– Jeg tenker at det er en skivebom. Det hjelper ikke med pisk. Folk vil bare slutte og situasjonen blir mye verre, sier Toralf Heimdal, ordfører i Bardu (Sp).
Dermed går ordføreren i en av landets største forsvarskommuner mot eget parti.
Frykter masseflukt
Heimdal mener forslaget fra eget parti ikke er gjennomtenkt, og vil heller ha andre virkemidler for å løse personellsituasjonen i Nord-Norge.
– I dagens arbeidsmarked så må vi være attraktive arbeidsgivere. For å få det til må vi ha gode ordninger.
- Familielivet er hovedårsaken til at rundt 2.000 pendler til og fra forsvarsjobben, forsvarskommunene vil ha flere bosatt i nord
Barduordføreren mener boplikt ville vært bra på 70-tallet, da det var sterk etterspørsel etter arbeidsplasser.
– Men nå er det motsatt. Arbeidsmarkedet er sånn at de som får en boplikt i Forsvaret vil garantert umiddelbart slutte, og søke seg jobb over i det sivile. Det vil virke mot sin hensikt, sier Heimdal.
– Hvilke endringer må til for å gjøre det mer attraktivt å bo og jobbe i Forsvaret i nord?
– I dag er det forskjellige nivåer på lønn til offiserer. Den høyeste lønna har de som jobber i Forsvarsdepartementet. De som i dag jobber i sør, har den høyeste lønna. Det burde verdsettes mer at man er i operativ tjeneste, sier Heimdal.
Vil gi tillegg og boligstøtte
Heimdal peker på andre, konkrete løsninger.
– Vi er nødt til å få insentivordninger. Der man for det første får beredskapstillegg for å jobbe i nord, deretter får man et ekstra beredskapstillegg for å bosette seg i nord.
I tillegg vil Heimdal ha en ordning der man nedskriver boliglån for forsvarsansatte i nord, og sammenligner det med nedskriving av studielån i Finnmark.
Mener du boplikt i Forsvaret burde innføres?
Forslagene har ordføreren allerede spilt inn til forsvarsdepartementet.
– Lytter ikke Senterpartiet sentralt til sine egne partifeller ute i forsvarskommunene?
– Det er ganske lenge siden vi har snakka om boplikt. Forslagene mine er Senterpartiet veldig klar over, sier Heimdal.
På sikt mener ordføreren at det er viktig å få utdannet både befal og offiserer i nord.
– For det er en gåte at man i Forsvaret ikke har skjønt at det er en sammenheng mellom der man har utdanning og der utdanninga skal ha effekt. Nå må vi ha offiserer og befal til landsdelen, og da må man også utdanne i nord, sier Heimdal.
Tror ikke på tvang
Barduordføreren får støtte fra ordførerkollegaen i nabokommunen.
– Jeg tror ikke løsninga er at man skal tvinge noen eller ha en boplikt for å få folk til å flytte, sier Martin Nymo, ordfører i Målselv (H).
Han er enig med Heimdals forslag om å heller snu på insentivtiltak.
– Nå er det nesten sånn at det lønner seg å pendle. Og det blir feil, mener Nymo.
– Hva kan dere som stor forsvarskommune gjøre for å hjelpe til at det blir bedre beredskap?
– Vi som kommune må gjøre det attraktivt å flytte til oss. Vi må ha boliger, arbeidsplasser og gode oppvekstvilkår, sier Nymo.
Også i Porsanger, en av Finnmarks største forsvarskommuner, er ordfører Jo Inge Hesjevik (H) kritisk.
– Å begynne å tvinge forsvarsansatte til å bo på bestemte plasser tror jeg ikke er en god løsning.
Han peker på at man kan ha forskjellige tjenestested nærmest fra år til år, og at det derfor med boplikt kan bli mye flytting med også familie.
– Barn som hele tiden må skifte skolested har det ikke like bra som de som kan gå lenge på samme plassen. Så plikt kan jeg ikke være med på, sier Hesjevik.
Politisk motstand
Senterpartiets forslag har heller ikke blitt godt mottatt av opposisjonen sentralt.
Venstre mener at boplikt kan svekke Norges forsvarsevne.
– Å tvinge de til å bo et sted der de ikke har nettverk eller familie tror vi bare vil gjøre det vanskeligere å rekruttere og vanskeligere for folk å bli værende i jobben, sier Grunde Almeland i Venstre.
Også Høyres Mahmoud Farahmand er bekymret for konsekvensene boplikten kan få.
– Det kan medføre at erfarne og høyt kompetente forsvarsansatte velger å slutte.
Farahmand har selv jobbet og pendlet i Forsvaret, og mener man ikke kan forvente at familier skal bryte opp hvert femte år for å bo der ansatte i Forsvaret er beordret.
– I et moderne samfunn, med to partnere som har karriereløp begge to, så er det ikke mulig, sier Farahmand.
Publisert 30.07.2024, kl. 15.16