Har blitt et viktig sted for pilegrimer – nå kan det bli lagt ned

Nidarosdomen ruver kanskje høyest i Trondheim, men for slitne pilegrimer er den grå bygningen bak like viktig.

På trappa står direktør Ingeborg Collin og ønsker velkommen.

Flere går som pilegrim

Når pilegrimene ankommer Trondheim, melder de seg hos de frivillige på kontoret på pilegrimsgården.

– Det er her de møtes. Her får de overnatting, tilbud om bespisning, stempel i passene sine og Olavsbrev, forklarer Collin

På pilegrimsgården ser de en økning i antall pilegrimer. Planen er å satse for fullt frem mot 1000-årsjubileet i 2030 – og å fremme pilegrimsturisme som grønt og bærekraftig.

– De strømmer til, og vi begynner å lykkes med den satsinga vi har holdt på med.

Likevel har stiftelsen gått med underskudd, etter noen tøffe økonomiske år etter koronapandemien.

– Nå handler det om å overleve, sier Collin.

– Det er en kritisk situasjon

Dersom Pilegrimsgården ikke får den økonomiske støtten de behøver, blir det konsekvenser.

– Da må vi legge ned, enkelt og greit, sier Collin

I 2017 bestilte kulturministeren er langtidsplan for pilegrimssatsingen. I 2019 kom planen som synliggjorde ressursbehovene.

– Men vi har enda ikke sett noen økning i bevilgningen. Dette er kritisk, sier Collin.

For å kunne drifte videre er stiftelsen avhengig av mer støtte. Særlig om de skal holde frem med den satsingen som er planlagt.

50.000 til Trondheim

Ute på plassen foran pilegrimsgården kommer ordfører Kent Ranum og tar Collin i hånda. Ikke for å motta Olavsbrev, men for å sette et hårete mål.

Å få 50.000 pilegrimer til Trondheim frem mot 2030.

– I år kommer det rundt 2000 pilegrimer, forteller Collin. Litt overrumplet av det ambisiøse målet til Ranum.

Trondheims ordfører håper nå at det kommer midler slik at satsingen kan holde frem.

– Jeg vil selvfølgelig gå opp mot mine egne i Oslo for å få sikra pilegrimsdrifta her i Nidaros inn i vårt alternative budsjett og inn mot programmet ved neste valg. Men først og fremst så er dette et statlig anliggende, regjeringa ved kulturministeren, sier Ranum.

Går for gode tanker

Samme dag kommer pilegrimen Mads Holen og melder seg på pilegrimsgården – og mottar Olavsbrev.

– Turen hadde ikke vært den samme uten Olavsbrevet, sier Holen.

– Hvorfor går du som pilegrim?

– Det er jo delvis av religiøse grunner, at det er et offer til Gud. Jeg vil også teste hvor langt jeg klarer å gå, og at jeg klarer å bruke kroppen min. Også er det meditativt, man kommer på gode tanker mens man går.

Også kulturdepartementet ser på pilegrimsleden som en viktig arena for refleksjon og mestring, samt en del av norsk kulturhistorie.

Får støtte, men ikke nok

Hvert år mottar de regionale pilegrimssentrene statlig økonomisk støtte – men for pilegrimsgården er ikke dagens støtte nok.

– Så er også pilegrimsarbeidet avhengig av engasjementet og innsatsviljen til alle pådrivere, tilretteleggere og støttespillere – de frivillige, kommuner og fylkeskommuner, og lokale og regionale aktører innen reiseliv og kulturarv, sier politisk rådgiver i Kulturdepartementet, Helge Flø Kvamsås.

Direktør Collin på pilegrimsgården mener stiftelsen har tatt grep for å øke inntekten sin.

– Siden 2019 har vi hatt økt kommersiell virksomhet. Vi har åpna kafé midt under pandemien, og vi har et lite hotell.

Likevel er de nå bekymret for fremtiden.

– Vi ser ikke at vi har så mange flere muligheter nå enn å få økt bevilgning fra staten for å sikre satsinga framover.