Passasjerene kan få milliardregning for å redde kriserammede Avinor, ifølge NHO luftfart.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 10 minutter siden
– Jeg frykter at de økonomiske problemene statlige Avinor har, vil føre til at flyprisene øker markert og at flytilbudet blir dårligere, sier administrerende direktør i NHO Luftfart, Erik Lahnstein.
Det siste resultatet fra Avinor viste et tap før skatt på minus 482,5 millioner kroner i første kvartal 2024. Onsdag slippes tallene for andre kvartal.
E24 har tidligere skrevet at flyplasseieren kun var dager unna finansiell kollaps i slutten av 2023. Avinors toppsjef Abraham Foss har omtalt situasjonen i selskapet som «veldig alvorlig».
I midten av november i fjor tok regjeringen krisegrep og satt opp lufthavnavgiftene med 200 millioner kroner som flyselskapene må betale. Pengene går til Avinor for å hindre nedleggelse av flyplasser og i verste fall konkurs.
Samtidig er det varslet flere tiltak i statsbudsjettet for 2025.
Les på E24+
311.600 i årslønn og ikke ekstra for helg. Derfor er det flystreik.
Kan få «dobbel regning»
Lahnstein mener det må sterkere lut til enn økningen i lufthavnavgiftene, og ser ikke bort fra at flypassasjeravgiften kan bli brukt for å tette det finansielle gapet i Avinor-regnskapene.
– Jeg er redd for at regjeringen vil bruke store deler av de tre milliardene som flypassasjerene betaler i ekstraekstraLahnstein sier at flypassasjerene og flyselskapene allerede betaler fullt ut for klimagassutslipp gjennom EUs kvotesystem, og at CO2-avgift og flypassasjeravgift kommer på toppen av dette. miljøskatter.
Han mener pengene heller burde brukes til å få ned utslipp gjennom mer bærekraftig drivstoff. På sikt tror Lahnstein at flypassasjerene må finansiere overgangen til mer slikt drivstoff uansett.
– Hvis flypassasjerenes miljøpenger nå sendes inn i Avinor-sluket ender flypassasjerene opp med å betale en dobbelt regning, sier han.
Vil ha friske midler
NHO luftfart-sjefen er imidlertid ikke i tvil om at Avinor trenger mer penger. Han sier at ubalansen i regnskapet er like stort som i fjor, til tross for økningen i flyavgiften.
– Den akutte økonomiske krisen i det statlige flyplasselskapet kan føre til vesentlige økninger i flyprisene og svekket rutetilbud.
Nå vil han at regjeringen bevilger flere midler.
– Staten må stille opp med friske penger for å sikre at denne grunnleggende flyinfrastrukturen opprettholdes og at det ikke blir så dyrt at folk og næringsliv ikke har råd til å benytte tilbudet, sier Lahnstein.
– Går ikke i hop
Avinor sier selv at tiltak for å øke inntektene og redusere kostnadene står høyt på konsernets agenda. En kilde til inntekter er taxfree-ordningen.
Regjeringen vedtok å halvere taxfreekvoten på tobakksvarer fra starten av 2023.
– Staten har svekket Avinors inntektsgrunnlag med flere hundre millioner kroner ved å kutte i taxfree-ordningen i to runder, sier Lahnstein.
I tillegg mener han at regjeringen har påført Avinor å gjøre flere tjenester for helsevesenet, forsvaret, politi og tollmyndigheter. For eksempel ved å ta imot fly.
– Regnestykket går rett og slett ikke i hop. Nå risikerer vi at folk og næringsliv over hele landet må betale prisen i form av et dyrere og dårligere flytilbud.
Han foreslår at de ulike statlige aktørene selv tar en større del av kostnadene ved å bruke Avinors tjenester.
– Dette gir en ryddigere finansiering hvor etater som etterspør tjenester står ovenfor de reelle kostnadene.
Anslagsvis kan det gi en innsparing på 400 til 500 millioner kroner, anslår NHO.