8 hours ago
5
Fra nyttår forsvant ordningen med Tilsynsrådet, disiplinærutvalg, disiplinærnemnd og bevillingsnemnd. I stedet heter det nå Advokattilsynet og Advokatnemnda, der tilsynet viderefører oppgavene til Tilsynsrådet, mens nemnda skal behandle både disiplinærklager og klager over vedtak i tilsynet.
Tilsynet er etter ordlyden i den nye Advokatloven et uavhengig forvaltningsorgan, som ikke kan instrueres i utøvelsen av sin myndighet. Grensene for denne uavhengigheten har allerede vært et diskusjonstema, ettersom tilsynet i høst for første gang fikk en egen post i statsbudsjettet. Dette har Advokatforeningen reagert negativt på. Foreningens generalsekretær Merete Smith påpekte i en kronikk her i Rett24 at «enhver statlig innflytelse over tilsynet med advokater, gir innflytelse over advokater».
Les: Alle vil inn – Advokattilsynet må ut
Fikk instruks
Straks statsbudsjettet ble vedtatt i desember, sendte departementet så et formelt tildelingsbrev til Advokattilsynet. Her fremhevet departementet blant annet at regjeringen «arbeider for sterke og trygge lokalsamfunn med gode tjenester til
innbyggerne», at tilsynets oppgave skulle være å bidra til rettssikkerhet og lav kriminalitet. I tillegg ble tilsynet presentert med følgende generelle føringer fra regjeringen som helhet:
- Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk
- Positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring
- Redusere konsulentbruken
Nå har den nyutnevnte styrelederen i Advokattilsynet, Anders Brosveet, svart departementet. I brevet gjør han det klart at styret ikke anser seg bundet av de politiske føringene departementet har trukket opp i tildelingsbrevet. Advokattilsynet tolker loven slik at uavhengigheten ikke bare gjelder ved avgjørelsen av enkeltsaker, men også innebærer en institusjonell uavhengighet.
«I dette ligger at tilsynet skal være uavhengig også ved fastleggelsen av sine overordnede mål og prioriteringer innenfor de rammer som følger av lov og forskrift. Denne tolkningen av loven er også i samsvar med en svært tydelig lovgivervilje som kom til uttrykk i lovgivningsprosessen», heter det i brevet.
– Kan ikke legges til grunn
Brosvetet påpeker forarbeidene til advokatloven fremhevet det å sikre Advokattilsynets uavhengighet som en viktig del av det å sikre advokaters uavhengighet som sådan. Og videre:
«For så vidt tildelingsbrev og virksomhetsinstruks legger føringer på Advokattilsynets prioriteringer som går ut over hva som følger av lov, forskrift og generelle krav til internkontroll, kan disse derfor ikke legges til grunn som styrende for Advokattilsynets virksomhet. Dette gjelder i særdeleshet politisk forankrede føringer som bl.a. omtales i tildelingsbrevets punkt 1 og 4.5.
Advokattilsynet legger til grunn at overordnede føringer og prioriteringer for virksomheten skal fastlegges av Advokattilsynets styre på fritt og uavhengig grunnlag innenfor hva som følger av lov og forskrift.»
Punktene 1 og 4.5 inneholder blant annet de føringene som referert over.
– Må sette ned foten nå
Til Rett24 sier Brosveet at styret mener det er ryddig å gjøre det helt klart for departementet at tilsynet ikke vil la seg styre av politiske føringer.
– Departementet sender oss et brev som inneholder føringer som vi ikke kan forholde oss til. Da er det riktig å meddele vår tolkning av rammeverket, og de konsekvenser det har for hvilke føringer vi kan forholde oss til.
– I utgangspunktet ser det jo ikke veldig kontroversielt ut med føringer om å redusere klimagassutslipp?
– Hvis vi ikke setter ned foten nå, risikerer vi at Advokattilsynets uavhengighet kan komme under press en gang – kanskje i en fjern fremtid – hvis det kommer en justisminister som bestemmer seg for å bruke tilsynet til å gå etter advokatene. Denne gjerdestolpen må settes ned nå, noe annet ville være en unnfallenhet som kan slå tilbake på rettsstaten senere, sier Brosveet.
English (US)