsetter med X-CTD-målinger til skipet snur på rundt 87 grader nord ved Amundsenbassenget. Herfra er planen å gjennomføre kontinuerlige havmålinger og biologiske prøver på vei ut igjen via Nansenbassenget.

Underveis skal toktet hente opp og sette ut igjen Norsk Polarinstitutts nordligste og dypeste instrumentrigger i Amundsen- og Nansen-bassengene. Riggene skal fortsette å gjøre målinger til de skal hentes opp igjen i 2026.

Både atlantiske amfipoder og arktiske amfipoder lå i trålfangsten i iskantsonen. Den arktiske amfipoden (de store) er viktig føde for sel i Polhavet.

Snakker varmt for samarbeid

– For å få en skikkelig kunnskapsbank for Polhavet som grunnlag for forvaltningsråd, må forskere og forvaltere på tvers av fagfelt og institusjoner jobbe sammen. Det sier Paul Dodd i Norsk Polarinstitutt. Han leder SUDARCO, og han leder også Polhavstoktet 2024.

Direktør Camilla Brekke i Norsk Polarinstitutt understreker hvor viktig Norges innsats for framtidens polhav er:

– Polhavet betyr mye for klima, marine økosystemer og generelt helsa til jorda vår. Kunnskapsbasert forvaltning av havområdene rundt Svalbard er av norsk interesse. Norge og Norsk Polarinstitutt tar derfor en ledende rolle i polhavsforskningen, sier hun.

– Samtidig legger vi til rette for at samarbeidende forskningsinstitusjoner kan delta. Det gjør at vi sammen evner å svare på det store spørsmålene som ligger foran oss, sier Brekke.