Forsvarsminister Gram etter meldt Kola-angrep: – Følger utviklingen nøye

– Selv om denne hendelsen i Russland ikke påvirker norsk sikkerhet direkte, følger vi nøye med på utviklingen i våre nærområder, skriver forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til VG.

Lørdagens påståtte ukrainske angrep på en flybase langt nord på Kola-halvøya er ennå et mysterium.

Ennå er det delt lite informasjon om hvordan en ukrainsk drone klarte å treffe et mål som ligger hele 1800 kilometer unna Ukraina.

Allerede lørdag kveld kommenterte statslederne i Sverige og Finland hendelsen. Den norske regjeringen har til nå vært stille om angrepet som skal ha skjedd bare få mil unna Finnmarks grense mot Russland.

Søndag kveld kommenterte forsvarsminister Bjørn Arild Gram hendelsen til VG.

– Regjeringen har i helgen blitt oppdatert om hendelsen. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina står Norge overfor det mest alvorlige trusselbilde på flere tiår. Forsvaret innførte en del tiltak før Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, og disse er fremdeles gjeldende, skriver han.

– Oppsiktsvekkende angrep

Ennå har ingen andre kilder enn Ukraina selv bekreftet at angrepet skjedde.

– Det er et oppsiktsvekkende angrep, hvis det stemmer. Foreløpig er det ikke dukket opp noe bildemateriale eller informasjon fra andre kilder enn Ukraina selv, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.

<-Lars Peder Haga

Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen

Det var den ukrainske avisen Pravda som lørdag siterte ukrainske etterretningskilder på at et bombefly av typen tu-22 var truffet i et droneangrep.

Hvordan det skal ha skjedd, diskuteres nå.

Hagas heteste tips er at dronen rett og slett fløy for sakte til at russiske militærradarer registrerte den som en trussel på sin lange vei nordover mot Kola-halvøya.

– De ukrainske dronene er ombygde mikrofly som har en cruisehastighet på omkring 160 km/t. De russiske radarene er laget for å fange opp jetfly, så det å plukke opp noe som putrer forbi er sikkert ikke så interessant for militære radarer, sier Haga.

– Det vil si, det var ikke så interessant, fram til Ukraina begynte å bruke slike droner. Og så flyr den sikkert ganske lavt, og ukrainerne vet nok hvor de russiske varslingsstasjonene står, slik at de kan fly rundt disse.

I går sa Kristian Åtland til VG at det var godt mulig at dronen var sendt fra et tredjeland.

– Bør vi vente oss russiske anklager om at Norge har bidratt til dette angrepet?

– Jeg blir ikke overrasket om det kommer, om ikke fra toppnivå, men fra de statskontrollerte mediene, og fra russiske militærbloggere. Militærbloggere har tidligere kommet med lignende anklager mot de baltiske landene etter ukrainske angrep på russiske baser nær Baltikum, sier Haga og legger til:

– Norske overvåkningsfly patruljerer jevnlig nord for Kola-halvøya. Så det kan komme beskyldninger om at Norge har gitt måldata og etterretningsinformasjon til Ukraina. Personlig tviler jeg på at dette er noe vi hadde gjort.

Dronekrigen

Konflikten mellom Ukraina og Russland startet i 2014, da Russland annekterte Krim-halvøya etter en omstridt folkeavstemning. Konflikten eskalerte i 2022 da Russland invaderte Ukraina, noe som har ført til omfattende ødeleggelser og et stort antall flyktninger.

Ukraina bygger om sivile droner og småfly til kamikaze-droner som kan bære eksplosiver og styres inn i russiske mål. Dette har blitt en viktig del av Ukrainas militære strategi, spesielt når de mangler artilleriammunisjon og annet tungt militærutstyr.

En kamikaze-drone er lastet med eksplosiver og programmert til å krasje inn i et spesifikt mål og eksplodere. Kamikaze-droner er effektive for å treffe godt beskyttede eller skjulte mål. Begrepet «kamikaze» betegnet opprinnelig japanske selvmordspiloter under andre verdenskrig.

Dronene har endret dynamikken i Ukraina-krigen ved å tilby nye måter å angripe på, ofte til en lavere kostnad og med mindre risiko for menneskeliv. I Ukraina har bruken av droner gjort det mulig for militære styrker å utføre presise angrep og samle viktig informasjon om fiendens posisjoner og bevegelser.

– Kan være gjort uten NATO-hjelp

Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole, sier til VG at det å dele etterretningsinformasjon ikke er å regne som en krigshandling.

<-Tom Røseth

Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole

– Det deler NATO allerede med Ukraina, for å gi dem en fordel i krigen.

Og måldata er etterretningsinformasjon.

– Det kan være spesifikk informasjon som gjør det lettere å identifisere målet og sikte seg inn på det.

– Kan Norge være blant dem som eventuelt kunne ha delt informasjon om nordområdene med Ukraina?

– Det er mulig, men om Ukraina skulle ha fått det fra noen, er Finland nærmere flybasen enn Norge. Men det kan godt være gjort uten NATO-hjelp. Ukrainerne har vist at de har evnen til å utvikle måldata selv, og NATO er veldig forsiktige med å gi dem det. Det blir nok vanskelig å påvise hvor Ukraina har fått informasjon om flybasen fra. De kan fint ha hentet den inn selv, sier Røseth.

Stor militær konsekvens

VG har spurt forsvarsminister Gram hva Norge gjør for å forsikre Russland at dronen ikke er sendt fra norsk territorium. Han svarer ikke direkte på dette.

– Forsvaret har hele tiden militær tilstedeværelse i og rundt Norge, og Norge har et godt og tett samarbeid og samhold med våre allierte, inkluderte de nordiske land, skriver Gram til VG.

TRUFFET AV DRONE: Tupolev Tu-22 er et bombefly som russerne har brukt mye i angrepene mot Ukraina. Fly av denne typen ble blant annet brukt i angrepet mot barnesykehuset i Kyiv i begynnelsen av juli. Foto: MAXIM SHIPENKOV / EPA / NTB

Ifølge Ukraina selv klarte angrepet å ta ut ett bombefly av typen Tu-22.

– Vi vet ikke om de har truffet et av flyene som er operative. Det kommer an på hvordan målstyringen har vært på dronen. Hvis de ikke har truffet et operativt fly, men et delefly, så er konsekvensen mindre for russerne, sier Tom Røseth, og fortsetter:

– Likevel er det pinlig for dem at Ukraina klarer å slå ut et fly på en base som nå har rundt ⅓ av den russiske kapasiteten på strategiske langtrekkende bombefly. Den militære konsekvensen er at det knapt finnes flybaser i europeisk Russland som kan føles trygge. Det gjør at de må flytte fly østover, skifte operasjonsmønster, og bli mindre uforutsigbare.