Barneskole klaget inn for segregering – ikke tatt for brudd

Spørsmålet nemnda tok stilling til var om Ullensaker kommune handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering ved at et en skoleklasse på en barneskole hadde «en vesentlig høyere andel elever med synlige identitetsmarkører for minoritetsetnisk bakgrunn enn de andre klassene på trinnet.»

Bakgrunnen for saken er at FAUForeldrenes arbeidsutvalg, en gruppe foreldre som representerer foreldrene ved en skole.-leder mente en skoleklasse ble skjevfordelt når det gjaldt barn med minoritetsbakgrunn.

Skolen mente på sin side at elevene ikke ble skjevfordelt, og kommunen sa at de ikke hadde kunnskap om elevens etnisitet.

Uenighet i utvalget

Mor til en av elevene tok kontakt med Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), og fikk hjelp til å klage inn saken for Diskrimineringsnemndan norsk offentlig instans som behandler klager om diskriminering og trakassering. 13. september 2024. De har nå konkludert med at skolen ikke diskriminerer på grunn av etnisitet.

Til Utdanningsnytt har leder i OMOD, Akhenaton Oddvar de Leon, tidligere uttalt følgende:

– Etter min mening burde skolen forstått at måten de har satt sammen klassene på virker stigmatiserende. Jeg mener Døli skole har segregerte klasser, noe som er lovstridig.

Selv om flertallet ved nemndleder og et nemndmedlem konkluderte med «ikke brudd», tok mindretallet på et nemndmedlem ut dissens på grunn av at mindretallet kom til at det var et tilfelle av indirekte diskriminering, ved at «kommunens klasseinndeling fikk en virkning som stiller elevene dårligere på grunn av etnisitet.»

– Dømmer elevers bakgrunn ut fra bilder og navn

Rektor på Døli skole, Kiet Dang, skriver i en e-post til VG at han er tilfreds med avgjørelsen om at saklige kriterier har ligget til grunn for klasseinndelingen.

– For Døli skole, som er en flerkulturell og mangfoldig skole, er dette en viktig og riktig avgjørelse, skriver han.

<-Kiet Minh Dang

Rektor ved Døli skole i Ullensaker kommune

Dang er også svært kritisk til OMOD, som klaget inn saken:

– Det er urovekkende at OMOD forsøker å dømme elevers bakgrunn ut fra bilder og navn. Dette er ikke bare en svært fordomsfull praksis, men også en tilnærming som ignorerer hvor komplekst og mangfoldig etnisitet og identitet er. Hvordan kan et bilde avgjøre forskjellen mellom en som har bodd i Norge siden 1975 og en som kom nå i 2025?

Dang skriver at klasseinndeling aldri skal baseres på hudfarge som et kriterium.

– Det ville være et tilbakeskritt for det inkluderende samfunnet vi arbeider for å bygge.

– Kan oppleves som segregering

OMOD mener Diskrimineringsnemdas avgjørelse i denne saken er feil, og går på tvers av nemndas avgjørelse i en tilsvarende sak nylig.

Rådgiver i OMOD, Hatem Ben Mansour, understreker i en e-post til VG at nemnda var delt i saken.

– Der vi med synlig minoritetsbakgrunn vet at dette er noe vi bærer med oss og påvirker de fleste menneskemøter er ikke det like åpenbart for de som selv ikke opplever det. Det er et privilegium å ikke måtte ta din synlige identitet med i betraktning i hverdagen, men det skaper blindsoner.

Mansour skriver at de er uenige med rektor Dang i at hudfarge ikke spiller noen rolle.

<-Rådgiver i OMOD

Hatem Ben Mansour

– En rekke undersøkelser om rasisme og diskriminering blant barn og unge viser at det er stor forekomst av rasisme og skolen er den arenaen flest opplever det. Samtidig kommer det frem at flest har opplevd rasisme på grunn av hudfarge.

Han mener en overrepresentasjon av «synlige minoriteter» i en klasse kan bygge på underliggende utfordringer.

– Med en forståelse av at mange av barna statistisk har eller vil oppleve rasisme på skolen kan det for elever med synlig minoritetsbakgrunn oppleves som en segregering når de i stor grad samles i en klasse, uavhengig av om det er ubevisst.

Yngve Rønning, kommunaldirektør for oppvekst i Ullensaker kommune, skriver i en e-post til VG at nemnda konkluderer med at de er enige om at skolen har fordelt elever ut fra saklige kriterier som det er lov å legge vekt på etter opplæringsloven.

– Vi er glad for at diskrimineringsnemndas kjennelse viser oss at vi har hatt en god praksis på dette, skriver Rønning.

– Positiv til beslutningen

Mari Rustad er mor til et barn i klassen. Hun har tidligere uttalt seg kritisk til at saken ble klaget inn.

– Som vi tolker det er dette meldt inn mer på grunn av etnisitet og utseende, enn at man faktisk har sjekket om det er diskriminering. Det er heller ikke sjekket hvilket morsmål barna har.

Hun er glad for at Diskrimineringsnemnda nå har kommet med en avgjørelse i saken.

– Jeg syns det er bra at de har tatt den beslutningen de har gjort. At de sier at skolen har gjort det de skulle gjøre. Jeg er positiv til den beslutningen.

– Hvordan har denne saken preget klassen?

– Jeg syns det har gått fint. Vi har vært mange som har vært negative til den saken som har blitt meldt inn, for vi syns det er blitt meldt inn på feil grunnlag.