Investeringsdirektør om bankfusjon: – For ti år siden var det det verste som kunne skje

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management spår flere bankoppkjøp fremover.

Investeringsdirektør Robert Næss, Nordea Investment Management har lenge anbefalt å investere i sparebankene. Nordea-fondene eier andeler både i Sparebanken Vest og Sparebanken Sør. Foto: Paul S. Amundsen

Onsdag varslet Sparebanken Vest og Sparebanken Sør å ville slå seg sammen.

Fusjonen skaper landets største regionbank og blir den tredje største banken i Norge målt i utlån, etter DNB og Nordea.

Meldingen endrer ikke på investeringsdirektør Robert Næss’ eksponering mot sparebankene, selv om han nå vil sette seg ned og «regne på det».

– Dette får oss ikke til å endre synet på investeringene, og jeg synes det er positivt, sier Næss til E24.

– Morsomt

Nettopp prisingen er nøkkelen til å forstå oppkjøpsbølgen som har sveipet igjennom sparebanksektoren den siste tiden.

For inntil få år siden ble sparebankene priset til lavere enn bokførte verdier, kanskje så mye som 20 prosent mindre.

Da var ti prosent budpremie ikke engang i nærheten av de bokførte verdiene, påpeker Næss. I dag er situasjonen snudd på hodet.

– Det er morsomt, for ti år siden var det det verste som kunne skje at en bank kjøpte en annen.

– Det som gjør det mulig nå, er at bankene er verdsatt høyere enn bokførte verdier, og Sparebanken Vest er verdsatt klart høyest. Det gjør at man har et verdipapir som kan brukes til oppkjøp, sier investeringsdirektøren.

– Flere oppkjøp

Han påpeker at Sparebanken Vest er verdsatt til omkring halvannen ganger selskapets bokførte verdier.

– Det betyr at du kan kjøpe til 20 prosent premium, og det fortsatt er hyggelig prising. Det tyder også på at det vil komme enda flere oppkjøp fremover, sier Næss.

Frigjør kapital

De større bankene, som Sparebanken Vest, har ikke samme kapitalkrav som de mindre. Enkelt sagt, må de stille mindre kapital bak hver utlånte krone.

Det gjør, alt annet like, de større bankene, og deres verdipapirer, mer verdt enn de mindre.

Og når de slås sammen, frigjøres kapitalen som tidligere ble satt av i de mindre bankene, når de blir del av den større bankens regelverk (IRB).

– IRB-bankenes større risikostyringssystemer gjør at de trenger mindre kapital. Gjennom en fusjon får man litt mer effektiv kapitalbruk, så sånn sett er det fornuftig at bankene som ikke er IRB-banker slår seg sammen, sier Næss.

Mer av gleden

Sparebanken Sørs egenkapitalbevis stiger 17 prosent på Oslo Børs onsdag, mens Sparebanken Vest faller tilbake og er ned 0,8 prosent.

Investeringsdirektøren er ikke overrasket.

– Det kommer noen synergier og samlet verdi er høyere enn før. Men, det er Sparebanken Sør som får mesteparten av gleden akkurat nå, fordi de får en større andel av verdiskapningen, sier Næss.

– Enorm overkapitalisering

Sparebanken Vest-sjef Jan Erik Kjerpeseth anslår at fusjonen vil ha en kapitaleffekt på 4,1 milliarder kroner, hvorav to milliarder i Sparebanken Sør, som følge av dette.

Banksjefen vil bruke dette til å vokse.

– Vi føler med dette at vi er veldig godt posisjonert, og får en enorm overkapitalisering som vil kan bruke til å vokse, og sette i arbeid for å utvikle banken, sier Kjerpeseth til E24.

– Lavere priset

Næss mener det finnes svært mange sparebanker som er attraktive.

– Jeg tror det vil bli tittet litt mer på de mindre sparebankene, som er lavere priset i forhold til bokførte verdier. De kan bli plukket opp, akkurat som Sparebanken Sør har blitt, sier investeringsdirektøren.

Han legger til at fordelen med Sparebanken Sør er at de er del av Frendealliansen, som Sparebanken Vest, og har samme IT-systemer.

Det gjør det lettere å få til en sammenslåing rent praktisk, mener Næss.

– Frende kjøpte forvaltningsvirksomheten Borea, og satser på kapitalforvaltning. Det ser ut som eierne med Sparebanken Vest og Sparebanken Sør i spissen, bruker Frendesystemet slik Sparebank 1-gruppen bruker Fremtind forsikring, Sparebank 1 Markets og Odin forvaltning, sier han.

Digital suksess

Sparebanken Vest har hatt sterk utlånsvekst de siste årene, mye takket være mobilbank-løsningen «Bulder».

Næss påpeker at Sparebanken Vest var tidlig ute med interne digitale løsninger, og at Bulder har vært en suksess som digital bank.

– For en del år siden var det flere professorer som spådde at banken ville bli spist opp av Facebook og andre. Det har ikke skjedd. Selv om kundene ikke lenger treffer bankansatte, viser det at de har klart å utvikle tjenester som kundene bruker, sier han.

Avkastningsfokus

– Hvordan endrer dagens fusjon dynamikken i markedet?

– Det som har vært veldig fint som investor i mange av sparebankene, er at DNB som en veldig stor aktør har akseptert å miste markedsandeler. Og selv om det ha vært tøff konkurranse har sparebankene klart å ha god lønnsomhet, sier Næss.

Han har vært glad for at sparebankene over flere år har hatt fokus på egenkapitalavkastningen.

Større enheter innebærer risiko for større konkurranse, og til en viss grad egenkapitalavkastningen, ifølge Næss.

– Vi håper selvsagt at dette ikke bare skal være kjekt å være størst. Ellers er Sparebanken Vest og Sparebanken Sør del av samme allianse, og at de slår seg sammen betyr ikke noe for konkurransen, isolert sett. Det har neppe stor betydning, sier investeringsdirektøren.

Venter press

Kredittanalysesjef i Danske Bank, Sverre Holbek, er heller ikke overrasket over dagens sammenslåing.

«Dette kommer ikke helt ut av det blå gitt den pågående konsolideringen i den norske sparebanksektoren og ettersom bankene i noe tid har samarbeidet gjennom ulike produktselskaper», skriver Holbek i en kredittkommentar onsdag.

Dette setter sparebankene som Danske Bank dekker, SR-Bank, Sparebank1 Østlandet, Sparebanken 1 Midt-Norge og Sparebank 1 Nord-Norge, under press mener han.

«Den potensielle etableringen av et nytt stort sparebankkonsern kan øke konkurransepresset, særlig i de sørvestlige delene av landet», konkluderer analysesjefen.