45.000 mennesker jobber gratis og utøverne får ikke en krone. Samtidig strømmer milliardene inn. Noe skurrer i OL-industrien.
tirsdag 6. august kl. 12:58De grønnkledde hjelperne med «Paris 2024»-logo er overalt her i kjærlighetens by. De tegner, forklarer, geleider.
Det er frivilllige som får logistikken til det gigantiske maskineriet til å gå rundt.
På vei inn til det spektakulære sandvolleyanlegget ved Eiffeltårnet, er det flust med folk parat til å oppklare hva det måtte være.
Men de får ikke en krone for innsatsen.
Snarere tvert imot. De frivillige i Paris, og da snakker vi om 30.000 i OL og 15.000 i Paralympics, må til og med bekoste transport og bosted selv.
Systemet hadde kanskje vært til å forstå dersom de olympiske leker fortsatt var amatørenes lekegrind, slik kongstanken en gang var.
Men dagens OL er en milliardbusiness, drevet frem av lukrative tv-avtaler. I forrige fireårssyklus skal 80 milliarder ha strømmet inn. IOC bader i penger.
Da er det smålig og grådig å basere forretningsmodellen på at så mange bare skal gi bort tiden sin til det olympiske systemet.
Hele opplegget er designet slik at andre enn IOC tar risikoen, mens organisasjonen kontrollerer godene. Historien er full av vertsbyer som har sittet igjen med en økonomisk oppvask når festen er over.
Også selve hovedpersonene i OL, de som er forutsetningen for at lekene lar seg gjennomføre, er like ubetalte som de frivillige.
Noen utøvere er mangemillionærer, men mange sliter med å ha råd til å holde på. Da er det en merkelig utnyttelse at de ikke honoreres ordentlig for å være med. Medaljevinnere i friidrett er det eneste unntaket.
Det er jo de aktive OL handler om, ikke ledere eller organisasjonen bak. I tiden lekene arrangeres må dessuten utøverne langt på vei gi sine egne sponsorer en kald skulder, slik at de offisielle olympiske samarbeidspartnerne ikke skal overskygges.
Det er ikke rart at det har begynt å murre i utøverorganisasjonen Global Athlete. Argumentet om at IOC putter 90 prosent av pengene tilbake til idretten gjennom forbundene, er ingen god grunn til å la være å la alle som kvalifiserer seg få en bit av den enorme kaken.
Hvordan milliardene konkret fordeles i det olympiske økosystemet, er det heller ikke all verdens åpenhet rundt.
Enda mer spesielt blir det hele at begrepet «frivillig» også benyttes om medlemmene i Den internasjonale olympiske komité. De er i tilfelle frivillige på en helt annen måte.
Når IOC-medlemmer som Kristin Kloster Aasen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen er på plass under lekene, får de 5000 kroner døgnet og innlosjering på luksushotell. Ifølge internasjonal presse har IOC betalt 262 millioner kroner for å leie hele det eksklusive Hôtel du Collectionneur i hjertet av Paris.
Også president Thomas Bach defineres som frivillig.
Helt frivillig mottar han 3,6 millioner i årslønn og får dekket en skatteregning i millionklassen.
Det er noe snodig over at Anders Mol og Christian Sørum får null og niks for jobben de gjør på sandvolleybanen, mens IOC-toppene honoreres så godt.
Hva tenker du?Hva synes du om pengefordelingen i OL?aStas å være frivillig uansett. Får opplevelser for livet.bRen utnyttelse av tusenvis av folk. Burde fått lønn for strevet.cDet er altfor mye penger i OL-systemet.Tidligere har Norges idrettsforbund gått ut med tall om at halvparten av de norske stipendutøverne har en inntekt under EUs fattigdomsgrense.
Både idrettspresidenten og toppidrettssjefen har appellert til norske politikere om å få hjelp.
Kanskje de heller skulle bruke kreftene på mer rettferdig fordeling innad i den olympiske familien de er del av?
Les også
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. PS! Som en del av et redaksjonelt samarbeid med Warner Bros. opplyser VG i alle OL-saker at man kan se alt av OL på strømmetjenesten Max.