Etikkrådet om Palestina: Åpner for flere utelukkelser fra Oljefondet

Situasjonen i de okkuperte palestinske områdene har endret seg, skriver Etikkrådet i et brev til regjeringen.

Regjeringen ba i sommer Etikkrådet om en redegjørelse om oppfølgingen av selskaper med aktivitet i okkuperte palestinske områder.

Nå har Etikkrådet svart i form av et brev til Finansdepartementet.

Rådet følger utviklingen i Midtøsten tett, og utelukker ikke at flere selskaper med aktivitet knyttet til okkuperte områder kan bli utelukket fra Oljefondet.

«I lys av utviklingen både i normgrunnlaget og i situasjonen i de okkuperte palestinske områdene, mener Etikkrådet at de etiske retningslinjene gir grunnlag for å utelukke noen flere selskaper fra Statens pensjonsfond utland utover de som allerede er utelukket», skriver Etikkrådet i brevet.

«Her, som ellers, vil Etikkrådet gjøre konkrete vurderinger av hvert enkelt selskaps tilknytning til de pågående normbruddene og risiko for å bidra til fremtidige normbrudd», skriver de.

Det er Norges Banks hovedstyre som avgjør om selskaper skal utestenges, basert på råd fra Etikkrådet.

Brevet er underskrevet av Etikkrådets leder, tidligere Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg.

Etikkrådet gir råd til Norges Banks hovedstyre om hvilke selskaper som bør utelukkes fra Oljefondet. Dette er lederen for Etikkrådet, tidligere Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

E24 har spurt Etikkrådet om det kan bli mange nye utestengelser, og har fått svar fra Brandtzæg via epost.

– Vi kan ikke tallfeste dette nærmere. Etikkrådet sitter ikke med en ferdig liste over hvilke selskaper som er aktuelle. Det er et pågående og kontinuerlig arbeid å utrede disse sakene, sier Brandtzæg.

Skjerpet krav til aktsomhet

I brevet påpeker Etikkrådet at forventningene til selskaper rundt alvorlige normbrudd har blitt tydeligere over tid.

«Det er nå også veletablert at kravet til selskapers aktsomhet skjerpes når de risikerer å medvirke til svært grove normbrudd, slik tilfellet kan være i konfliktsituasjoner», skriver Etikkrådet.

Det har vært en rekke protester mot Oljefondets investeringer knyttet til Palestina, her utenfor Norges Bank i forbindelse med rentemøtet i mai. Foto: Asgeir Aga Nilsen

I årsmeldingen for 2023 påpekte Etikkrådet at det i høy grad er skjønnsmessig hvor terskelen for utelukkelser bør ligge, og at terskelen kan påvirkes hvis alvoret i normbruddene øker.

Konfliktnivået på Vestbredden har eskalert, påpeker rådet i brevet til Finansdepartementet.

«Det gjelder særlig etter at Hamas angrep Israel 7. oktober i fjor, men trenden var tydelig også før dette. Det er da naturlig at Etikkrådet prioriterer arbeidet med selskaper med virksomhet i tilknytning til Vestbredden høyere», skriver rådet.

Bredere gjennomgang av Vestbredden

Etikkrådet har lenge fulgt med på virksomhet i de okkuperte områdene på Vestbredden, og mener at israelske bosetninger der er ulovlige.

Ni selskaper er så langt utelukket fra Oljefondet fordi de har virksomhet i okkuperte områder.

Etikkrådet opplyser at det i år har anbefalt å utelukke enda ett selskap med aktivitet knyttet til de okkuperte områdene. Det kommer ikke frem hvilket.

«Med utgangspunkt i den folkerettslige avklaringen av Israels okkupasjon av Vestbredden i år har Etikkrådet nå satt i verk en bredere gjennomgang av selskaper i fondets portefølje med tilknytning til selve okkupasjonen og av selskaper med ulik tilknytning til bosetningene», skriver Etikkrådet.

Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag kom med en rådgivende rettsuttalelse 19. juli i år. Domstolen slår fast at Israels okkupasjon, bosetningspolitikk og bruk av naturressursene er i strid med folkeretten.

Etter uttalelsen vurderer Etikkrådet om de bør anbefale å utelukke selskaper med mindre direkte tilknytning til normbruddene enn tidligere.

«Føringene som kan utledes fra ICJs uttalelse fra juli i år tilsier at omfanget av utelukkelser av selskaper med forbindelse til Vestbredden etter hvert kan forventes å øke noe», skriver Etikkrådet i brevet.

Har gjennomgått våpenselskaper

Etikkrådet har gjort nye vurderinger etter Israels krigføring i Gaza i kjølvannet av Hamas-angrepet i fjor, særlig av våpenprodusenter.

Men ifølge Etikkrådets leder ligger det ikke an til mange råd om utestenginger av denne typen selskaper.

– Slik det ligger an nå, ser omfanget av utelukkelser på dette grunnlaget ut til å bli svært begrenset, men også dette er et pågående og kontinuerlig utredningsarbeid, sier Brandtzæg.

I brevet peker Etikkrådet på at en rekke våpenprodusenter uansett er utelukket fra fondet fordi de produserer produkter som er utelukket, som klasevåpen eller kjernevåpen.

Utenrikspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes i Rødt. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Altfor lite

– Dette er et skritt i riktig retning, men det er altfor lite, sier utenrikspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes i Rødt i et sitat sendt på e-post til E24.

– Norge har en plikt til å forhindre et folkemord på palestinerne, og situasjonen i de palestinske områdene er prekær, sier han.

Både SV og Rødt har krevd at Oljefondet skal kvitte seg med våpenprodusenter.

– Det er hult når regjeringen fremstiller seg som palestinernes venn samtidig som oljefondet har milliardinvesteringer i Israel og i selskaper som forsyner landets krigsmaskineri med våpen. Regjeringen må våkne og innføre sanksjoner mot Israel og trekke Oljefondet helt ut, sier Moxnes.

– Legges merke til i markedet

Etikkrådet understreker at det gjør grundige undersøkelser, fordi utelukkelsene av selskaper har store konsekvenser.

«Utelukkelser fra fondet legges merke til i markedet, av andre stater og av sivilsamfunnsorganisasjoner, og kan ha konsekvenser både for selskapene det gjelder og for fondets omdømme», skriver Etikkrådet.

Dette stiller særlige krav til etterrettelighet og grundighet i arbeidet, mener de.

«Fondets posisjon gjør også at aktører fra inn- og utland arbeider for å påvirke rådets konklusjoner, særlig i saker som har stor synlighet eller kan utnyttes til å øve politisk press», skriver rådet.

«Etikkrådet anser at grundighet og konsistens i arbeidet er den beste måten å redusere risiko knyttet til den etiske forvaltningen av fondet», legger rådet til.