DNB Markets: Trump kan gi rentesjokk

Banken mener at de økonomiske utsiktene for USA og resten av verden avhenger av hvem som vinner presidentvalget på november.

Om Donald Trump får innta Det hvite hus kan det gå ut over Den amerikanske sentralbankens evne til å kutte renten. Foto: Rebecca Cook / Reuters / NTB

Hvis tidligere president Donald Trump vinner presidentvalget i november, forventer DNB Markets en intensivert handelskrig som vil føre til høyere inflasjon i USA.

Det skriver banken i halvårsrapporten Economic Outlook, hvor de kommer med oppdaterte prognoser for norsk og internasjonal økonomi.

– Det viktigste årsaken til det er at vi venter mer bruk av tolltariffer under Trump, som vil være med på å løfte prisene. Høyere inflasjon vil bidra til at renten blir liggende på et høyere nivå, sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets.

Trump har tidligere foreslått å øke tollsatsene med 10 prosentpoeng på varer generelt, og med 60 prosentpoeng eller mer på varer fra Kina. Dette vil gi dyrere forbruksvarer.

Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets. Foto: Stig B. Fiksdal

Aamdal sier at det vil bli tydelige effekter av økte tolltariffer også i Europa, og begrense den økonomiske veksten på kontinentet, men på et atskillig lavere nivå.

– Vi tror ikke effektene for Norge blir veldig store, men det avhenger selvfølgelig hvordan handelskrigen utvikler seg. Om det blir USA og Europa mot Kina, eller om det hovedsakelig vil dreie seg om USA og Kina, vil spille en rolle, sier han.

Dersom Kamala Harris derimot stikker av med seieren, og blir USAs første kvinnelige president, venter DNB Markets at styringsrenten vil ende 0,5 prosentpoeng lavere.

– Harris har ikke gitt den type signaler om å heve tolltariffene. Det i seg selv vil hindre at prisene stiger like mye, sier Aamdal.

Tror ikke på resesjon

Han legger til at innvandringspolitikken som blir ført etter presidentvalget også kan påvirke rentesettingen i USA. Trump vil sannsynligvis legge seg på en strengere linje enn Harris i slike spørsmål.

– Hvis det blir en oppbremsing i innvandringen, kan det legge press på lønnsnivået. Slik som arbeidsinnvandringen er nå, er den med på å holde lønnsveksten i sjakk, sier DNB-økonomen.

Styringsrenten i USA ligger i dag i intervallet 5,25 – 5,50 prosent, noe den har gjort siden juli i fjor. DNB Markets venter at Fed vil kutte renten seks ganger fra og med det kommende rentemøtet i september, ned til 3,75 – 4,00 prosent innen mai 2025.

Dersom Harris vinner valget, tror DNB Markets at renten kan kuttes ned til tintervallet 3,25 – 3,5 prosent.

Markedet venter at USAs sentralbanksjef Jerome Powell skal kutte renten på kommende rentemøte i september. Foto: Kevin Mohatt / Reuters / NTB

DNB Markets har ikke tro på noen resesjon i USA med det første, selv om det ikke kan utelukkes. For et par uker siden skapte arbeidsmarkedstall resesjonsfrykt i markedene, som igjen førte til stor børsuro over hele verden.

Kyrre Aamdal trekker frem at såkalte Sahm RuleSahm RuleResesjonsindikatoren Sahm Rule signaliserer starten på en resesjon dersom gjennomsnittet av arbeidsledigheten de siste tre månedene stiger med 0,5 prosentpoeng eller mer i forhold til det laveste nivået de siste 12 månedene. har fått mye oppmerksomhet i etterkant.

– Regelen har slått inn, men det er samtidig ingen andre indikatorer tyder på at økonomien har gått inn i en resesjon, eller er i ferd med å gjøre det. Slik vi vurderer det nå, så ser det ut som vi får en pen og pyntelig landing i USA.

Ingen unormalt svak krone

For Norge sin del venter DNB Markets økt vekst i fastlandsøkonomien i andre kvartal, etter svakere vekst i starten av året.

– Vi forventer en flat utvikling i investeringene, lav og stabil arbeidsledighet. I en periode der vi ser at aktiviteten er tilbake, vil etter hvert lavere renter gjennom neste år bidra i samme retning, slik at etterspørselen svinger litt opp, sier Aamdal.

DNB Markets venter at det første rentekuttet kommer i mars neste år, før den gradvis kuttes ned til 3,25 prosent i september 2026.

DNB markets venter at dette vil gi den norske kronen vil få noe begrenset medvind på kort sikt, ettersom andre sentralbanker begynner å kutte renten. Lengre frem i tid ser banken flere strukturelle faktorer som tynger kronen, og holder den norske valutaen på en nivå på 12 mot euroen.

– Vi tror ikke at kronen er unormalt svak der den ligger nå. Ser man eksport og import i sammenheng, så tyder det ikke på noen stor ubalanse i økonomien. Nordmenn sitt forbruk i utlandet holder seg også på et stabilt nivå, sier Aamdal.

DNB Markets trekker frem i rapporten at svekkelsen av kronen det siste tiåret, etter oljekrisen i 2014–2015, har vært nødvendig for å opprettholde konkurranseevnen mot utlandet. Dette på grunn av at lønnsveksten i Norge oversteg lønnsveksten hos handelspartnerne våret i tiåret før.

– Vi har tapt kostnadsmessig konkurranseevne, noe som har blitt rettet opp gjennom kronekursen, sier Aamdal.