Her er lagdommernes 10 tips til prosedyreadvokatene

Mandag holdt Borgarting lagmannsrett sin første aktørkonferanse. Mer enn 100 deltakere fra domstoler, offentlige og private advokatkontorer og forvaltning hadde meldt seg på til arrangementet, som ble holdt på Edderkoppen ved St. Olavs plass.

Konferansen var først og fremst rettet mot sivilprosessuelle temaer, med siling og sakskostnader som sentrale spørsmål, men som avslutning fikk deltakerne serverte følgende fem «Do's» og fem «Dont's» når du møter til ankeforhandling, signert lagdommerne Halvard Leirvik og Karl Otto Thorheim:

Do 1: Rifleskudd fremfor haglesverm

Kjernen er at en advokat må bygge tillit hos dommeren. Hun må løfte frem kjernen i problemstillingen, og treffe, fremfor å spre argumentasjonen tynt ut over alle tenkelige spørsmål som saken reiser. Noen advokater nedlegger dessuten atter atter subsidiære påstander. Opp gjennom rettshistorien er det neppe mange slike som har ført frem, og om du strekker strikken for langt kan du miste litt tillit. Det samme gjelder overdreven høytlesning. God utvelgelse av hvilke dokumenterer som må leses høyt frigjør tid, som heller kunne vært brukt på å overbevise retten.

Do 2: Vær fleksibel – Tilpass deg det som skjer

Vær forberedt på å endre opplegget ditt når vitner svarer annerledes enn det du hadde tenkt, eller dommeren viser seg å være opptatt av andre ting enn det du mener han eller hun burde være opptatt av. Hovedforhandlingen er live, du må få med deg det som skjer i retten, og det er viktig å kunne løsrive seg fra plan A. 

Do 3: Skap engasjement

Prøv å unngå for mye monoton fremføring, både i innledningsforedrag og i prosedyren. Om advokaten synes saken er kjedelig, og tydelig formidler det med stemme og kroppsspråk, så kan du være sikker på at dommeren også synes saken er kjedelig.  Engasjement er smittsomt, det er en grunn til rockekonserter ikke begynner med balladen. Du vil ha dommerne frem i stolen. Men det er klart, alle har sine personligheter, man skal ikke spille teater heller. Du trenger ikke være Helge Jordal i boksen. Bruk gjerne humor. Selv om alle saker har et alvor i seg, er det ofte et visst rom for sarkasme. 

– Flyr det hos alle, eller mest hos dere?

– Jeg tror de aller fleste dommere setter pris på en underholdende tilnærming, men selvsagt ikke i alle typer saker. Men kanskje i en regnskapssak, som trengs å piffes opp litt?

Do 4: Pick your battles

Ikke gjennomfør masse delkamper underveis. Tid er mangelvare, sørg for at den blir brukt på det det du vil at den skal bli brukt på. Det handler om å vinne kampen om hva som er det springende punktet i saken, og sette på spissen det som fortjener å bli satt på spissen. Man trenger ikke vær en prosessløve på ethvert mulig punkt som aktualiseres. Mitt inntrykk er at de aller beste prosedyreadvokatene har en fingrespitzgefühl på når de skal la noe fare.

Do 5: Spiss disposisjonen

Disposisjonen skal være dommernes veiviser både mot hva som er trøblete juss og hva som er trøblete bevisvurderinger. Man bør ikke la den bli for omfangsrik, og være varsom med å bruke for mange lange sitater. Det  viktige er at den er være et sjøkart til hvordan du mener dommen bør se ut. Disposisjonen er det første dommeren griper til i rådslagningen, og det første som hentes frem når dommen skal skrives.

Don't 1: Ikke rop ulv ulv om en det bare er en rev

I retten fungerer det dårlig å smøre for tykt på, dommere har allergi mot oversalg. Du er er tjent med engasjement og trøkk, men du må ha dekning for det du hevder, og for all del ikke bli tatt i faktumfusk. Ikke tøy jussen så langt at du tar snarveier som retten kan ta deg på. Det går ut over troverdigheten din.

Don't 2: Svar når dommeren spør

Når det kommer uventede spørsmål fra dommerbordet er refleksen for mange å si at dette kommer jeg tilbake til dette senere. Men dommeren spør fordi han vil ha svar. Som advokat er du tjent med at dommeren ikke sitter og undrer seg. Dette er selvsagt helt greit å måtte sjekke opp, og si at det trenger du til etter pausen, men du må komme tilbake til saken. Dommeren vi vil ha svar nå, ikke i prosedyren på slutten av saken. Spørsmål fra dommeren er dessuten en kjempeanledning til å smette inn et par prosedyrepoenger.

Don't 3: Ikke avbryt dommerne

Dommere er glade i å avbryte, men og opplever noen ganger at advokaten avbryter tilbake. Det faller normalt ikke i veldig god jord. Dommere og advokater har forskjellige roller, ta heller avbrytelsen som en mulighet til å finne ut hvordan retten tenker.

Don't 4: Ikke skjul det svake punktet

Sivile saker har som regel et svakt punkt: Ikke underslå det. Ta det opp, analyser det og forklar hvorfor det ikke skal være avgjørende for denne saken. Slike svakheter kan romme en skjult styrke, for ved å ta det opp kan du både bygger tillitskapital hos rettens medlemmer, og gjøre motparten frustrert fordi du tar kronargumentet hans.

Don't 5: Begrens utspørringene

Ikke bruk unødvendig mye tid på å stille spørsmål til partner og vitner. Det er gåte at vi bruker så mye tid på parts- og vitneforklaringer i ankesaker når Høyesterett sier at vi skal legge størst vekt på begivenhetsnære bevis. Erfaring tilsier at det ofte brukes lang tid før kjernespørsmålene kommer, og det er ikke mange sivile saker der vitneførslen er det springende punktet i bevisførselen. Forklaringer i lagmannsretten som er tilpasset ut fra dommen i tingretten har liten bevisverdi.