Da «Jonas» var 18 år, gikk han til legen. Han sov dårlig, hadde lite energi og var deprimert.
Jonas er ikke mannens egentlige navn. Han ønsker å være anonym, men NRK kjenner identiteten hans.
Gjennom flere år prøvde Jonas og legen forskjellige behandlinger, psykolog og ulike antidepressiver. Ingenting hjalp.
Da Jonas var 26 år, begynte han å google symptomene sine.
– Jeg satt egentlig bare og søkte meg litt fram, og så at dette egentlig henger litt på greip.
Han hadde funnet en side om lavt testosteronnivå.
– Seksuell dysfunksjon er det vanligste symptomet. Manglende lyst, manglende spontan morgenereksjon og manglende seksuelle fantasier. Men det er veldig mange som rapporterer depresjon, at de er trøtte og slitne.
Det sier Per Medbøe Thorsby. Han er seksjonsoverlege ved Hormonlaboratoriet på Oslo universitetssykehus.
Symptomer som at du er sliten og nedstemt er imidlertid ofte vanskelig å koble til noe.
– Det er det så innmari mange andre ting som også kan gi, sier Thorsby.
Likevel ba Jonas legen sin om å teste nivåene hans.
– Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, for det tror jeg ikke det er mange som gjør. De vet jo ikke om det.
– Dårlig rykte
Jonas sin lege tok tester av ham, men mente nivåene ikke var lave nok. Han bestemte seg for å bytte lege og ba den nye legen se på testene igjen.
Denne legen mente nivåene var for lave og ga henvisning til hormonspesialist.
Overlege Torsby sier det er ganske ulikt hvordan leger ser på hormonnivå.
– Skepsisen til testosteron er nok ganske stor blant leger. Det blir misbrukt i idrett og kroppsbygging, og har selvfølgelig et dårlig rykte der. Men det skal jo ikke hindre at vi stiller diagnose på testosteronmangel.
Får du testosteronbehandling?
Thorsby har ikke tall på unge menn, men sier omtrent to prosent av menn over førti har for lavt testosteronnivå.
Likevel får kun 0,5 prosent behandling.
– Det er nok flere som kanskje burde fått målt det. For det hører med i en utredning av en mann som føler seg dårlig å også måle testosteron.
For Jonas ble hverdagen helt annerledes da han fikk behandling.
– Før følte jeg at jeg gikk på reservegir hele tida, jeg var så sliten konstant. Det er blitt mye bedre nå. Jeg har mye mer energi og er mer opplagt når jeg står opp om morgenen. Det er en vesentlig forskjell.
Han opplever også mindre av de depressive tankene. Noe av det tror Jonas er fordi han har blitt eldre, og dermed har lært å håndtere dårligere perioder.
Han er likevel klar på at behandlingen også har spilt en rolle.
– Når jeg går på reservegir hele tida og er sliten og uopplagt, så går det jo utover hverdagen og psyken.
Stort på sosiale medier
På nettforum og sosiale medier diskuteres testosteronbehandling blant menn i alle aldre. Jonas følger med på flere av plattformene.
– Der har du den typen som kanskje misbruker, som vil prøve å få et lavt nivå på papiret for at de skal bli større og sterkere. Og så er det folk som faktisk vil ha hjelp. Det er det som slår litt feil tilbake på dem som faktisk trenger det.
En av dem som legger ut videoer om behandlingen, som gjerne omtales som TRT, er fastlege Nohman Ishaq. Der forklarer han hvordan behandlingen funker, og svarer på spørsmål.
– Det de fleste lurer på, er hvorfor det er så vanskelig å få behandling i Norge. I andre land finnes det rene TRT-klinikker hvor det er leger som bare driver med det. Men i Norge finnes det ingen. Det er mye frustrasjon der ute blant mennene.
Thorsby kaller trenden på sosiale medier «voldsom».
– Det menes jo mye rart fra influensere med så dårlige begrunnelser at man blir helt svett. Jeg har jobbet med dette i over 30 år og prøvd å komme til orde mange ganger, men blir bare møtt av en mur av misforståelser og aggresjon.
Men Ishaq mener mye av TRT-trenden ikke egentlig handler om testosteronbehandling.
– Det er veldig mye anabole steroider, og så bruker folk termen TRT fordi det høres bedre ut. Det er veldig viktig å få fram at TRT er en medisinsk behandling for lave verdier, i samarbeid med lege. Alt annet er i utgangspunktet ulovlig.
På flere forum, som Reddit, skriver likevel flere brukere at de behandler seg selv.
Det advarer Thorsby mot.
– Her skal prostata følges opp, og det skal følges opp med blodprøver, med tanke på endret blodlevring, hjerte-, lever- og nyresykdommer og sånne typer ting. Det er derfor jeg gjerne vil at det skal være kontrollert hos fastlege. For da vet du at det blir en oppfølging.
Publisert 31.07.2024, kl. 14.15