En god dag for kundene

Foto: Siv Dolmen / Foto: Siv Dolmen

Konkurransetilsynet slår ned på prisjegerne. Men hva betyr det i praksis?

Dette er en kommentar

«Sterk konkurranse i markedet krever at vi alltid er oppdatert på konkurrentenes priser. Nå søker vi PRISJEGERE, som med sin kløkt og nøyaktighet bidrar til at Rema 1000 leverer de billigste dagligvarene til våre kunder hver eneste dag.»

Slik er det beskrevet i en utløpt stillingsannonse fra en de tre gigantene som dominerer markedet for dine og mine dagligvarer. Norgesgruppen, Coop og Rema har 95 prosent av dagligvaremarkedet.

Samarbeid om prisjegerne er kjernen i saken fra Konkurransetilsynet, som i dag varslet milliardbøter (overtredelsesgebyr): 1,3 milliarder kroner til Coop, 2,3 milliarder kroner til Norgesgruppen og 1,3 milliarder kroner til Rema.

En prisjeger skal «sjekke priser på produkter i våre konkurrenters butikker», som det står i stillingsannonsen.

De er over alt, «bevæpnet» med skannere, og de er ute i butikkene akkurat nå.

De tre store har sjekket hverandres priser flere ganger om dagen.

Å sjekke hverandres priser er i utgangspunktet greit. Noe av poenget med konkurranse er at hvis én setter prisen ned, følger de andre etter – og da blir det billigere for deg og meg.

Men, mener Konkurransetilsynet, prisjegervirksomheten er så omfattende at det snarere kan svekke konkurransen. Poenget med å sette ned priser er å vinne kunder, men hvis alle følger veldig raskt etter, er det lite å vinne. Da vil kjedene være mer forsiktige med å sette ned prisen, mener tilsynet. Tilsvarende kan det være enklere for å kjedene å holde noen priser høye.

Det er også et sentralt poeng at kjedene samarbeider. De har i praksis laget noen felles kjøreregler for prisjegerne sine.

Kort sagt: Konkurransen blir svakere og kundene betaler litt mer enn de ellers ville gjort.

Dagens milliardbøter er ikke full pott for Konkurransetilsynet. I vår måtte de legge vekk den mer alvorlige anklagen om at kjedene samarbeidet med fordi de ville begrense konkurransen. Den gang var bøtene på 21 milliarder kroner.
I stedet mener tilsynet nå at konsekvensen er svakere konkurranse, uten at kjedene eksplisitt har samarbeidet for med det som formål.

Kjedene har ingen planer om å gi opp sine jegere og skannere uten kamp. Den største av de tre store, Norgesgruppen, har allerede varslet at de vil forfølge saken videre i rettssystemet hvis de også taper i KonkurranseklagenemndaKonkurranseklagenemndaKonkurranseklagenemnda er klageinstans for alle vedtak som Konkurransetilsynet fatter unntatt vedtak etter pristiltaksloven. Kilde: Konkurranseklagenemnda.

Hos dagligvarekjempene mumles det om at Konkurransetilsynet har latt det gå prestisje i saken. De har brukt masse tid og ressurser på noe som ikke vil bedre konkurransen.

Det er dessuten en viss forvirring: Konkurransetilsynet har sagt at praksisen må opphøre fra i dag, men hva betyr det? Blir det helt slutt på prisjegere, eller er det bare omfanget og samarbeidet som er problemet?

Selve vedtaket fra Konkurransetilsynet skal være på over 500 sider og er unntatt offentlighet. Men heller ikke der er svarene tydelige, hevdes det.

Kampen fortsetter. For det står milliarder på spill.

For kundene er det likevel en god dag.

Vi skal være glade for at noen vokter over konkurransen. Helt fra økonomen Adam SmithsAdam SmithsEn skotsk filosof og økonom som ofte regnes som markedsøkonomiens far etter at han ga ut boken Wealth of Nations i 1776. tid på 1700-tallet, har man visst at den jobben ikke kan overlates til markedsaktørene selv.