Blir du urolig av at berg og dalbanen på verdens børser? Nå kan du få en svært bra rente til mye lavere risiko. Men ikke tro du kan slå aksjefond på sikt.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Saken ble først publisert hos Dine Penger i starten av brødtekst.
De siste ukene har det vært svært turbulent på børsene. Nikkei-indeksen i Tokyo har hatt sin verste dag siden 1987, Wall Street falt kraftig to dager på rad, og smittet også over på Oslo Børs.
Mange småsparere solgte aksjer, men mange ble også fristet til å kjøpe aksjefond.
Tap i banken?
Er du også fristet til å selge? «Problemet» med å gå ut av aksjefond, er at det har vært få alternativer om du vil unngå at pengene taper verdi. TINA, eller «There is no alternative», som det kalles. Men de store renteøkningene har endret på dette. Selv god gammeldags banksparing har blitt attraktivt. Fra 1 prosent i 2021 til nær 5 prosent i 2024. Imidlertid har også inflasjonen steget, men realrenten etter skatt har steget godt over 0 prosent for gode høyrentekonti.
Realrenten viser hvor mye ditt innskudd egentlig vokser med i løpet av ett år når vi tar hensyn til skatt og inflasjon.
På ett år øker dine sparepengers kjøpekraft altså med 1,10 prosent. Det kan kanskje høres lite ut, men er faktisk det høyeste på svært mange år. I en lang periode før 2023 har du hatt 1–2 prosent negativ realrente. Pengene har tapt seg i verdi, selv på de beste sparekontiene, selv om inflasjonen har vært lav. Betaler du formuesskatt, minker riktig nok nettorenten til kun 0,10 prosent.
Det skal også sies at de aller fleste får en mye lavere sparerente enn 5 prosent. Er du for eksempel DNB-kunde med innskudd under 100.000 kr, får du en negativ realrente etter skatt på svake -0,65 prosent.
Aksjefond skal slå renter
Men selv om du får en bedre risikofri rente enn på mange år, oppheves nok ikke de økonomiske tyngdelovene av den grunn. Du vil få bedre betalt for å ta mer risiko. Aksjer og aksjefond skal slå renter på lang sikt, også fremover:
Kilde: Holberg Fondene
Dette må du sjekke
Før du hiver deg over ulike spareløsninger, er det spesielt tre ting jeg vil be deg sjekke:
Har du dyr gjeld? Du skal ikke sette en krone på et eneste fond før du har kvittet deg med dyr gjeld. Har du kredittkortgjeld etter sommeren? Hva med forbrukslån eller billån? Også rentene på disse lånene har økt det siste året. Et typisk billån har kanskje 7–9 prosent rente, mens forbrukslån kan gå over 15 prosent og kredittkortgjeld over 25 prosent!
Å nedbetale disse lånene, i stedet for å sette dem i fond, gir da 7–9 prosent, eller over 25 prosent, sikker avkastning på pengene.
Har du lav sikkerhet? Ikke spar i fond før du har et boliglån innenfor 75 prosent av boligverdien. Da har du sannsynligvis bankens laveste boligrente, og ikke minst: Har en god buffer av egenkapital. Det kan være verdifullt om vi får en boligprisnedgang og du behøver refinansiering. Husk også at du normalt ikke får avdragsfrihet før ditt lån er innenfor 60 prosent av boligens verdi.
Vent med studielånet til slutt: Studierenten har også steget det siste året, ligger fortsatt under det de fleste betaler på boliglånet. I tillegg har studielånet en gratis, innebygget «gjeldsforsikring».
Husk også at du enkelt kan be om betalingsutsettelse på studielånet i inntil 36 måneder.
Hvilken spareform foretrekker du nå?
Høyrentekonto
Aksjefond
Obligasjonsfond
Cash is king
Usikker
Her er alternativene for deg som vil ha høyere avkastning, men helst unngår enkeltaksjer eller aksjefond:
ØKE SKATTETREKKET?
Tidligere kunne du faktisk få en ganske god rente ved å trekke deg selv for ekstra skatt i løpet av året. Nå er derimot reglene for renteberegning endret. Du får bare styringsrenten, fratrukket 22 prosent. Det siste året har det gitt 3,51 prosent rente. For mange er dette en enkel måte å spare penger på, men det vil nok være mest lønnsomt å få riktig skattetrekk og heller sette sparepenger på en best mulig sparekonto.
BYTT BANK
Hvorfor i alle dager skal for eksempel kunder i landets største bank ta til takke med 2,75 prosent rente når du kan få mer to prosentpoeng høyere rente i mange andre banker? Har du 50.000 kroner på konto, tjener over 900 kroner etter skatt på å bytte til en bank som tilbyr 5 prosent rente. Å bytte sparekonto er noe av det enkleste som fins.
Her kan du sjekke listen over de beste sparerentene nå. Merk at storbankene har langt bedre tilbud om du bikker 100.000 kroner på konto.
Gode banker:
- Flytende, uten bruksbegrensninger: 5 prosent (Sparebank1 Sør-Øst Norge, maks 100.000).
- Over 100.000 kroner: Svea, Næringsbanken, Aprila (alle 4,93 %)
- Flytende, med bruksbegrensninger: 5,08 % Lea Bank (maks to gebyrfrie uttak årlig)
FASTRENTEINNSKUDD
Binder du pengene, får du litt høyere rente. Bluestep tilbyr akkurat nå for eksempel 5,21 prosent hvis du binder i 12 måneder. Det er meget bra. Forskjellen generelt mellom flytende og fast rente er riktig nok liten for tiden, siden markedet forventer en viss rentenedgang de neste par årene. Sjekk gjerne med egen bank, det er ikke alltid at fastrentesatsene annonseres i nettbanken.
Gode banker:
- Svea 3 md. (5,30 %), Bluestep 6 md. (5,22 %), Bluestep 12 md. (5,21 %).
BSU
Boligsparing for Ungdom (BSU) er landets beste spareordning, uten tvil. For det første kan du trekke 10 prosent av sparebeløpet rett fra skatten. For det andre tilbyr bankene langt bedre rente på BSU-kontoen enn vanlige sparekonti. Du må riktignok være under 34 år og du kan spare maks 27.500 kroner i året til du har satt av totalt 300.000 kroner. Pengene må gå til boligformål, for eksempel nedbetaling av boliglån.
Gode banker:
- Åpen for alle: Nordea, Sparebank1 Østlandet: 6,75 %
- Krever medlemskap: Handelsbanken (Akademikerne, Tekna), Sparebank1 Østlandet (LO Favør): 7,00 %.
BOLIGSPAR
Brukt opp BSU-kvoten i år? Mange banker tilbyr boligsparekontoer som kan brukes i tillegg til BSU, men uten skattefradrag. Ulempen er at pengene må brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån. Fordelen er en god rente, ikke like god som BSU, men gjerne 1–2 prosentpoeng over ordinær sparerente i banken.
Gode banker:
- Lokale: Flekkefjord Spb, Romerike Spb og Askim Spydeberg Spb 6,80 %.
- Storbanker: Sparebank1 Midt Norge (5,25 %)
PENGEMARKEDSFOND
Kalles gjerne likviditetsfond. Dette fondet «fungerer» omtrent som en sparekonto, selv om det normalt går to-tre dager ekstra å få ut pengene. Både avkastning og risiko er litt høyere enn sparerenten, i alle fall sammenlignet med storbankenes sparekontoer.
Velg gjerne et fond med lave kostnader. Hvis du er en ivrig shopper av bankenes beste tilbud på sparekonto, tviler jeg sterkt på om du får særlig høyere fortjeneste ved å gå i pengemarkedsfond over tid, men de siste par årene har renten her vært svært konkurransedyktig.
Bra fond:
- DNB Likviditet og KLP Likviditet
OBLIGASJONSFOND
En obligasjon er et verdipapir som viser at man har lånt ut penger til noen, for eksempel en bedrift eller staten. Fordelen med å spare i obligasjoner er at avkastningen over tid er at har liten samvariasjon med aksjer.
Sagt på enklere norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige.
Det enkleste er å kjøpe deg inn i et fond som investerer i slike verdipapirer. Når økonomien går tregt synker normalt rentene. Og da stiger verdien på obligasjoner som har en fast, høy rente. Det kan være en god timing å gå for obligasjonsfond med litt lenger løpetid nå, gjerne 3–7 år. Da låser du mer av den gode renten vi har for tiden.
Bra fond:
- Skagen Avkastning og Forte Obligasjon
HØYRENTEFOND
Mens likviditetsfond låner penger til kommuner, sparebanker eller selskaper med svært lav konkursrisiko, tar høyrentefond høyere risiko. De kan til og med oppleve perioder med negativ avkastning, som i starten av 2020. I tillegg er det en viss likviditetsrisiko i disse fondene.
Enkelte høyrentefond kan få problemer med å innløse andeler i urolige tider – noe vi blant annet så under finanskrisen og våren 2020. Derfor bør du nok ha minst to års sparehorisont for å minske disse risikoene. Fondet Landkreditt Ekstra hadde for eksempel løpende toårs avkastning vært negativ i åtte av totalt 64 observasjoner mellom 2012–2022. Ingen treårsperioder har vært negative, ifølge forvalteren.
Bra fond:
- Landkreditt Extra, Heimdal Høyrente, First High Yield og Arctic Nordic Corporate Bond.
KOMBINASJONSFOND
Dette er en sekkepost hvor pengene settes i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer. Risiko og avkastning avhenger derfor av miksen.
Det fins to hovedtyper:
1. Fast aksjeandel. Sparebank1 Alt-i-ett 50 har for eksempel 50 prosent aksjeandel, mens Nordea Plan 80 har 80 prosent. men kan variere mellom 65–95 prosent.
2. Livssyklusfond: DNBs Lev Mer har høy aksjeandel (80 prosent) når man er ung, men trapper den gradvis ned til 20 prosent når man nærmer seg pensjonsalder. Tallet i navnet bak ditt Lev Mer-fond, er årstallet for når du er mellom 62 og 67 år.
Årsgebyrene i disse kombinasjonsfondene avhenger av aksjeandelen i fondene, men kan variere fra 0,5 prosent-2 prosent. Forbrukerrådet foretok i 2019 en kritisk analyse av disse fondene, hvor konklusjonen var at du burde gå etter de billigste fondene.
GULL?
Å sette penger i gull blir vanligvis mer populært i urolige tider. Årsaken er knapp ressurs, dyrt å utvinne. Historisk har prisen på gullprisen svingt mindre enn aksjer. Det betyr samtidig at du har gått glipp av mye av oppgangen i aksjer de siste årene. Gull ble svært populært de første månedene av pandemien, men ble liggende ganske flatt helt til i år. De siste månedene har prisen på ny økt kraftig.
Hvis du har tro på gull, mineraler eller råvarer som en trygg havn, er det nok lettere å kjøpe en såkalt ETF eller ETN mot gull- eller mineralpriser enn en fysisk gullbarre eller oljetønne. Eventuelt fond som BGF World Gold A2 og Franklin Gold & Precious Metals A.
BITCOIN?
Ifølge en undersøkelse fra Norges Bank sitter 11 prosent av befolkningen over 16 år på kryptovaluta. Det utgjør over en halv million personer! Bitcoin er den klart mest populære av disse (70 prosent).
Mange tilhengere mener Bitcoin kan være en trygg havn mot både børskrakk og inflasjon. I likhet med gull, er bitcoins en begrenset ressurs. Men i realiteten har bitcoin svingt svært mye de siste årene, og gjerne i takt med aksjekursene. Under børsuroen i starten av august, stupte også bitcoins. Fra 65.000 dollar til 54.000 dollar på noen få dager, men har tatt seg noe opp i etterkant.
Du reduserer neppe risikoen ved å bytte aksjefond mot bitcoins, selv om det kan være andre grunner til å ha en liten andel i din portefølje.
Hvordan kan du beskytte deg mot børsfall?
Ok, over har vi gitt deg flere fond som du kan bytte aksjefondene dine mot. Men det vil sannsynligvis gå på bekostning av avkastningen. Du får ikke i pose og sekk. Så hva kan du gjøre om du fortsatt vil være investert i aksjefond, men med noe lavere risiko?
Redusere risikoen: Selv om du ikke bytter ut alt av aksjefond, kan du kanskje bytte ut litt mot rentefond? 80/20? Rebalansere? Det betyr at du for eksempel selger aksjefond og kjøper rentefond hvis aksjemarkedet stiger så mye at fordelingen blir 82/78. Du behøver ikke følge med hver dag, men kan for eksempel vurdere en slik rebalansering hvert halvår. Det vil nok ikke gi deg en bedre avkastning enn 100 prosent i aksjer, men kan gi deg en bedre risikojustert avkastning. Nesten like bra, men til lavere risiko.
Spre risiko:
- Flere bransjer: Teknologifond har blitt svært populære, og gitt høy avkastningen. Men de faller også raskt. Har du bare valgt en eller to bransjer? F eks vil et nordisk fond eller globalt fond spre pengene dine over langt flere bransjer. De faller sjelden like mye
- Flere regioner: Alt i Norge eller Norden? Bruk heller et globalt indeksfond som grunnmur, da har du fordelt pengene over 1600 selskaper, selv om over 70 % er notert i USA. Bytter du f eks KLP AksjeGlobal Indeks mot KLP AksjeVerden Indeks får du også med fremvoksende markeder (10-15 %), og antall selskaper øker til 3000.
Sett inn penger jevnlig: Da «snitter» du avkastningen, som det heter. Du kjøper aksjer både når de faller (er billige) og når de stiger (og blir dyrere). Reduserer risikoen for dårlig timing. Store børsfall = mer billige aksjer for deg.
Glem børskursene: Men kanskje aller viktigst for å takle store børsfall – ikke bry deg. Glem de blodrøde grafene på nettavisene. Har du gjort hjemmeleksen, satt en spareplan over mange år og spredt investeringene med globale indeksfond som grunnmur, bør du som regel sitte rolig i børsen og ri stormen av.
Bør du selge eller kjøpe nå? Hvilken sparetype er du?
Den negative opportunisten: Markedet skal ned. Du selger aksjefond, putter pengene i et rentefond med 5–10 prosent «venterente» for å ha masse tørt krutt den dagen markedet virkelig faller. Da kjøper du aksjefond på billigsalg.
Den positive opportunisten: Du har ingen tro på hverken resesjon eller børsras. Du kjøper for eksempel Nordnet Global Indeks 125. Mens vanlige indeksfond gir eksponering på 100 prosent, gir dette fondet hele 125 prosent eksponering mot de globale aksjemarkedene. Større aksjeeksponering uten økt egenkapital. Men dette går begge veier og gjør at børsfall svir enda mer enn for vanlige fond.
Jeg nærmer meg målet: Personlig tror jeg vi vil få mye større børsuro enn vi har vært vant til de siste par årene. Hvis du uansett skal selge deg ned om 6 md. – 1 år, for eksempel fordi du har nådd sparemålet om nok egenkapital til boligkjøp eller nærmer deg pensjonsalder, mener jeg det kan være fornuftig å fremskynde salget. Hvis du har spart noen år i globale fond eller aksjer, har du fått en fantastisk kombo av god børsvekst og svakere krone. Vil det fortsette? Kanskje, men når du uansett nærmer deg målstreken og alternativet er rentefond til 5–10 prosent rente, får du godt betalt for lav risiko og trygging av egenkapitalen.
Den langsiktige: Sjekk punktet over: «Glem børskursene»….
Les på E24+