DNB-sjefen frykter ikke Trump

Utsikter til økt proteksjonisme og usikkerhet om Donald Trump vinner valget i USA skremmer ikke DNB-sjef Kjerstin Braathen. Men det kan gi høyere prisvekst og utsette rentekutt.

Konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB mener norske banker er solide uansett hva som skjer etter valget i USA. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Generelt er den geopolitiske usikkerheten i verden veldig mye større enn det vi er vant til, og det må vi venne oss til. Akkurat nå er presidentvalget i USA det dominerende elementet på kort sikt, og det vil få konsekvenser på lengre sikt.

Det sier konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB. Hun understreker at USA ikke står bak den eneste usikkerheten i det geopolitiske bildet nå.

– Det er jo hele situasjonen med USA og Kina, og selvfølgelig Russlands invasjon av Ukraina, og konflikten i Midtøsten. Dessuten bekreftet valget i Europa tidligere i år den polariseringen som er på gang.

– Men om vi ser på det amerikanske presidentvalget spesielt, er det bred enighet blant økonomene om at hvis Trump vinner valget, så går inflasjonen opp, og da er det en risiko for at renten ikke vil settes ned like fort som mange håper på nå. Det handler om en mer proteksjonistisk tilnærmingproteksjonistisk tilnærmingEn politisk strategi som fokuserer på å beskytte et lands egne næringer fra utenlandsk konkurranse. med tollbarrierertollbarriererSkatter eller avgifter som legges på varer som importeres til et land, som en del av en proteksjonistisk politikk. og mindre internasjonalt samarbeid. Det er ett spenningsmoment.

– Og så er det det forsvarsrelaterte, med usikkerheten knyttet til NATO og en handelsutvikling som kommer til å skape reaksjoner i markedene.

– Mest solid i verden

Braathen er likevel ikke bekymret for følgene for norske banker og bankkunder, om Trump vinner over demokratenes kandidat Kamala Harris i valget i USA 5. november.

– Norske banker er de mest solide i Europa, hvis ikke i verden. Norge klarer seg. Det er ingen grunn til bekymring for ustabilitet.

For å illustrere hvilke følger usikkerhet kan få for økonomien, trekker hun frem den korte tiden Liz Truss satt som statsminister i Storbritannia.

– Hun mistet disiplinen på den økonomiske styringen; markedet sa at «dette tror vi ikke på», rentene gikk i været og en rekke selskaper måtte selge seg ut av sine posisjoner. Det fikk ringvirkninger og påførte både bedrifter og investorer smerte og tap.

Et annet eksempel så vi i fjor våres da kollapsen av én nisjebank i California førte til uro for banker over hele verden.

– De hadde en forretningsmodell som gikk ut på at renten skulle være lav til enhver tid.

Dette har vi overhodet ikke i Norge, forsikrer Braathen.

– Vi har robuste og lønnsomme banker. Begge deler er veldig viktig for at vi skal være i posisjon til å både støtte norske bedrifter og at det bygges nye næringer for å videreføre det velferdssamfunnet vi ønsker oss fremover. Men det krever at vi forholder oss aktivt til og er bevisst på viktigheten av å ha sterke norske banker og at vi har den tilliten i samfunnet.

Svak krone som stabilisator

Banksjefen mener likevel det ikke er noen grunn til å lene seg helt tilbake for norske banker og reguleringsmyndigheter.

Den svake kronen illustrerer dette.

– Norge ses fortsatt på som et trygt sted, men valutaen vår og kurssvingningene reflekterer at vi er en liten økonomi og da klarer vi ikke å skjerme oss for uroen som skjer andre steder, sier Braathen og legger til:

– Hvis vi trekker litt lengre linjer, har Norge gått fra å ha én dominerende næring i olje- og gassindustrien og generelt god produktivitetsvekst, til en forventningen om at denne næringen skal bli mindre. Samtidig faller produktivitetsveksten.

– Med dette som bakteppe, fungerer valutaen som den skal. Den er faktisk en stabilisator. Men man trenger ikke være redd for at noe går i stykker i Norge.

– Vi er på et godt sted

DNB leverte solide kvartalstall i juli, med høyere overskudd enn det analytikerne hadde ventet på forhånd. Da kunne Braathen rapportere om et stemningsskifte gjennom andre kvartal, med økende aktivitet på tvers av bankens virksomhetsområder.

I løpet av sommeren og tidlig høst har det gått videre i samme retning.

– Det har kommet inflasjonstall som var lavere enn det Norges Bank har i sine prognoser, det har vært et bra lønnsoppgjør og generell god aktivitet i økonomien. Nå har vi jo en diskusjon om når det første rentekuttet kommer, men det er uansett nærmere nå enn i vinter.

Ser utfordringer som må løses

Helt i begynnelsen av august fikk børsene verden over en kalddusj.

– Næringslivet er ikke nervøst, men kapitalmarkedet er nervøst. Det skal små bevegelser til før det skaper en reaksjon. Men norsk næringsliv er ikke nervøse her. Tvert imot så vi flere norske bedrifter som utnyttet situasjonen ved å sikre renten, de benyttet vinduet som oppsto til å låse inn lavere rentekostnader.

– Vi venter en opptur for norsk økonomi, ikke en voldsom rekyl, men vi er på et godt sted og bedriftene er optimistiske og ser lysere på fremtiden.

Tidligere denne månedene kom Perspektivmeldingen hvor finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte regjeringens anslag på statens fremtidige inntekter og utgifter. Kort oppsummert vokser utgiftene mer enn inntektene.

– Observasjonene vi gjør oss, om vi skal ta de litt lengre brillene på, gir oss grunn til bekymring og det er en del utfordringer som må løses. Det er nå vi må legge premissene for hvordan dette samfunnet og velferdsmodellen skal utvikle seg. Vi trenger mer investeringer for å bygge opp nye næringer.

Lavere tillit mellom politikerne og næringsliv

E24 møter Braathen i Arendalsuka hvor hun blant annet deltok i panelsamtaler som handlet om hvordan Norge kan tiltrekke seg utenlandsk kapital.

Dette er et tema som også er aktuelt ellers i Europa.

– Det jobbes på flere fronter. Kapitalmarkedene jobber for å gjøre seg mer attraktive. Der har svenskene fått det til, det handler om økosystemet de har bygget opp fra startup- og venture, til børsnoterte selskaper. Det handler om gode rammebetingelser som gjør at de siste ti årene har flere selskaper gått på børs i Sverige enn i Tyskland, Frankrike og Nederland til sammen.

I EU jobbes det nå med hvordan man kan samordne og komme videre med en kapitalmarkedsunion for å gjøre det mer attraktivt og mer likt å investere på tvers av landegrensene.

Som EØS-medlem vil Norge merke konsekvensene av dette arbeidet.

– Vi har nok et større skifte foran oss fordi olje og gass skal bidra mindre fremover, og derfor har finanssektoren en viktig rolle i det å gjøre bidra til at kapital finner veien til Norge. Vi må gjøre det attraktivt å investere i Norge, det må være forutsigbare rammebetingelser og gode prosjekter.

– Etter at Regjeringen lanserte den såkalte lakseskatten ble den beskyldt for at vi i Norge ikke har forutsigbare rammebetingelser og at dette gjør det uattraktivt for utenlandske investorer å plassere penger i Norge. Er dette et inntrykk som fortsatt er gjeldende der ute?

– Det er klart at mange vil nok si, og det er nok et faktum også, at det har vært mindre forutsigbarhet noen år. Men mer enn å peke på et spesifikt element, så er vi litt bekymret for at vi opplever et lavere tillitsforhold mellom næringsliv og politikere. Vi opplever at dette er ganske gjennomgående, fra de helt små selskapene, til de mellomstore og de helt store.

Om dette er riktig eller galt, mener Braathen er sideordnet.

– Så lenge det for næringslivet oppleves sånn. Vi jobber jo mye med næringer innen fornybarsektoren, og nå jobber vi mer med prosjekter og initiativer utenfor Norge enn i Norge, fordi det er færre prosjekter i Norge.

– Er inntrykket at alt blir bedre om det kommer en ny regjering ved neste valg?

– Det kan ikke jeg svare på, og det er sikkert flere, men ingen enkle svar på, og det er sikkert en kombinasjon av fakta og persepsjon. Men det er klart: Det er fortsatt få nye lisenser som lyses ut i markedet, vi har få flaggskip-prosjekter å vise til i Norge. Og det har blitt tøffere i oppstarts- og vekstklustere fordi deler av den knappe kapitalen som var der, har forsvunnet ut av markedet.

– Vi trenger forutsigbarhet og dialog. Tillit er lett å ødelegge, men vanskelig å bygge.