Fikk tilpasning – klarte komme i full jobb som sykepleier

Da Ingrid Røe Brevig var ferdig utdannet sykepleier og hadde jobbet i 8 år, ble hun syk.

Hun fikk diagnosen leddgikt, og livet ble snudd opp ned.

– Det var veldig vanskelig. I starten så var det jo veldig vanskelig bare det å få en kronisk diagnose. Og så var det i tillegg hele aspektet med kan jeg nå jobbe?

Ingrid, som nå er 30 år, fryktet at alt hun hadde jobbet for så langt i livet var bortkastet.

– Kan jeg jobbe i avdelingen hvor jeg har min faste jobb, som jeg har vært i flere år, eller må jeg bare si opp? Må jeg omskolere meg og kaste åtte års med arbeidserfaring og en treårig bachelor vekk?

Men Diakonhjemmet Sykehus, som er Ingrids arbeidsgiver, ville det annerledes.

Sammen med Ingrid fant de løsninger som gjorde at Ingrid i dag kan jobbe 100 prosent, og samtidig ta hensyn til helsa si.

– Det er jo veldig behagelig å kunne ha et fristed. Å slippe og kjenne på at jeg er syk. Kunne stå i jobb som alle andre.

Ingrid har jobbet redusert og gradvis bygget seg opp til dit hun er i dag. Det har tatt tre år.

Flere over på trygd

I dag kan en være sykmeldt i ett år uten å tape særlig penger på det, men etter ett år endrer det seg.

Da må en over på avklaringspenger som utbetales av Nav, og som ofte er betydelig mindre beløp enn sykepengene var.

NRK har sjekket med Nav hvor mange langtidssykemeldte som kommer tilbake til jobb – når sykepengene forsvinner.

Stadig flere mister retten til sykepenger.

I 2023 var til sammen 40 609 sykmeldte som brukte opp sykepengeretten.

Litt under 8000 av disse kom helt tilbake i jobb og fikk vanlig lønn etter ett år med sykmelding, viser tallene fra Nav.

Resten gikk over på arbeid kombinert med ytelse eller ytelse alene.

Grafen under viser detaljene.

Dette gjelder litt flere kvinner enn menn.

Statistikksjef i Nav Ulf Andersen tror flere kunne kommet tilbake tidligere om alle partene rundt den sykmeldte samarbeidet bedre.

– Ja, det er jeg helt overbevist om. Hadde vi lagt til rette for at folk kunne være mer delvis sykmeldt, for eksempel gradert sykmeldt, mer involvert i arbeidsplassen underveis i sykmeldingsløpet, så tror jeg ganske sikkert at flere hadde returnert til jobb før de hadde brukt opp sykepengerettigheten.

Antallet unge som langtidssykemeldtes er også økende. Også blant 18–29 åringene kommer de færreste helt tilbake i et arbeidsforholdet etter ett år med sykmelding.

Lege Kaveh Rashidi sier tallene viser at samfunnet styrer etter et system, ikke etter hvordan folks helse er.

– Hele sykeoppfølgingen i Norge følger jo et ganske strømlinjeformet regelverk. Det er ikke nødvendigvis sånn at kroppen eller helsa følger det samme regelverket

Det er 16 år siden det vært så mange sykmeldte i Norge som nå.

Stadig flere går også over på avklaringspenger og blir uføre.

I fjor fikk 9.500 flere arbeidsavklaringspenger (AAP) enn for ett år siden, noe som tilsvarer en vekst på 6 prosent.

Politikerne har lenge diskutert hvordan de skal få trenden til å snu.

Høyre vil ha flere på jobb

Det er altfor få som kommer helt tilbake i jobb etter et år, mener Høyre.

Partiet vil at legene som hovedregel skal skrive ut gradert sykmelding.

– Når du blir sykmeldt, så skal legen i så fall begrunne hvorfor det er en 100 prosent sykemelding og ikke gradert.

Det sier Henrik Asheim, som sitter i Arbeids – og sosialkomiteen for Høyre.

Partiet ønsker også tettere kontakt mellom arbeidsgiver og lege.

– Det handler ikke om at legen skal utlevere sensitiv informasjon om deg, men at arbeidsgiveren din kan informere legen om hvordan vi kan tilrettelegge på en bedre måte.

Reiser rundt med koffert

Svært mange langtidssykmeldte har muskel og skjelettplager. Norsk revmatikerforbud mener tilretteleggingen er enklere enn mange arbeidsgivere tenker på.

– Man kan oppleve at den kronisk syke blir en belastning, fordi det er mye sykefravær. Arbeidsgiver har faktisk ikke kompetanse om hva som må legges til rette.

Det sier fagsjef i Revmatikerforbundet Ann Kristin Bakke.

De skal derfor reise land og strand rundt med en koffert med enkle grep for arbeidsgivere som skal tilrettelegge.

– Dette prosjektet viser jo at kostnadsnivået for arbeidsgiverne ikke vil bli stort.

I kofferten ligger små lapper med ulike tiltak og små ting som kan gjøres for de som er kronisk syke.

De håper flere kan stå i jobb i større grad, at sykefraværet går ned, og at kronisk kompetanse blir satt på kartet.

– Informasjon om do og parkeringsplass, er det virkelig så enkelt?

– Det er ikke bare det. Det skal vi være ærlige på. Det handler selvfølgelig også om det store spørsmålet, som er politisk; Både nok og riktig rehabilitering.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna tror flere kan komme delvis tilbake i jobb tidligere og mener at legene oftere må skrive ut graderte sykmeldinger.

– Jeg tror vi har veldig mye å hente på å følge opp den som er sykemeldt tidligere i fraværet. Det å ha en tilknytning til arbeidsplassen, det tror jeg er positivt for alle som kan jobbe noe, eller i hvert fall være til stede på arbeidsplassen. Jeg tror legene må være flinkere til å vurdere om det er aktuelt.

For Ingrid var tilpasningen sykehuset gjorde nok til at livet føles normalt, til tross for sykdommen.

– Det har vært litt sånn prøving og feiling og egentlig bare gradvis samarbeid. Så har vi funnet løsninger på det. Og jeg føler nå at jeg jobber helt normalt, egentlig. Og det er veldig godt å kjenne på, at jeg kan stå i en jobb og jobbe uten å kjenne meg syk.