Den grønne karavanen går saktere

BATTERI: Banner for batteriselskapet Freyr utenfor New York Stock Exchange i 2021. Foto: Mark Lennihan / AP / NTB

Batterifabrikker er gått forbi abort som det mest betente temaet i familieselskaper.

Dette er en kommentar

Spol noen år tilbake:

I 2015 hadde verden blitt enig om Paris-avtalen. Klimakampen var på offensiven. Politiske partiene måtte pusse sin grønne profil i kampen om velgerne. Markedet svarte med å måke penger inn i grønne prosjekter.

Det var ikke uvanlig å høre at næringslivet var mer fremoverlent enn politikerne i klimasaken.

Så snudde det.

Klimaendringene fortsetter, men noe av luften gikk ut av den grønne boblen.

På ONS i Stavanger – oljemessen som i pakt med tiden er blitt en energimesse – står fortsatt aktivister og roper om grønnvasking i de store selskapene. Samtidig straffes Equinor brutalt av markedet, trolig fordi de satser for mye på grønne prosjekter.

Det er flere årsaker til at luften siver ut:

• Grønne satsinger har vist seg å være mer kompliserte og dyrere enn forutsatt. Flere prosjekter utsettes eller skrinlegges. Akers grønne verdier har kollapset. Mye har gått for fort i svingene, som det svenske gigantprosjektet Northvolt.
• Det er større usikkerhet rundt politikernes vilje til å følge opp klimapolitikken med reguleringer og nye subsidier. Det var lettere å sette ambisiøse mål enn å følge dem opp.
• Penger er blitt markant dyrere fordi renten har gått opp. Det gjør grønne prosjekter som kanskje kan gi god inntjening i fremtiden, mindre attraktive nå.
• Den grønne bølgen i markedet hadde dessuten preg av å være en klassisk hype eller boble, forsterket av «dyrisk drivkraft» [animal spirits], som John Maynard Keynes beskrev de følelsesmessige sidene av markedet.
• Geopolitisk uro, og særlig invasjonen av Ukraina, har dunket inn hvor avhengig verden er av olje- og gass.

I tillegg kommer økt folkelig motstand. Kampen mot dyr klimapolitikk er blitt en viktig sak for høyrepartier over hele Europa. Også deler av venstrefløyen har gjort seg til motstandere av ny energiutbyggin, som Rødt i Norge.

«Det er trumpismen satt i system», sa Åslaug Haga i Fornybar Norge til E24 nylig.

Utsagnet er typisk for den nye klimadebatten. Motstanderne av utbygging er populistiske Trump-kloner, mens tilhengerne males opp som subsidiehungrige instrumenter for storkapitalen.

Grønn batteriproduksjon har tatt plass ved siden av abort, transrettigheter og innvandring som en av de mest betente diskusjonene du kan ha i et familieselskap.

ARENDAL: Offisiell åpning av Morrows batterifabrikk i Arendal med statsminister Jonas Gahr Støre til stede. Morrow Batteries AS er et norsk foretak som ble etablert i 2014 for å produsere bilbatterier til elbiler. Støre la i september 2022 ned grunnsteinen for det første byggetrinnet på Morrows batterifabrikk i Arendal. Foto: Heiko Junge / NTB

«Hundene bjeffer, men karavanen ruller videre», pleier en bekjent som var i det rødgrønne regjeringsapparatet å si. Men nå går det sakte fremover for den grønne karavanen.

Det kan minne litt om dotcom-boblen rundt årtusenskiftet, mener en ringrev i norsk næringsliv som deltar på ONS.

Markedet og offentligheten ble grepet av eufori rundt alle mulighetene i det nye, spennende Internettet. Pengene strømmet til. Selskaper med store planer raket inn, selv om de var milevis unna å tjene sin første dollar.

Kræsjet var spektakulært.

Det grønne fallet har ikke vært like massivt eller brått, men det er liten tvil om at pendelen har svingt.

Allikevel er det et visst håp i sammenligningen med IT-boblen. Internett ble jo ikke borte. Utallige selskaper endte på skraphaugen, men i kjølvannet av kræsjet vokste også de gigantene frem som i dag er blant verdens største og mest lønnsomme selskaper.

Teknologiutviklingen i de grønne bransjene fortsetter like fullt. Det er ikke uten grunn at land som Kina satser tungt på det grønne industriracet.

Og uansett hva politikere og markedet gjør, fortsetter klimaendringene med uforminsket styrke.