DNB snart halvveis til målet om 1.500 grønne milliarder: – Tar lengre tid i Norge

Storbanken har skaffet 645 milliarder til det grønne skiftet. Men i Norge går det tråere.

Konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen. Foto: Annika Byrde / NTB

– Vi ser at det er høyere aktivitet utenfor Norge enn i Norge, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen til E24.

Tilbake i 2021 satt storbanken DNB seg mål om å bidra til finansiering på 1.500 milliarder kroner innen «bærekraftig omstilling» frem mot 2030.

Det er inkludert lån fra banken og tilrettelegging for kundenes innhenting av aksjekapital og lån i markedet.

– Vi har skaffet til veie rundt 645 milliarder til nå gjennom ulike kanaler og til ulike typer aktiviteter, sier Braathen.

E24 møter DNB-sjefen på energimessen ONS i Stavanger.

Braathen sier at over halvparten av finansieringen DNB har skaffet har gått internasjonalt.

Ifølge DNBs tall har den største andelen av finansieringen, 18 prosent, gått til Sverige. Noen av de andre store regionene er Nord-Amerika med en andel på åtte prosent og Sør-Amerika med fire prosent.

Summen på 645 milliarder inkluderer blant annet tilrettelegging av kapital, grønne garantier og lån.

– Vi jobber både i Australia, Chile og USA med ulike typer fornybar energi og lagringsmuligheter og andre initiativer, mens jeg opplever at det tar lengre tid i Norge før prosjektene kommer i gang, sier Braathen.

– Har blitt vanskelig

Hun trekker frem flere mulige årsaker.

– Det er ikke mangel på kapital. For kapitalen, i det korte bildet, er absolutt tilgjengelig.

– Diskusjonen rundt noen av de tingene det går raskere å sette i gang, som landvind, har blitt vanskelig politisk fordi folk ikke har lyst til å ha prosjektene tett på seg.

Braathen trekker også frem at det har blitt vanskeligere økonomisk for enkelte prosjekter.

– Det har vært inflasjon, høyere rente. Og Norge har snakket mye om og jobbet med flytende havvind, og det har blitt vanskeligere en periode.

– De ordentlig store initiativene, som i hovedsak handler om å få ny kapasitet i ren energi tilgjengelig for å kunne elektrifisere mer av industrien, har latt vente på seg, sier Braathen.

Norske selskaper har de siste årene skrinlagt en rekke ambisiøse og kostbare klimaplaner.

Braathen kaller omstillingen et maraton og ikke en sprint.

-Jeg tror flere har sett at dette er vanskeligere å få til enn det man kanskje først erkjente. Temaer som sikkerhet og rimelig energi har kommet sterkt opp i debatten.

– Ikke lenger like lønnsomme

Leder for energi i DNB Katrine Kleppan Blystad istemmer Braathen.

– Prosjekter som var levedyktige før og under pandemien er ikke lenger like lønnsomme. Investorene bruker kalkulatoren og satser penger der avkastningen er best.

Katrine Kleppan Blystad er leder for energiavdelingen i DNB. Foto: Malene Emilie Rustad / E24

Hun mener likevel at DNB er godt på vei i forhold til den store investeringspakken på 1.500 milliarder.

– Vi skulle veldig gjerne gjort mer i Norge, men vi ser at det er mer fart internasjonalt.

Motstand mot vindkraft og at naturvern generelt har kommet høyere opp på agendaen i Norge og gjør det vanskelig å investere i fornybar energi, mener Blystad. Hun er bekymret for manglende nye kraftprosjekter.

Spesielt i USA mener energisjefen at det er lagt opp til å enkelt investere i grønne prosjekter.

– Det er velprøvde teknologier og strukturene gjør det enkelt for banker å investere. Det er et lokomotiv som kjører.

Ser grønn brems

Finansdirektør Torgrim Reitan i Equinor mener takten i energiomstillingen har endret seg. Nå bremser omstillingen, mener han.

– Det er flere ting som spiller inn. Kostnadene har økt ganske betydelig. Det er drevet av inflasjon, av problemer i leverandørkjedene og av økte rentenivå.

– Det gjør at kostnadene har økt ganske betydelig i mange av disse prosjektene, sier han.

Ifølge Stavanger Aftenblad trekker nå Equinor i bremsen på fornybarprosjekter. Det betyr at prosjekter legges på hyllen og det vurderes lavere bemanning.

De siste årene har sentralbankene verden rundt satt rentene kraftig opp for å bekjempe galopperende prisvekst. Det skjedde etter en periode der rentene var historisk lave.

– Vi kommer fra en periode med gratis penger egentlig, til at nå koster det penger. Mange av prosjektene skal belånes, så det har blitt ganske mye dyrere, sier Reitan.

– Lønnsomheten er under press, sier han.

Reitan peker på at energisikkerhet og energikostnader også har blitt temaer på energifeltet, mens omstillingen var det store temaet for noen år siden.

– Vi ser at trykket rundt transisjonen er mindre og at appetitten på olje og gass er større. Derfor ser vi at takten er i ferd med å slakkes av.