Justisministeren vil vurdere Advokattilsynets tildelingsbrev på nytt

Torsdag omtalte Rett24 et brev Advokattilsynets styreleder har sendt til Justis- og beredskapsdepartementet. Temaet var formuleringene i tildelingsbrevet tilsynet ble tilsendt i kjølvannet av at årets statsbudsjett ble vedtatt i desember.

Foruten å konstatere tilsynets formelle og økonomiske rammer, inneholdt brevet også generelle beskrivelser av politiske føringer i regjeringens arbeid. Departementet fremhevet blant annet at regjeringen «arbeider for sterke og trygge lokalsamfunn med gode tjenester til innbyggerne», og at Advokattilsynets oppgave skulle være å bidra til rettssikkerhet og lav kriminalitet. I tillegg ble tilsynet presentert med følgende generelle føringer fra regjeringen som helhet:

• Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk
• Positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring
• Redusere konsulentbruken

– Unnfallenhet

Dette har skapt reaksjoner fra tilsynet, og styreleder Anders Brosveet gjorde det overfor Rett24 klart at tilsynet ikke kommer til å forholde seg til politiske styringssignaler.

– Hvis vi ikke setter ned foten nå, risikerer vi at Advokattilsynets uavhengighet kan komme under press en gang – kanskje i en fjern fremtid – hvis det kommer en justisminister som bestemmer seg for å bruke tilsynet til å gå etter advokatene. Denne gjerdestolpen må settes ned nå, noe annet ville være en unnfallenhet som kan slå tilbake på rettsstaten senere, sa Brosveet.

Nå varsler justisminister Astri Aas-Hansen at hun vil gjøre en ny vurdering av formuleringene i brevet, som ble sendt før Astri Aas-Hansen overtok som statsråd. Hun understreker overfor Rett24 at Advokattilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan, som ikke kan instrueres i utøvelsen av sin myndighet.

Skal revurdere

– La meg være tydelig på at ingen kan eller skal instruere Advokattilsynet om behandling av enkeltsaker eller i den faglige virksomheten for øvrig. Det følger av advokatloven. Samtidig er jeg opptatt av at styringsdialogen mellom Advokattilsynet og departementet skal skje gjennom tildelingsbrev. I lys av synspunktene fra Advokattilsynet og Advokatforeningen, vil jeg komme tilbake med en vurdering av tildelingsbrevets innhold, sier Aas-Hansen.

Reaksjonen på formuleringene i tildelingsbrevet må leses i lys av at Advokatforeningen allerede i høst reagerte på at Advokattilsynet var tildelt en egen post i statsbudsjettet for 2025. Foreningen pekte på at tilsynet skal være selvfinansiert, og at det å ta det med i statsbudsjettet vil kunne gi regjeringen og Stortinget mulighet til å legge føringer for tilsynets arbeid.

Vil ut av budsjettet

Innvendingene fikk støtte fra begge sider av den politiske aksen. I merknadene til budsjettvedtaket viste regjeringspartiene til foreningens syn, og fremhevet det som «særlig viktig at tilsynet med advokater er uavhengig av statlig innflytelse». Opposisjonen, ved Høyre og Venstre, skrev at den stilte seg «spørrende til behovet for at Advokattilsynet skal fremgå som en egen post på statsbudsjettet».

Generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith sier hun setter stor pris på at statsråden så raskt og klart understreker at Advokattilsynet er uavhengig, og ikke skal instrueres i sin myndighetsutøvelse. 

– Den naturlige oppfølgingen av denne uttalelsen er at statsråden nå legger til rette for at Advokattilsynet ikke er med i neste års statsbudsjett. Jeg er samtidig klar over at statsråden nok ikke kan kommentere dette underveis i budsjettprosessen, sier Smith.